Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Bosettingsmønster===
Det meste av befolkningen i Skottland, både i lavlandet og høylandet, bodde ikke i landsbyer uten i små ''fermtouns'' eller ''clachlans'', [[grend]]er om fire til seks gårder. Etter hvert som befolkningen vokste, ble grendene delt og nye opprettet. Utkantsjorder blev befolket og setrer forvandledes til permanente gårder.<ref>Whyte, I. D. & Whyte, K. A. (1991). ''The Changing Scottish Landscape: 1500–1800.'' Taylor & Francis, s. 5, 18-19.</ref>

{|class="wikitable floatright" style="width:300px;"
|+Urbanisering i Skottland 1500-1700
|-
! År
! Andel av den totale befolkningen som bodde i byer med 10 000 og flere innbyggere
! Sammenligning med England og Wales
|-
| 1500|| 1,6 % || 3,1 %
|-
| 1550||1,4 %|| 3,5 %
|-
| 1600||3 %  || 5,8 %
|-
| 1650||3,5 % || 8,8 %
|-
| 1700||5,3 % || 13,3 %
|-
|Kilde: || colspan=2|<ref>Vries, Jan de (1984). ''European urbanization 1500-1800.'' London, s. 39.</ref>
|}

Ti prosent av befolkningen kan ha bodd i [[by]]ene som vokste opp i den senere [[middelalderen]], hovedsakelig i øst og sør i landet. De hadde en gjennomsnittlig befolkning på to tusen, men mange hadde mye mindre enn tusen innbyggere og den største, [[Edinburgh]], hadde antagelig en befolkning på over 10.000 i begynnelsen av femtenhundretallet.<ref>Gemmill, E. & Mayhew, N. J. (1995). ''Changing Values in Medieval Scotland: a Study of Prices, Money, and Weights and Measures.'' Cambridge University Press, s. 8–10.</ref> Edinburgh doblet i størrelse i hundreåret etter 1540, spesielt etter pesten i 1580, da mesteparten av befolkningsøkningen skjedde gjennom innflytting fra landsbygda. I 1600 hadde Skottland en større andel av befolkningen som bodde i byer enn det samtidige Skandinavia, Sveits og det meste av Øst-Europa.<ref>Whyte 2005 ''op. cit.'', s. 41-43.</ref>