Redigerer
Skjermplantefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Historiske kulturplanter === Mange av artene i skjermplantefamilien kan spores langt tilbake i historien. [[Anis]] ble dyrket av de gamle egyptere, og grekere. Allerede hos [[Hippokrates]] ble den foreslått som ingrediens i munnvann. Den er også nevnt i gamle norske legebøker.{{sfn|høeg|1984|s=93}} [[Dill]] og [[fennikel]] er også arter med lang historie. Både babylonere og egyptere benyttet dem. De ble innført til Europa og spredt med romerne. Dill, [[karve]], [[persille]] og [[selleri]] er omtalt hos [[Dioskorides]], {{sfn|høeg|1984|s=119}}{{sfn|høeg|1984|s=170}}{{sfn|høeg|1984|s=229}}{{sfn|høeg|1984|s=247}} og Fennikel av [[Plinius]].{{sfn|høeg|1984|s=126}} [[Spisskummin]] har fått plass i Bibelen ved omtale av profeten [[Jesaja]].{{sfn|høeg|1984|s=258}} Også [[koriander]] er velkjent i historien. Arabiske stammer har brukt den i uminnelige tider, og den var også godt kjent av Babylonerne. Det har imidlertid vært delte meninger blant antikkens forfattere om bruken av den.{{sfn|høeg|1984|s=179}} Kvann fant veien fra nord og sørover i Europa ved hjelp av munker, deretter kom den tilbake til Norge etter å ha fått det himmelske navnet ''Angelica'' som betyr «engel». Navnet har sammenheng med et sagn som sier at en engel åpenbarte hvordan den skulle brukes. I vikingtiden var kvann høyt verdsatt som grønnsak. Og mange hadde egne «kvannhager». Og i Gulatingsloven står det: «Går mann i annen manns kvanngard, da eier ikke den mannen noen rett på seg om en slår og juler han og tar klærne hans».{{sfn|høeg|1984|s=184,185}} Også [[mesterrot]] ble lovprist av romerne, og navnet er antageligvis avledet av den gamle legetittelen ''magister''.{{sfn|høeg|1984|s=212}} Grekerne gav dødsdømte politiske fanger i Aten en drikk av opium og vin, blandet med saften av [[giftkjeks]] for å fullbyrde dødsstraffen. Måten Sokrates’ død beskrives på av Platon har ført til at man regner det for sannsynlig at han ble drept på denne måten.{{sfn|høeg|1984|s=301}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon