Redigerer Skriftsystem (avsnitt)

==Typer av skriftsystemer==
De eldste skriftsystemene var primært  [[logogram|logografiske]] av natur, basert på [[piktogram|piktografiske]] og [[ideogram|ideografiske]] elementer. De fleste skriftsystemene kan bli delt opp i tre hovedtyper: '''logografisk''', '''syllabisk''' og '''alfabetisk''' (eller '''segmentell'''); men alle tre kan opptre i større eller mindre grad i et hvert skriftsystem, noe som ofte gjør det vanskelig å kategorisere et system på en entydig måte. Termen '''komplekst system''' blir nå og da brukt for å beskrive systemer som er vanskelig å putte inn i den ene eller andre båsen.

{| class="wikitable"
|-
!Skriftsystemtype!!Hva hvert symbol representerer!!Eksempel
|-
|Logografisk||rot||Kinesisk ''[[Hanzi|Hànzì]]''
|-
|Syllabisk||stavelse||Japansk ''kana''
|-
|Alfabetisk||fonem||Latinsk
|-
|Abugida||konsonant+vokal, vokal||Indisk ''devanagari''</td></tr>
|-
|Abjad||konsonant||Arabisk
|-
|Trekksystem||fonetisk trekk||Koreansk ''hangul''
|}

=== Logografiske skriftsystemer ===
[[Fil:Zhé.svg|thumb|Det kompliserte kinesiske logogrammet ''zhé'' (taletrengt) hadde hele 64 ulike penselstrøk. Det gikk ut av bruk rundt det [[5. århundre]].]]

Et '''logogram''' er et tegn som '''representerer et komplett grammatisk ord'''. En tredel av alle de [[kinesisk skrift|kinesiske tegn]]ene i en ordbok kan klassifiseres som logogram, og 45% av de kinesiske skriftegnene i en vanlig tekst kan det. 10% av Kinesiske tegn er meningsløse tatt ut av sin sammenheng (omtrent som suffikset ''-er'' i ordet ''lærer'' ikke gir mening isolert). 40% Av de kinesiske skrifttegnene skifter mening iht. hvilke ord de står sammen med (akkurat som dyret ''rå'''dyr''''' og prisen '''''rådyr''''')<ref>DeFrancis: The Chinese language Fact and fantacy</ref>

I og med at hvert tegn representerer ett enkelt ord, eller ofte en [[rot (lingvistikk)|rot]], trengs det mange logogrammer for å skrive alle ordene i et språk. Mengden av logogrammer og det harde arbeidet det er å lære seg å huske betydningen til hvert enkelt logogram er den største svakheten logografiske system har i forhold til alfabetiske systemer. Logografiske systemer har også fordeler. For det første blir systemene meget kompakte, mye informasjon kan bli uttrykt på liten plass, når ett tegn er nok til å formidle ett ord. I teorien kan logografiske systemer også bli brukt over språkgrensene, slik at det samme logografiske symbolet kan bli brukt til å representere flere språk. I praksis gjelder dette som oftest for nært beslektede språk, som de ulike dialektene av [[kinesisk]], i og med at ulik syntaks gjør det vanskelig å lese samme streng av tegn på et annet språk. Både [[koreansk]] og [[japansk]] bruker kinesiske logogrammer i skriftsystemene sine, og mange av symbolene har omtrent samme betydning i de ulike språkene. Men de er ulike nok til at det er vanskelig for en japansk eller koreansk leser å lese en kinesisk tekst.

Selv om mange språk ikke bruker fullt logografiske skriftsystemer, er det mange som bruker noen logogrammer. Et godt eksempel er bruken av [[arabiske tall]] &mdash; alle som bruker disse symbolene vet hva betydning '''1''' har, selv om det kan bli kalt ''en'', ''ein'', ''one'', ''yksi'', ''okta'' eller ''uno''. Et annet logogram brukt i latinske alfabet er [[ampersand]] '''&''', som står for ''og''. Før boktrykkerkunsten var kalveskinn dyrt, og logogrammer en del i bruk for å gjøre teksten kortere.

Logogrammer blir også kalt [[ideogram]]mer, et ord som refererer til symboler som representerer abstrakte idéer grafisk. I den lingvistiske litteraturen om skriftsystemer er det mer vanlig å bruke termen ''logogram'', i og med at logogrammene ofte kombinerer [[semantikk|semantisk]] og [[fonologi]]sk informasjon, symbolene inneholder både informasjon om mening og informasjon om uttale.

