Redigerer Sigurd Kloumann (avsnitt)

=== Etablering av elektrokjemisk storindustri på Rjukan ===
[[Fil:Vestfjorddalen Rjukan Hotel - no-nb digifoto 20160422 00187 bldsa EYDE 5 10 015 (cropped).jpg|mini|Industriutbygerne av Rjukan samlet på Vestfjorddalen Hotel. Kloumann øverst på trappen og [[Sam Eyde]] nederst til høyre.]]

[[Fil:Rjukan Kraftanlæg I - no-nb digifoto 20160412 00123 bldsa EYDE 5 07B 013 (cropped).jpg|mini|[[Vemork]] kraftverk under bygging. Kloumann hadde et overordnet ansvar for dette anlegget, sammen med blant annet [[Olav Heggstad]].]]

I 1907 gikk Kloumann inn i ledelsen av de nyoppstartede selskapene Norsk Kraftaktieselskap, A/S De norske Salpeterverker og [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]] som hadde til hensikt å forestå utbyggingen av fabrikker og kraftproduksjon i Rjukan. Her var han også overbyggeleder for elektrisitetsforsyning og transportanleggene i årene fra 1907 til 1911. Disse selskapene ble noe senere opptatt i Norsk Hydro med [[Sam Eyde]] (1866–1940) som leder, og han gikk da over til å arbeide med vannkraftutbygging.<ref name="Sollied"/> Klomann ble engasjert med den store utbyggingen av [[Vemork|Vemork kraftverk]], reguleringene av [[Mår (innsjø)|Mårvatn]] og utvidelse av [[Møsvatn]],<ref name="Sollied"/> samt overordnet planlegging av [[Såheim kraftverk]], som utnytter vannfallet nedenfor kraftverket på Vemork. Etter planen skulle Såheim ligge lenger opp, men Kloumann fant ut at etablering lenger ned i dalen ville gi en sikrere profil for vanntunnelen i fjellet, samt en økt ytelse på 7000 hk.<ref>[[#Dahl|Dahl: ''Rjukan'', side 63-64.]]</ref>

Det spesielle med utbyggingen av kvelstoffabrikken og kraftverkene i Rjukan mellom 1905 og 1916 var de store kostnadene, dimensjonene, de nyskapende metodene og hastighetene, samt den lave alderen til ingeniørene som stod bak. For eksempel ble til da verdens største vannkraftverk bygget, Vemork kraftverk, som Kloumann hadde overordnet ansvar for. I samtidens aviser og folkemunne ble forholdene omtalt som legendarisk. Kloumann selv var lederen av det hele i en alder av bare 26 år ved oppstarten.<ref name="Olsen">{{Kilde bok|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600022|tittel = Norsk Hydro gjennom 50 år: et eventyr fra realitetenes verden : 1905–1955|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted = Oslo|sider=|kapittel=|sitat=|forfatter = Olsen, Kr. Anker|utgivelsesår = 1955|forlag = Norsk Hydro}}</ref><ref>[[#Dahl|Dahl: ''Rjukan'', side 94.]]</ref> Det var et kjennetegn med lederfilosofien til Eyde at han satset på de unges overskudd og entusiasme. Han skal ha sagt at oppbyggingen av Hydros industri skyldes i vesentlig grad ungdommens arbeidskraft.<ref>[[#Dahl|Dahl: ''Rjukan'', side 72.]]</ref>

Forholdet mellom Eyde og Kloumann utviklet seg i stadig negativ retning under arbeidet med industrireisningen i Rjukan. Han fikk stiftet A/S Saudafaldene allerede mens han var på vei ut av Hydro. Dermed tok han på seg den overordnet ledelse av utbyggingen av kraftverkene i Sauda.<ref name=NH/>

Årsaken til at forholdet mellom de to ble så dårlig er av bedriftshistorikeren [[Ole Johan Sagafos]] beskrevet til å være Eydes ubeskjedne fremtoning. Eyde som reiste opp på befaring i Rjukan i 1911 tok på seg æren for Kloumanns bedrifter. Med brask og bram fremhevet Eyde seg selv i store ordelag. Etter ti år i skyggen av Eyde ville derfor Kloumann heller starte sine egne virksomheter.<ref name="Hannisdal">{{Kilde www | forfatter=Hannisdal, Aurora | url=http://www.nitorefleks.no/samfunn/norges-glemte-industribygger/ | tittel=Norges glemte industribygger | besøksdato=26. september 2016 | utgiver=[[NITO]] | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161010230946/http://www.nitorefleks.no/samfunn/norges-glemte-industribygger/ | arkivdato=2016-10-10 | url-status=død }}</ref>

I 1913 dannet han A/S [[Saudefaldene]] hvor han ble administrerende direktør. Her ledet han igjen flere vannkraftutbygginger i forbindelse med industrietablering i [[Sauda]] i [[Rogaland]].<ref name="Sollied"/> Avtager av den elektriske kraften var det kanadiske [[Sauda Smelteverk|Electric Furnace Products Company]] som etablerte seg med en fabrikk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandvik, Arvid | utgivelsesår = 1963 | tittel = Saudakraft i femti år: aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 | utgivelsessted = Sauda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208010 | side =36 }}</ref>