Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

=== Felttog mot magyarerne og ytterligere krig mot Bysants ===
Siden han hadde håndtert trykket fra magyarerne og bysantinerne, hadde Simeon mulighet til å planlegge et felttog mot magyarerne for å ta hevn. Han forhandla fram en felles armé med magyarernes naboer i øst, [[petsjeneger]]ne, og tok det bysantinske sendebudet Leo Magister til fange for å drøye frisettelsen av fanger til etter felttoget mot magyarerne.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 304.</ref> Dette skulle gjøre det mulig for ham å reforhandle fredsvilkåra til sin fordel. I en brevveksling med sendebudet nekta Simeon å slippe fangene fri, og hånte Leo VIs [[astrologi]]ske evner.<ref name="delev9" /><ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 304-311.</ref>

Simeon tok i bruk en magyarsk invasjon av slavernes områder i år 896 som ''[[casus belli]]'' og marsjerte mot magyarerne sammen med sine petsjenegiske allierte. De beseira magyarerne<ref name="ReferenceB">Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 147.</ref> i [[slaget ved Søndre Bug]] og fikk dem til å forlate [[Etelköz]] for alltid og slå seg ned i [[Pannonia]].<ref name="bakalov" /><ref name="delev9" /> Etter å ha overvunnet magyarerne slapp Simeon til slutt de bysantinske fangene fri i bytte mot bulgarere som hadde blitt tatt til fange i 895.<ref name="delev9" />
[[Fil:Skylitzes - Simeon at Bulgarophygon 896.jpg|right|thumb|180px|Bulgarerne slår de bysantinske styrkene i [[slaget ved Bulgarophygon|Bulgarophygon]] 896. Fra [[Madrid Skylitzes]].]]

Simeon hevda at ikke alle fangene hadde blitt sluppet fri,<ref name="ReferenceB" /> og invaderte Det bysantinske riket på nytt sommeren 896, og gikk rett mot Konstantinopel.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 315.</ref> Han ble møtt i [[Thrakia]] av en raskt oppsamla bysantinsk armé, men slo de bysantinske styrkene i [[slaget ved Bulgarophygon]] (ved dagens [[Babaeski]] i [[Tyrkia]]).<ref name="delev9" /><ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 316.</ref> Gjennom en desperat handling bestående i å bevæpne arabiske fanger og sende dem i strid mot bulgarerne lyktes det Leo VI å slå tilbake bulgarerne fra Konstantinopel, som de hadde beleira.<ref name="delev9" /><ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 317.</ref> Krigen endte med en fredsavtale som formelt varte til omkring Leo VIs død i 912<ref name="bakalov" /> og som innebar at Det bysantinske riket måtte betale en årlig skatt til Bulgaria.<ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 148.</ref> Ifølge avtalen avsto bysantinerne også et område mellom Svartehavet og [[Strandzja]] til det bulgarske riket.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 318-321.</ref> I mellomtida hadde Simeon også lagt under seg Serbia i bytte mot å anerkjenne [[Petar Gojniković]] som serbernes hersker.<ref>Fine, ''The Early Medieval Balkans'', s. 141.</ref>

Simeon brøt ofte fredsavtalen med Bysants. Han angrep og erobra bysantinsk territorium ved flere anledninger,<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 321.</ref> slik som i 904, da bulgarernes raid ble brukt av arabere under ledelse av den bysantinske overløperen [[Leo av Tripoli]] for å gjennomføre et sjøkrigstog og innta Thessaloniki.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 324.</ref> Etter at araberne hadde plyndra byen var den et lett mål for Bulgaria og de nærliggende slaviske stammene. For å hindre Simeon i å innta byen og befolke den med slavere,<ref name="delev9" /><ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 152.</ref> var Leo VI tvunget til å avstå ytterligere landområder til Bulgaria i [[Makedonia (region)|Makedonia]]. På grunn av avtalen fra 904 ble alle de slaviskbefolkede områdene i det sørlige Makedonia og det sørlige [[Albania]] avstått til det bulgarske riket,<ref name="bakalov" /><ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 334-337.</ref> og grensen kom til å ligge cirka 20 kilometer nord for Thessaloniki.<ref>"I året 6412 etter verdens skapelse, [[indiksjon]] 7 (904). Grense mellom bysantinere og bulgarere. I Simeons, av guds nåde bulgarernes fyrste, tid, under Olgu Tarkan Teodor og under Komit Drista." Grensemarkerende innskrift fra Narǎsj (dagens [[Hellas]]). Uspenskij, Fjodor (1898). ''Pogranitjnyj stolb mezjdu Vizantiej i Bolgariej pri Simeone'' i ''Izvestija russkogo archeologitjeskogo instituta v Konstantinopole'', s. 184-194.</ref>