Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

=== Opprinnelse i antikken ===
[[Fil:Romtrireme.jpg|thumb|Romersk [[trirem]], avbildet på en [[mosaikk]] fra [[Kartago]], Bardomuseet, [[Tunisia]].]]
Det kan være rimelig å anta at piratvirksomhet har eksistert like lenge som sjøtransport av [[handel]]svarer. Den tidligste kilden til piratvirksomhet er omtalen av «[[havfolkene]]» som opererte i [[Middelhavet]] på 1200-tallet f.Kr.<ref name="buccaneersoft1"> [http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html ''The Pirates Hold'' – Piracy Timeline] {{Wayback|url=http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html |date=20110831163652 }}</ref> Disse piratene var kjent for å benytte seg av [[huggert]], en form for [[sverd]] som var vanlig i tidsepoken. I den klassiske [[antikken]] var [[illyrere]] og [[tyrsenere]] også kjent som pirater, men også [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] og [[Romerriket|romere]] henfalt til sjørøveri når sjansen bød seg. Også [[Fønikia|fønikerne]] synes tidvis ha benyttet seg av sjørøveri, og spesialiserte seg på å røve til seg unge gutter og jenter som ble solgt som [[slave]]r.<ref>[http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html Phoenician Economy and Trade] {{Wayback|url=http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html |date=20110303122609 }}.</ref>

På 200-tallet f.Kr. kom det et piratangrep på Olympos i [[Mysia]], en by i [[Anatolia]], som førte til utarming. [[Illyrere]] var beryktet for piratvirksomhet og bosatt på den vestlige delen av [[Balkan]]. De herjet jevnlig i [[Adriaterhavet]], noe som førte til konflikt med [[den romerske republikk]]. Det var ikke før i 168 f.Kr. at romerne endelig erobret Illyria og omgjorde landet til en romersk provins, [[Illyricum]], noe som fikk en slutt på trusselen.

I løpet av 100-tallet f.Kr. var det flere piratstater langs Anatolias kyst som truet [[Romerriket]]s handelsvirksomhet i den østlige delen av Middelhavet. På en [[seilas]] over [[Egeerhavet]] i 75 f.Kr.<ref>I henhold til [[Sveton|Suetonius]]' kronologi ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#4 ''Julius 4'']). [[Plutark]] ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1.8 ''Caesar 1.8-2'']) sier at dette skjedde tidligere, på hans tilbakereise fra [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes]]' hoff. [[Marcus Velleius Paterculus|Velleius]] i ''Romersk historie'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41.3 2:41.3-42] sier bare at dette skjedde da Cæsar var en ung mann.</ref> ble [[Julius Cæsar]] tatt til fange av pirater fra [[Kilikia]] i Anatolia og de holdt ham som fange på øya Farmakonisi i øyengruppen [[Dodekanesene]].<ref>Plutark, ''Caesar 1–2''.</ref> Cæsar holdt på en overlegen holdning og var munter gjennom hele sitt fangenskap. Da piratene forlangte en løsepengene på tyve talenter med gull, skal Cæsar ha insistert på at han var verd minst femti. Etter at løsepenger var betalt og Cæsar satt fri, samlet han en flåte, forfulgte og tok piratene til fange og fikk dem [[Korsfestelse|korsfestet]].
[[Fil:Ingresso cothon Mozia MOD.jpg|thumb|Rekonstruksjon av kartagiske skip som forlater den beskyttede havnen i Mozia.]]
Det romerske senatet investerte til sist i 67 f.Kr. i harde virkemidler som skulle bekjempe piratvirksomhet som forstyrret romersk handelsvirksomhet. Dette ble nedsatt i lovs form, ''lex Gabinia'', «Den gabiniatiske lov», som ga [[Pompeius]] ekstraordinære [[Promagistrat|prokunsulær makt]] i en hvilken som helst provins innenfor 80 km av [[Middelhavet]]. Loven ble vedtatt av [[tribun]]en Aulus Gabinius.<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/g/aulus_gabinius.html «Aulus Gabinius»]</ref> Pompeius greide etter 3 måneder å slå ned trusselen ved hjelp av 500 krigsskip, 120 000 infanterister og rundt 5.000 [[kavalerist]]er.<ref>[http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak The Roman Law Library, incl. ''Leges'']   {{Wayback|url=http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak |date=20120831060912 }}</ref><ref>[http://economistsview.typepad.com/economistsview/2006/09/the_lex_gabinia.html The «Lex Gabinia»], ''Economist's View''</ref>

Så tidlig som ved [[258]] e.Kr. herjet en [[Gotere|gotisk]] og [[Herulere|herulisk]] flåte byene langs kystene av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]]. [[Egeerhavet]] led under tilsvarende angrep noen få år senere. I [[264]] hadde goterne nådd fram til [[Galatia]] og [[Kappadokia]] i det indre av [[Lilleasia]], og gotiske pirater gikk i land på [[Kypros]] og [[Kreta]]. I denne prosessen tok goterne meget stort bytte og rev med seg tusenvis av mennesker i fangenskap.

I [[286]] ble [[Carausius]], en romersk militærkommendant av [[Gallia|gallisk]] opprinnelse, utpekt til kommandere ''[[Classis Britannica]]'', «Den britiske flåte», og gitt ansvaret for å fjerne [[Frankere|frankiske]] og [[Saksere|saksiske]] pirater som hadde drevet med herjing og plyndringer langs kysten av [[Armorica]] og belgiske Gallia. Så plagsom var disse angrepene at [[Den engelske kanal]] den gang ble kalt for [[Den saksiske kysten|''litus Saxonicum'']], «Den saksiske kysten». På begge sider av kanalen bygde romerne en rekke festninger som skulle beskytte mot angrep.

I den romerske provinsen [[Romersk Britannia|Britannia]] ble [[Patrick av Irland|sankt Patrick]] røvet og gjort til slave av [[Irland|irske]] pirater.

Tidlige [[Polynesia|polynesiske]] krigere angrep landsbyer langs kysten og ved elevene i [[Stillehavet]]. De benyttet havet for deres raske angrep og like raskt stakk av til et trygt sted før de innfødte kunne samle seg til å slåss mot dem.