Redigerer Skyttergravskrig (avsnitt)

==1800-tallet==
{{hoved|Den militærtaktiske utvikling under den amerikanske borgerkrigen}}
Den første faktoren som gjorde skyttergravskrigføring mulig, var demokratiseringen av militærvesenet under [[den franske revolusjon]]en og [[Napoleonskrigene]]. Før dette besto stridende styrker av små grupper av soldater som ikke var i stand til å holde store områder lenge av gangen. Slag på denne tiden var enten ganske korte eller så endte de som [[beleiring]]er. Under Napoleon ble armeene så store at det ble vanskelig for en styrke å utmanøvrere en annen. Samtidig var det fortsatt mulig for en styrke med [[infanteri]] og [[kavaleri]] å beseire motstanderen ved direkte stormangrep. Et eksempel på tidlige skyttergraver var [[Torres-linjene]], bygget av portugiserne i [[1810]] under ledelse av ingeniører fra den [[British Army|britiske hæren]] under [[den spanske selvstendighetskrigen|krigene]] på [[Den iberiske halvøy]].
[[File:Trenches petersburg.jpg|thumb|Soldater i skyttergravene ved [[Beleiringen av Petersburg|Petersburg 1865]].]]

Det som gjorde angrep mot etablerte skyttergraver vanskeligere var utviklingen av skytevåpnene på [[19. århundre|1800-tallet]], særlig innføringen av langrekkende [[rifle]]r som standardvåpen for infanteriet og mer effektivt atrilleri med splintgranater. Denne utviklingen gjordet det for farlig for soldatene å bli stående i åpent lende, og løsningen ble å grave en forsenkning å ligge i, som etter hvert utviklet seg til sammenhengende skyttergraver. Under Krimkrigen (1853–1856) ble det bygget enorme nettverk av slike skyttegraver.<ref>{{ cite book |editor1=Finnish Oriental Society |editor2=Suomen Itämainen Seura | title =Studia Orientalia | url =https://books.google.com/books?id=aEbtAAAAMAAJ | volume =95 | publisher =Finnish Oriental Society, Suomen Itämainen Seura | date =2003 | access-date =2017-10-29 | quote =The Crimean War did have its own innovations: massive trench works and trench warfare [...]. | isbn =9789519380544 }}</ref> Selv om det ikke var åpenbart den gangen, skulle dette sette standarden fro moderne krigføring de neste 60 årene.<ref>{{ cite book | last1 = Keller | first1 = Ulrich | year = 2002 | title = The Ultimate Spectacle: A Visual History of the Crimean War | url = https://books.google.com/books?id=-eWOAQAAQBAJ | location = New York | publisher = Routledge | publication-date = 2002 | isbn = 9781134392094 | access-date = 2017-10-30 }}</ref>

Da den [[den amerikanske borgerkrigen|amerikanske borgerkrigen]] startet i [[1861]] ble samme taktikk brukt som under [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]]. Da krigen var slutt i [[1865]] hadde verden fått den første forsmak på krig slik verden skulle oppleve den under første verdenskrig. Under denne krigen ble det innført mekaniske maskingevær som [[gatlingvåpen|Gatling-gevær]], [[Bunker (bygning)|bunkere]], skyttergraver; store menneskelige tap ble resultatet. [[Beleiringen av Petersburg]] mot slutten av krigen står i skarp kontrast til [[det første slaget ved Bull Run]] i krigens åpningsfase, hvor det fremdeles var mulig å manøvrere. Berømte stormangrep slik som ved [[slaget ved Gettysburg]] viste at det var fåfengt med direkte angrep mot en vel etablert forsvarslinje.

To faktorer la grunnlaget for denne utviklingen. For det første hadde man nå [[rifle]]r i tusentall, med vesentlig større rekkevidde i forhold til tidligere tiders glattløpede musketter. Disse gjorde at en soldat i dekning kunne skyte på fienden på mye større avstand enn tidligere. Ildhastigheten var også blitt forbedret med enhetspatroner og senere magasingeværer. Denne utviklingen pågikk samtidig som stridsteknikk og taktikk fortsatt hørte hjemme i napoleonstiden hvor rekker av skyttere i [[sluttet orden]], angrep fiendens tilsvarende linjer av oppreiste soldater. Dette misforholdet førte til at tapstallene økte dramatisk.

I tillegg til at våpnene fikk økt rekevidde og effekt fantes det ikke noe praktisk kroppsbeskyttelse til forsvar mot den bedrede effektiviteten fra våpnene. Og siden det ikke skjedde noen forbedring innen transport var det heller ikke mulig å redusere eksponeringen fra fiendtlig ild ved å flytte seg fortere på slagmarken.

[[Piggtråd]] så dagens lys kort tid etter den amerikanske borgerkrigen. Den skadet i og for seg ingen, men reduserte angripernes framrykningshastighet og ga forsvarerne bedre tid til å skyte på angriperne.

Blant våpnene som fikk bedret rekkevidde og effektivitet var også [[artilleri]]et. Artilleri i forskjellige former hadde dominert på slagmarken i uminnelige tider. Utviklingen av artilleri utviklet seg raskt i annen halvdel av 1800-tallet. Bakladermekanismer, [[høyeksplosiv]]e [[granat (ammunisjon)|granater]] og [[hydraulisk rekylmekanismer|hydrauliske rekyldemper]]e økte kanonenes presisjon, ildhastighet og effekt på målet. Den smale stripen ingenmannsland mellom skyttergravslinjene ble brått farlig å krysse.