Det viktigste moderne logografiske skriftsystemet er det kinesiske, som blir brukt for å representere kinesisk, japansk og koreansk, og som tidligere også har blitt brukt for å skrive vietnamesisk og andre østasiatiske språk. Egyptiske hieroglyfer og maya-hieroglyfer har også systemer som har logografiske trekk, selv om de også har fonologiske egenskaper. De er dessuten ikke lenger i bruk.

=== Stavelsesbaserte systemer ===
[[Fil:Japanese Hiragana MU.png|thumb|I tillegg til [[kanji]]logogrammene har [[japansk skrift]] to stavingsbaserte system, [[katakana]] og [[hiragana]]. Dette er stavingen ''mu'' fra det sistnevnte.]]

Der logografiske systemer bruker ett eneste symbol for et helt ord, er et '''stavelsessystem''' et sett av skriftsymboler som representerer [[stavelse]]r. For språk med enkle stavelsessystemer, der stavelsene er av typen KV (konsonant + vokal), representerer hvert symbol kombinasjonen av en konsonant pluss en vokal. I et rent stavelsessystem er det ingen systematisk grafisk likhet mellom fonologisk like tegn, slik at f.eks. symbolene for «ke», «ka», og «ko» ikke grafisk sett er mer like enn symbolene for «la», «tu» og «re». Jamfør med [[#Abugida|abugida]]-systemer, der hvert [[grafem]] representerer en stavelse, men der symboler med samme initiale konsonant og/eller final vokal har grafiske fellestrekk.

Stavelsesbaserte systemer passer best til språk med relativ enkel stavelsesstruktur, åpne stavelser og få eller ingen konsonantgrupper initialt i stavelsen, slik som vi finner i polynesiske språk (som bruker alfabet) og i [[japansk]], som delvis bruker stavelsesbaserte systemer. I [[germanske språk]] passer stavelsesbaserte systemer ikke så godt, der er det både lukkede stavelser og kompleks opptakt, som i ''strakk, trakk, blakk, strank, straks, straff, ...''.

Andre språk med stavelsesbaserte systemer er [[mykensk kultur|mykensk]] [[gresk]] ([[Lineær B]]) og [[amerikanske indianerspråk]] som [[cherokee-skrift|cherokee]].  Mange språk i [[Midtøsten]] brukte i oldtiden ulike former av [[kuneiform]], som er et delvis stavelsesbasert system.

=== Alfabetiske skriftsystemer ===
:''Hovedartikkel: [[Alfabet]]''

====Alfabet====
[[Fil:Puyi's schoolbook - Forbidden City.JPG|thumb|256px|[[Det latinske alfabetet]] forklart i en kinesisk skolebok.]]
Et '''alfabet''' er et lite sett av ''[[bokstav]]er'' &mdash; symboler som ideelt sett representerer et [[fonem]] i et [[språk]]. Ordet ''alfabet'' er avledet fra [[alfa]] og [[beta]] (α, β), de første to bokstavene i [[det greske alfabetet]].

I et perfekt [[fonem]]atisk alfabet er det et en-til-en-forhold mellom fonem og bokstav, det er mulig å spå stavelsen av et ord hvis en vet hvordan det uttales, og omvendt. Alle språk har regler for samsvar mellom bokstav og lyd, disse reglene kan være mer eller mindre konsekvent gjennomført.

Perfekte fonematiske alfabeter er lett å lære og bruke, og språk som har tilnærmet perfekte fonematiske alfabeter, som f.eks. [[finsk]], har mye lavere sperrer mot skriftlighet enn språk som har skriftsystemer der forbindelsen mellom fonem og skrift er indirekte og uregelrett, som f.eks. i [[fransk]] og [[engelsk]]. I og med at språk endrer seg over tid, mens skriftspråkene er mer konservative, blir alfabetiske skriftspråk dårligere og dårligere representasjoner av språket over tid. Dette misforholdet kan rettes på med hjelp av [[Rettskrivningen av 1938|rettskrivningsreformer]], men slike reformer blir ofte møtt med motstand av konservative krefter, som mener at lydrett representasjon av tidligere språktrinn representerer et mer "korrekt" språk enn det lydrett representasjon av moderne språktrinn gjør.

Når [[lingvist]]er lager skriftsystemer for språk som tidligere ikke har vært skriftspråk, prøver de som regel å lage fonematiske systemer. Unntak er skriftspråk som skal favne over flere [[dialekt]]er. Da kan en fremgangsmåte være å velge konservative eller konstruerte former, som kan representere flere ulike dialektformer.

