Redigerer Slaget i Westtief (avsnitt)

==Etterspillet==
Nederlaget i Slaget i Westtief skulle få konsekvenser: Nå måtte riksadmiral Wachtmeister føre den store transportsflåten på mellom 110 og 150 fartøyer til vestsiden av Rügen, der det finnes gode avstigningssteder, men sårbar for angrep fra vest, nemlig om farvannet langs Wittow og Dornbusch på nordvestlige siden av Rügen var mot fritt hav. Resultatet viste seg under [[Rügen-affæren]] der transportsflåten ble tilintetgjorde av dansk-nordmennene. Generaladmiral Gyldenløve var noe overrasket over at svenskene kunne gjøre et slik vågestykke, men var ikke sen med å utnytte situasjonen til sin fordel.

Den 17. september 1712 hadde den svenske eskadren blitt tvunget til Binnenwater under [[Stralsund]] og dermed hadde Sehested fullført sin oppgave ved å ha vunnet kontroll over Greifswalden Bodden. Men han var ikke underrettet om at Gyldenløve hadde trukket seg fra farvannet mellom Rügen og Bornholm. Da planlegger han sammen med de allierte en landgangsoperasjon med russiske og saksiske tropper samt danske tropper ombord på ''Arc Noah'', ''Helleflynderen'' og ''Svenske Sophia'' ledsaget av tre brannskip, en galiot og mange [[jolle]]r sammen med tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]]. Den skulle finne sted den 28. september 1712, mindre enn et døgn etter at den svenske hæren under Stenbock gikk på land ved Wittow.

Om morgen da landgangen skulle begynne, observerte de allierte flere ryttere komme fram, og senere viste dette seg å være et sterkt svensk rytterkorps som de visste ikke skulle ivære på Rügen. Sehested stoppet operasjonen og besluttet sammen med de andre offiserer å trekke seg vekk for å rådslå om situasjonen på Rügen. Sehested ville nå vente på en oppklaring, og det var først den 4. oktober 1712 at han sammen med tsaren og kong August av [[Polen]] fikk nyhetene om at det var blitt landsatt en stor hær under general Stenbock. Tsaren, skuffet over nyhetene, annoserte at han ville trekke seg og overlate  sin hær til Sehested og kong August av Polen overbevist om at det nå var nytteløst å invadere Rügen. Kort etterpå falt hele samholdet fra hverandre.

Frederik IV, informert om situasjonen, beordret Sehested om å bringe tilbake det tunge artilleriet dersom den svenske hæren på Rügen kunne forvansket en beleiring av den viktige byen Stralsund, og uten russisk eller polsk hjelp kunne man ikke ta opp kampen med Stenbock - eller angripe Stralsund. Selv om det var 45 000 allierte soldater i oktober, kunne Stenbock trekke seg over til Stralsund uten å bli forstyrret. Stenbock, etter å ha ventet på at de allierte skulle kom fram for å ringer inn Stralsund, opplevde forsyningsmangel fordi mye av forsyningene var ødelagt og høststormene forhindrer flere transportsflåter fra Sverige. Den 1. november måtte han forlate Stralsund vestover.

I desember hadde Sehested kommet tilbake til København med det tunge artilleriet mens hans eskadre med ''Ditsmarsken'' lå i Osttief innløpet til Greifswalden Bodden gjennom vinteren tross storm og is med dyp frost. Ved februar var alle skipene innelukket av tykk is som brøt opp og drev vekk først i mars 1713.