Redigerer Sirene (mytologi) (avsnitt)

== Kristne forestillinger ==
[[Fil:Ulysse mosaique.jpeg|thumb|left|Romersk mosaikk av Odyssevs og sirene fra 200-tallet i Tunisia.]]
[[Fil:Abbaye de la Sauve Majeure - Ulysses.JPG|thumb|Odyssevs bundet til masten, relieff ved klosteret Grande-Sauve, tidlig 1100-tallet.]]
Ved [[300-tallet]] var de [[Hedendom|hedenske]], eller førkristne forestillingene blitt overtatt [[kristendommen]] og hvor litterære sirener var mismodige. Selv om [[Hieronymus]], opphavsmannen til ''[[Vulgata]]'', den [[latin]]ske oversettelsen av [[Bibelen]] fra [[gresk]] og [[hebraisk]], benyttet begrepet «sirener» for å oversette det hebraiske ''tenim'' ([[sjakal]]er) i ''[[Jesajaboken|Jesajas bok]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXUqwqzm5+ENMvWOwtsuffcQkGfTzE+r6cung85aAgVx1 ''Jesajaboken'' 13:22]: "«Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene.»</ref> og gjorde det samme for å oversette et ord for [[ugle]]r i ''[[Jeremias bok]]'',<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iX/hyRXa2N2iUTv6FAVBg3u9/ZQ0mBIXAq ''Jeremias bok'' 50:39]: «Ørkendyr og hyener skal slå seg ned, og strutser skal holde til der.»</ref> det ble forklart av [[Ambrosius av Milano]] å være kun symbolsk eller allegorisk for verdslige fristelser, og ikke en godkjennelse av greske myter.<ref>Ambrose: ''Exposition of the Christian Faith'', Bk 3, kapittel 1, 4</ref>

Sirener fortsatte å bli benyttet som et symbol for farlige fristelser legemliggjort ved kvinner jevnlig i kristen kunst i [[middelalderen]], skjønt på 1600-tallet begynte en del [[Jesuittordenen|jesuittiske]] forfekte deres faktiske eksistens, inkludert [[Flandern|flamske]] [[Cornelius a Lapide]] som uttalte om [[kvinne]]n: «hennes glans er den til fabelens [[basilisk]], hennes stemme er sirenens stemme — med stemmen hun fortryller, med hennes skjønnhet hun berøver fornuften — stemmen og synet på samme vis innebærer ødeleggelse og død.»<ref>Longworth, T. Clifton, & Tice, Paul (2003): ''A Survey of Sex & Celibracy in Religion''. San Diego: The Book Tree, 61. Opprinnelig utgitt som ''The Devil a Monk Would Be: A Survey of Sex & Celibacy in Religion'' (1945).</ref>

Tidlige kristne [[Evhemerisme|evhemeristiske]] tolkninger av mytologiske menneskeskapninger fikk en langvarig oppmuntring fra [[Isidor av Sevilla]]s ''Etymologiæ''.<ref>Grant, Robert McQueen (1999): ''Early Christians and Animals''. London: Routledge, 120. Oversettelse av Isidore, ''Etymologiæ'' (ca. 600-636 e.Kr.) Bok 11, ''On Man and Portents''. Kapittel 3: «Portents. 30»</ref> «De [grekerne] forestiller at 'det var tre sirener, delvis jomfruer, delvis fugler', med vinger og klor. 'En av dem sang, en annen spilte fløyte, den tredje lyre. De tiltrakk seg sjøfolk, lokket av sangen, til skipbrudd. I henhold til sannheten var de imidlertid prostituerte som førte reisende til fattigdom og var sagt å påføre dem skipbrudd'. De hadde vinger og klor ettersom Kjærlighet flerrer og sårer. De er sagt å ha vært i bølgene ettersom en bølge skapte [[Venus (gudinne)|Venus]].»

Den engelske musikkhistorikeren [[Charles Burney]] fortolket en gang rundt 1789 i ''A General History of Music'': «Navnet, i henhold til [[Samuel Bochart|Bochart]], som avledet det fra [[fønikisk]], medfører en sangerinne. Således er det sannsynlig at i antikk tid kunne det ha vært utmerkede sangere, men med korrupt moral, langs kysten av [[Sicilia]], som forførte sjøfolk, og ga opphav til denne fabelen.»<ref>Austern, Linda Phyllis, & Naroditskaya, Inna (red.) (2006): ''Music of the Sirens''. Bloomington, IN: University of Indiana Press, s. 72</ref>

[[John Lemprière]] i hans ''Classical Dictionary'' (1827) skrev at «En del foreslår at sirenene var et antall lidderlige kvinner på Sicilia som prostituerte seg selv til fremmede, og fikk dem til å glemme deres beskjeftigelser mens de druknet i ulovlig gleder. Etymologien til Bochart, som deduserte navnet fra et fønikisk begrep som betegnet en sangerinne, begunstiger forklaringen gitt av fabelen av [[Christian Tobias Damm|Damm]].<ref>Damm, Christian Tobias, kanskje i ''Mythologie der Griechen und Römer' (red. Leveiow). Berlin, 1820.</ref> Denne framragende kritiker framstiller sirenene til utmerkede sangere, og berøver alle fablene deres forferdelige trekk, han antar at ved behaget i musikken og sangen kunne de holde på reisende, og få dem alle til å glemme deres hjemland.»<ref name="Lemprière 768" />

Slike evhemeristiske tolkninger har blitt forlatt i løpet av 1800-tallet til fordel for analyser av gresk mytologi sett i lyset av den historiske greske [[Sosialt system og sosial struktur|sosiale struktur]] og deres kulturelle system, og gresk [[taksonomi]] av den åndelige verden.

{{Wide image|WATERHOUSE - Ulises y las Sirenas (National Gallery of Victoria, Melbourne, 1891. Óleo sobre lienzo, 100.6 x 202 cm).jpg|850px|''Odyssevs og sirenene'', maleri av John William Waterhouse, 1891.}}