Redigerer Skorstein (avsnitt)

==Utførelse==
I mange land er det tradisjon for å lage separate røykkanaler fra hvert enkelt ildsted i huset, ofte laget av [[keramikk|keramiske]] rør innmurt i en større mursøyle. I [[Norden]] har røykpipene hatt større tverrsnitt, og det har vært vanlig å føre røyk fra flere ildsteder gjennom samme pipe, noen ganger fra rom uten direkte kontakt med skorsteinen. Røyken ble da ført fra ovn til skorstein gjennom ovnsrør av [[Blikk (metall)|jernblikk]], om nødvendig gjennom vegger. Ideelt skulle skorsteinen føres loddrett opp gjennom etasjene, men det har ofte vært nødvendig å «trekke pipa», mure den skrånende, for å få den til å munne ut på et gunstig sted, f.eks. på [[møne]]t. Da kunne det være nødvendig å støtte den opp med trekonstruksjoner for å hindre setninger og [[brannfare|brannfarlige]] sprekker, men kontakt mellom skorstein og trevirke var i seg selv en risiko. Det var ikke uvanlig å la to skrå pipeløp fra hver sin side av huset møtes inne på loftet og føres samlet opp over taket. De støttet hverandre gjensidig og gjorde ytterligere understøttelse unødvendig.

I eldre tid ble både peis og pipe murt av [[naturstein]], som regel med [[leire]] som [[bindemiddel]]. Etter hvert som bruken [[tegl]] ble mer alminnelig, ble skorsteiner murt med tegl, og synlige sider ble [[puss]]et. Ved gjennomføringer i bjelkelag og tak var det nødvendig med murte utlegg for å sikre mot brann. Tetting rundt pipa over tak har alltid vært et problem, og det løses best ved hjelp av metallbeslag. På [[torvtak]] ble det murt inn utstikkende heller med fall ut over [[never]] og torv. Ved [[taktekking]] av [[tegl]] var det vanlig å mure ei «ku» rundt pipa, med utstikk i samme hellingsvinkel som takflaten. Da ble det også murt en «krans» øverst, både for å forsterke åpningen og for utseendets skyld. De fleste steder har det vært vanlig å dekke peisåpningen med en [[helle]] som bæres av stein i de fire hjørnene av pipa. Dette skjermer åpningen mot [[nedbør]] og bidrar til bedre trekk.

Et loddrett pipeløp letter arbeidet for [[feier]]en. Av samme grunn anbringer man feieluker ved knekkpunkter og alltid ved bunnen av pipeløpet. I nyere bygningslovgivning er det krav om sikker adkomst til piper over tak, med takstiger eller tilsvarende. Hvis det likevel var trekkproblemer, kunne det være nødvendig å mure pipa høyere, i hvert fall til over mønhøyden. Andre [[hjelpemiddel|remedier]] var blant annet «kjerringa» som dreide i vinden med et skjørt som var utformet slik at det oppsto sug i pipa.

Fabrikkpiper bygges gjerne høye for å få høy hastighet i og dermed god spredning av avgassene.<ref>Rimstad, Niels Øistein: «skorstein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. november 2023 fra [https://snl.no/skorstein]</ref>