Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

=== Kampene ved Vjazma og Brjansk ===
==== Taktisk tysk seier ====
Nær Vjazma ble den sovjetiske fronten raskt gjennombrutt av de mobile tyske styrkene som fant og utnyttet de svakeste punktene i forsvarslinjen. Fire sovjetiske arméer (19, 20, 24 og 32. armé) ble innesperret i en stor lomme vest for byen. På tross av at de var omringet overga ikke de sovjetiske styrkene seg, og kampene rundt lommen var harde. Wehrmacht måtte sette inn 28 divisjoner for å eliminere de sovjetiske omringede arméene, styrker som tyskerne hadde sterkt behov for ved den videre offensiven mot Moskva. 

Kampene i lommen gjorde at restene av den sovjetiske sentralfronten kunne trekke seg tilbake og konsolidere forsvarslinjene ved Mozjajsk. Troppene i lommen ble heller ikke fullstendig nedkjempet, da grupper av soldater i størrelse fra [[tropp]] opp til divisjon klarte å trenge gjennom den tyske ringen og slutte seg til de sovjetiske forsvarerne av Moskva. Den sovjetiske motstanden ved Vjazma ga også sovjetledelsen tid til å få frem forsterkninger til de fire arméene som forsvarte fremrykkningsaksen mot Moskva (den 5, 16, 43. og 49. armé) og å transportere tre rifle- og to tankdivisjoner fra den asiatiske delen av Sovjet. 

Sør ved Brjansk var den innledende sovjetiske motstanden ikke særlig sterkere enn ved Vjazma. Den andre tyske pansergruppen foretok en omringende bevegelse.  De møtte den 2. tyske armé og erobret [[Orjol]] den 3. oktober og Brjansk den 6. oktober. De sovjetiske 3. og 13. arméene ble omringet, men overga seg ikke, og deler av styrken klarte å trenge gjennom til de sovjetiske forsvarslinjene ved Poniry og Mtsensk. Den 23. oktober hadde de siste sovjetstyrkene unnsluppet lommen.

==== Gjørmeperioden og stridsvognen T-34 ====
Den 7. oktober hadde den tyske offensiven i dette området bokstavelig talt kjørt seg fast. Senhøsten (gjørmeperioden, russisk ''[[rasputitsa]]'') – med regn, sludd, snø og slaps – gjorde de allerede dårlige veiene til bunnløs gjørme. Det skapte store problemer både for de allerede utslitte troppene og forsyningsvesenet. De tyske panserstyrkene ble sterkt hemmet i sin mobilitet; både materiell og mannskap ble utsatt for stor slitasje. Den 4. tyske panserdivisjonen ble lurt i et bakhold nær Mtsensk, nye sovjetiske [[T-34]]-stridsvogner var gjemt i skogen, mens en mindre gruppe sovjetiske infanterister var lokkemat og ble jaget av tyskerne. De sovjetiske panserstyrkene angrep så fra begge flanker og knuste de tyske panserkolonnene med [[Panzer IV]]-stridsvogner.

Angrepet var så overraskende for Wehrmacht at det ble satt ned en egen kommisjon for å utrede det, og man fant ut at T-34 var nesten usårbar overfor tyske panservernkanoner. General Guderian skrev: «Våre [[Panzer IV]]-stridsvogner med sine korte 75 mm-kanoner kunne bare ødelegge en T-34 ved å treffe dens motor bakfra». Guderian noterte også i sine memoarer at «russerne har allerede lært en del». 

På tross av noen spredte lyspunkt var det dominerende bildet høsten 1941 massive sovjetiske tap. Dobbeltslaget Vjazma–Brjansk ble en ny taktisk storseier for Wehrmacht, som hevdet å ha tatt 660&nbsp;000 fanger i de to lommene. Tallet var en overdrivelse, men slaget innebar like fullt en ny alvorlig blodtapping av Den røde armé. I Moskva brøt det ut tilløp til panikk. Men den desperate motstanden til de omringede styrkene hadde også kostet tyskerne betydelige tap, og den sinket deres offensiv, slik at sovjeterne rakk å styrke forsvarslinjene nærmere Moskva. Da tyskerne 10. oktober nådde Mozjajsklinjen, møtte de vel forberedte forsvarsstillinger og uthvilte sovjetstyrker. Samme dag ble Georgij Zjukov tilbakekalt fra Leningrad for å lede forsvaret av Moskva. Han ga alle tilgjengelige styrker ordre om å styrke Mozjajsklinjen.