====Abjader====
[[Fil:urdukombinasjon pakai.jpg|thumb|En lærebok i [[urdu]] viser hvordan man kombinerer bokstavane /p/ og /k/ med de diaktriske tegnene for /a/ og /i/ for å få ordet ''pakai'' (matlaging).]]
Den første typen av alfabet som ble utviklet var '''abjaden'''. En abjad er et alfabetisk skriftsystem der det er et symbol per konsonant. Abjader skiller seg fra alfabeter i at de har bokstaver bare for [[konsonant]]fonemene. I abjader er vokaler vanligvis ikke markert i det hele tatt, selv om det i visse abjader er mulig å markere dem som [[diakritisk tegn|diakritiske tegn]], fremfor alt av pedagogiske grunner.

Alle kjente abjader (med et mulig unntak av [[tifinagh]]) hører til den semittiske skriftfamilien, og er derivert av det originale nordlige lineære abjad. Grunnen til dette er at [[semittiske språk]] og [[berberspråk]] har en [[Morfologi (lingvistikk)|morfologisk]] struktur som i de fleste tilfeller gjør markeringen av vokaler overflødig.

Mange skriftsystemer som har blitt avledet fra abjader har blitt utvidet med vokalsymboler og dermed blitt alfabeter, som f.eks. avledningen av [[det greske alfabetet]] fra [[den fønikiske abjaden]].

Termen ''abjad'' kommer av den gamle rekkefølgen av konsonanter i det [[det arabiske alfabetet]], Alif (ا), Bá (ب), Jim (ج), Dál (د), men ordet kan også ha tradisjon fra [[fønikiske språk|fønikisk]] eller [[ugarittisk]].

Abjad er fortsatt ordet for alfabet i [[arabisk]] og [[indonesisk]].

====Abugidaer====
:''Hovedartikkel: [[Abugida]]''

En '''abugida''' er et alfabetisk skriftsystem der de grunnleggende tegnet representerer konsonanter med en inherent vokal og der hvert symbol blir endret på samme måte for hver vokal annet enn den inherente vokalen som kan komme etter konsonanten.

[[Fil:tamilvokalsirklar.jpg|256px|thumb|To sirkler som viser skoleelever hvordan de skal sette vokaltegn på [[tamil]] foran, etter eller over ulike konsonanttegn. Konsonantene som står alene har den inherente vokalen /a/.]]
I en abugida er det dermed ikke noe symbol for «k», men et for «ka» (hvis «a» er den inherente vokalen), og «ke» er skrevet ved å modifisere «ka»-tegnet på samme måte som tegnet for «la» ville blitt modifisert for å få «le». I mange abugidaer er modifiseringen et tillegg av et vokaltegn (som for eksempel i [[devanagari]]), men andre metoder er også i bruk, som rotasjon av grunntegnet.

Abugida kan sammenlignes med [[stavelsesalfabet]], som har et separat symbol for hver stavelse, og der det ikke er systematisk grafisk likhet mellom de ulike symbolene. Den grafiske likheten kommer av at de fleste abugidaene er utledet av abjader, der konsonantsymbolet er basis i systemet, og der nye vokalsymboler er symboler lagt til det grunnleggende konsonantsystemet.

[[Det etiopiske skriftsystemet]] er en abugida, selv om vokalmodifikasjonene ikke er helt systematiske. [[Det kanadiske stavelsesalfabetet]] er, trass i navnet, en abugida. Grunnen til at det likevel blir kalt for stavelsesalfabet er at det i andre sammenhenger enn skriftsystemtypologi ikke er vanlig å skille mellom abugidaer og stavelsesalfabet. Her er den systematiske modifiseringen ''rotasjon'', hvilken vokal som kommer etter konsonanten er avhengig av retningen på skrifttegnet. Den største gruppen av abugidaer er de [[brahmiske skriftsystem]]ene, som omfatter nesten alle skriftsystemene som er i bruk i [[India]] og resten av [[Sør-Asia]].

Navnet ''abugida'' er utledet av de fire første symbolene i [[det etiopiske skriftsystemet]]. Termen ble lagd av [[Peter T. Daniels]].

=== Trekksystem ===
I et '''trekksystem''' korresponderer ulike deler av symbolet til et fonologisk trekk. Dermed har fonetisk relaterte fonem symbol som er relatert, og ulike fonologiske trekk, som artikulasjonssted eller stemthet blir representert på samme måte for ulike fonem. Det mest kjente trekksystemet er [[koreansk]] [[hangul]].

Det fins også skriftsystemer for å skrive [[tegnspråk]]. Noen av dem er trekksystemer, og representerer ulike håndbevegelser som separate trekk, mens andre systemer minner mer om logografiske systemer.