Redigerer Skuddene i Sarajevo (avsnitt)

== Nedeljko Čabrinovićs attentat ==
[[Fil:Sarajevo-assn-chart.svg|thumb|280px|right|Stedet for bombeanslaget (gul stjerne) og nedskytingen (dødningehodet)]]
Under besøket bodde tronfølgerparet i badebyen [[Ilidža]], ca. 12&nbsp;km vest for Sarajevo. På attentatdagen den 28. juni reiste de med tog fra Ilidža til byens vestlige utkant, hvor det lå en tobakkfabrikk. Stedet var ofte utgangspunkt for østerriksk-ungarske standspersoners besøk i Sarajevo. Ifølge Biliński, som støttet sin hukommelse til en beretning fra erkehertugens marskalk oberst Graf Rummerskirch til krigsminister [[Alexander von Krobatin|Alexander Ritter von Krobatin]], var sikkerhetsforanstaltningene ytterst begrensede. Dette sto i motsetning til de forholdsvis strenge foranstaltningene ved Frans Josefs besøk i Sarajevo i [[1910]]. De politifolkene og sikkerhetsagentene som skulle kjøre foran besøkskolonnen var ikke utstyrt med hverken biler eller hestevogner og ble etterlatt på tobakkfabrikken tungt belesset med erkehertuginnens smykkeskrin.

Ifølge Biliński ble Franz Ferdinands ankomst til Sarajevo på forhånd opplyst på minuttet, noe som skal ha gjort det lettere å gjennomføre attentatet. Før besøket hadde politikaptein Gerde, en ungarer, henvendt seg til stattholderen Potiorek og fortalt at han kun rådet over 30-40 politifolk og derfor ikke kunne sørge for sikkerheten på den lange strekningen fra tobakkfabrikken til rådhuset i Sarajevo. Gerde ba derfor Potiorek om støtte fra militære enheter. Det avviste Potiorek ettersom det på grunn av manøvrene ikke var stasjonert militære enheter i byen og da de ikke kunne nå frem i tide. Derpå hadde lederen av det bosniske gendarmeri, general Šnjarić, foreslått å stille opp en kjede av gendarmer langs ruten, men det forslaget avviste Potiorek også.

[[Fil:FranzFerdinandCar.jpg|thumb|Bilen Franz Ferdinand og Sophie Chotek ble kjørt i gjennom Sarajevo &nbsp;– en utstillingsgjenstand i hærens historiske museum i Wien]]

Franz Ferdinand og Sophie kjørte i en kolonne på seks biler langs kaien ved [[Miljacka]]-elven til rådhuset i Sarajevo. I det første kjøretøyet satt borgermesteren [[Efendi]] [[Fehim Čurčić]] og politisjefen dr. Gerde. I det andre kjøretøyet satt Franz Ferdinand og ektefellen overfor stattholder Potiorek. Foran satt sjåføren [[Leopold Lojka]] og [[Franz Graf Harrach]], eieren av bilen. I det tredje kjøretøyet satt Sophies kammerpike, Alexander Graf von Boos zu Waldeck og stattholderens fløyadjudant, oberstløytnant Merizzi, som kjørte bilen. I den fjerde og femte bilen satt andre medlemmer av Franz Ferdinands følge – blant annet hans assistent [[Andreas Freiherr von Morsey|grev Morsey]], [[Carl von Bardolff|Oberst Bardolff]], lederen av militærkanselliet og hans hoffmarskalk Rummerskirch – samt bosniske regjeringsembetsmenn som regjeringsråd Starch. Den sjette bilen var tom og ble tatt med som reserve.

Rundt klokken 10 kjørte kolonnen forbi Mehmedbašić, som skulle kaste en bombe, men han foretok seg ikke noe. Han forklarte senere at han hadde fått vite av Ilić at han først skulle kaste bomben når han hadde identifisert tronfølgerens vogn, noe han ikke hadde. Som den neste armerte Čabrinović sin bombe ved å slå den mot en lyktestolpe og kastet den deretter mot bilene. Sjåføren i den andre bilen registrerte gjenstanden som fløy forbi og tråkket på gasspedalen, mens Franz Ferdinand hevet armen for å beskytte sin ektefelle mot gjenstanden. Bomben prellet av mot Franz Ferdinands arm, falt ut over den nedslåtte kalesjen og eksploderte rett foran den tredje bilen. Oberstløytnant Merizzi og grev Boos-Waldeck samt et halvt dusin tilskuere ble såret.

Čabrinović svelget sin cyankalium og hoppet i elven Miljacka. Giften var imidlertid gammel og førte bare til at han begynte å kaste opp. Dessuten var ikke elven særlig dyp på dette stedet slik at Čabrinović ble tatt til fange av folkemengden og var nær blitt [[Lynsjing|lynsjet]] før han ble arrestert.
[[Fil:Archduke Franz with his wife.jpg|thumb|300px|Erkehertug Franz Ferdinand og hans ektefelle på trappen til rådhuset i Sarajevo fem minutter før de ble myrdet.]]
Det fremkom i første omgang opplysninger om at oberstløytnant Merezzi bare var lettere såret og hadde blitt fraktet til garnisonssykehuset og Franz Ferdinand befalte derfor at kjøringen skulle fortsette. På veien til rådhuset kjørte kolonnen forbi de øvrige attentatmenn, som imidlertid ikke foretok seg noe. Vaso Čubrilović sa senere at han ikke skjøt fordi han hadde fått medlidenhet med erkehertuginne Sophie, Cvetko Popović sa at han hadde vært redd og ikke visste hva som skjedde med ham i dette øyeblikk.

Da tronfølgerparet var ankommet til rådhuset gjorde borgermesteren seg klar til å holde en forberedt velkomsttale for dem og de mange forsamlede lokale standspersonene, men han ble straks avbrutt av Franz Ferdinand: «Herr borgermester, her kommer man til Sarajevo for å avlegge et besøk og så blir det kastet bomber mot en! Det er opprørende.»<ref>''Prager Tagblatt.'' Nr. 176, 29. Juni 1914, S. 2/2 ([http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno?apm=0&aid=ptb&datum=19140629&zoom=2 weblink ÖN])</ref> Han falt deretter til ro. Etter sitt besøk på rådhuset befalte han ruten endret. Han ville ikke som planlagt dra direkte til museet (hvor også den serbiske historiker Ćorović ventet på hans ankomst), men derimot besøke garnisonssykehuset hvor Merezzi var innlagt med et sår i halsen.

Uheldigvis lå sykehuset på den andre siden av byen. Ifølge Biliński hadde Rummerskirch fortalt at Franz Ferdinand etter oppholdet på rådhuset skulle ha konsultert Potiorek og Gerde og drøftet om det i lyset av bombeattentatet var fornuftig å kjøre til sykehuset. Franz Ferdinand var bekymret for sin ektefelle. Alternativene var å kjøre tilbake til Ilidža via en annen rute eller fortsette til Konak som bare lå få minutters kjøring fra rådhuset. Mens Gerde nølte skal Potiorek ha sagt: «Deres keiserlige høyhet kan rolig fortsette, jeg tar ansvaret.»