Redigerer Sigøynere (avsnitt)

=== Forfølgelse, holocaust og diskriminering ===

[[Fil:Bundesarchiv R 165 Bild-244-52, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|[[Deportasjon]] av roma og sinti (en vanlig tysk betegnelse for sigøynere) i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] under andre verdenskrig, foto tatt 22. mai 1940 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv }}]]
[[File:Bundesarchiv R 165 Bild-244-42, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|Deportasjon av «Sinti und Roma» fra Asperg i [[Baden-Württemberg]]. Foto fra Königstraße, 22. mai 1940.{{byline|Bundesarchiv, R 165 Bild-244-42 /}}]]
De første, organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i [[1498]]. Da vedtok [[Riksdagen]] at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av [[kristendom]]men. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i [[Russland]] ble denne loven opphevet først i [[1861]]. Trolig ble mellom 220 000 og 1 500 000 sigøynere drept i [[konsentrasjonsleir]]er under [[andre verdenskrig]] i det som kalles [[porajmos]] (sigøynernes holocaust). De gjenlevende kunne fra 1963 av søke om erstatninger fra [[Forbundsrepublikken Tyskland]] etter krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Späte Entschädigung für KZ-Opfer|avis=Deutschlandfunk Kultur|url=http://www.deutschlandfunkkultur.de/spaete-entschaedigung-fuer-kz-opfer.954.de.html?dram:article_id=217164|besøksdato=2022-01-05|språk=de-DE|dato=2012-08-07}}</ref> I 2015 uttalte Norges statsminister [[Erna Solberg]] at romafolket skulle få utbetalt erstatninger for uretten de hadde blitt utsatt for før og etter andre verdenskrig, og at detaljene skulle utarbeides i samarbeid med representanter for romafolket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norway to pay reparations to Roma for racist policies and suffering under Nazis|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2015/apr/09/norway-to-pay-reparations-to-roma-for-racist-policies-and-suffering-under-nazis|besøksdato=2017-11-06|etternavn=Reuters|dato=2015-04-09|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> 

I Sverige ble drap på sigøynere lovlig i 1637. Norges sigøynerparagraf kom i 1927 og nektet sigøynere adgang til riket, opphevet 1956.<ref>Alt om Historie og Vitenskap nr 4, 2012</ref>

I Norge har sigøynerne ofte blitt forvekslet med [[tatere]]. Mennesker med disse gruppenavnene har begge fått lide under fordommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/usynlig-og-forfulgt/66387304|tittel=SIGNALER : Usynlig og forfulgt|besøksdato=2022-01-05|dato=2007-10-01|fornavn=Gudleiv|etternavn=Forr|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det har blitt påstått at det foregikk det systematisk [[tvangssterilisering]] på norske tatere utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk [[psykiatri]] i [[etterkrigstiden]] (1934-1977), men nyere forskning viser at dette ikke stemmer.{{Citation needed}} Av de 44 000 menneskene som gjennomgikk tvangssterilisering utgjør tatere 2,9&nbsp;% av tilfellene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|tittel = Sterilisering og kastrering av tatere 1934–1977|forfattere = Professor Anne-Lise Seip|dato = 28.12.2005|forlag = Norges forskningsråd|besøksdato = 2014-10-17|arkiv-dato = 2014-10-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141022120747/http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|url-status = yes}}</ref> Det var i stor grad omstreifere som ble dømt til sterilisering. 

I alt 2&nbsp;000–3 000 sigøynerbarn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamilier, og i tvangsleirer drevet av norske misjonsorganisasjoner, spesielt [[Norsk misjon blant hjemløse]]. Denne misjonsorganisasjonen fungerte i [[etterkrigstiden]] i praksis som et halvoffisielt «direktorat» som skulle kristne og fornorske sigøynerbarna, men som ikke ga dem noen adekvat utdanning. Interneringen og atskillelsen av sigøynerbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i [[1998]] uttrykte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Regjeringen]] en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.

I [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling var det omkring 23&nbsp;000 rom, og bare 2000 av dem overlevde verdenskrigen. Natten mellom 2. og 3. august 1944 ble ''Zigeunerlager'' avviklet, og de omkring 2800 gjenlevende fanger ble ført i gasskamrene.<ref name="Hjeltnes" />