Redigerer Siegfried (opera) (avsnitt)

== Handling ==
Sted: Mimes hule, dyp skog, fjellandskap.

Tid: mytisk fortid 

=== Akt 1 ===

==== Scene 1 ====
En hule i skogen. Orkesterinnledningen inkluderer referanser til flere [[Ledemotiv|ledemotiver]], inkludert temaer knyttet til den opprinnelige skatten plyndret fra nibelungen Alberich, og et i [[h-moll]] assosiert med selve nibelungene. Når akten starter smir Alberichs bror, dvergen Mime, et sverd. Mime planlegger å skaffe seg den allmektige ringen som ble smidd av Alberich. Han har oppfostret menneskegutten Siegfried som fosterbarn, for å drepe dragen Fafner, som overtok ringen og nibelungenes skatt i operaen ''[[Rhingullet]]'', siden har han forvandlet seg fra en kjempe til en drage. Mime trenger et sverd som Siegfried kan bruke, men den brautende unggutten har foraktelig knust hvert eneste sverd Mime har laget for ham. Siegfried kommer tilbake fra sin utflukt i skogen med en vill bjørn på slep, og slår umiddelbart det nye sverdet i stykker. Etter en sutrende tale av Mime om utakknemlighet, og hvordan Mime har oppdratt ham fra han var et spinkelt spedbarn ("Als zullendes Kind"), innser Siegfried hvorfor han stadig kommer tilbake til Mime selv om han forakter ham: han vil vite om sine foreldre. Mime blir tvunget til å forklare at han møtte Siegfrieds mor, Sieglinde, da hun fødte Siegfried; hun overga barnet til Mime og døde like etter av utmattelse. Han viser Siegfried fragmentene av sverdet [[Gram (sverd)|Nothung]], som hun hadde overlatt til dvergen. Siegfried beordrer ham til å reparere sverdet; men Mime innser at han ikke evner det. Siegfried forlater hulen, og etterlater Mime fortvilet. 
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 024.jpg|miniatyr|venstre|Vandreren og Mime, [[Arthur Rackham]] (1911)|310x310pk]]
==== Scene 2 ====
En gammel mann (Wotan i forkledning) ankommer hulen og presenterer seg selv som vandreren (Der Wanderer). Til gjengjeld for gjestfriheten som gjestene får, vedder han sitt hode på å svare på tre spørsmål Mime måtte stille. Dvergen ber vandreren om å nevne slekten som lever under bakken, på jordens overflate og i himmelen. Dette er nibelungene, kjempene og gudene, som vandreren svarer riktig. Vandreren får Mime til å satse sitt eget hode på ytterligere tre gåter: slekten som er mest elsket av Wotan, men som ble straffet hardest; navnet på sverdet som kan ødelegge Fafner; og personen som kan reparere sverdet. Mime svarer på de to første spørsmålene: Volsungene (Siegmund og Sieglinde, hvis historie blir fortalt i ''[[Valkyrien (opera)|Valkyrien]]'') og sverdet Nothung. Mime har ikke noe problem med de to første spørsmålene, men kan ikke svare på det siste. Wotan sparer Mime og forteller ham at bare "den som ikke kjenner frykt" kan smi Nothung på ny, og han overlater Mimes hode til denne personen.

==== Scene 3 ====
Mime fortviler når han forestiller seg den voldsomme styrken til dragen Fafner, mens "orkesteret maler et blendende bilde av flimrende lys og flammer".<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000007922|tittel=Siegfried|besøksdato=2021-11-05|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Siegfried kommer tilbake og ergrer seg over Mimes manglende fremgang. Mime innser at Siegfried er "den som ikke kjenner frykt", og at med mindre han lærer Siegfried frykt, vil Siegfried drepe ham, slik vandreren forutsa. Han sier til Siegfried at frykt er et viktig håndverk; Siegfried er ivrig etter å lære det, og Mime lover å lære ham ved å ta ham med til Fafner. Siden Mime ikke klarte å smi Nothung, bestemmer Siegfried seg for å gjøre det selv. Han lykkes med å knuse metallet, smelte det og støpe det på ny. I mellomtiden brygger Mime et giftbrygg som han vil tilby Siegfried etter at den unge mannen har beseiret dragen. Etter at han er ferdig med å smi sverdet, demonstrerer Siegfried sin styrke ved å hugge ambolten i to med det.

=== Akt 2 ===
[[Fil:Siegfried kills Fafnir.jpg|miniatyr|høyre|Siegfried dreper Fafner, [[Arthur Rackham]] (1911)|252x252pk]]
==== Scene 1 ====
I den dype skogen. Vandreren ankommer inngangen til Fafners hule, hvor Alberich holder vakt. De to gamle fiendene gjenkjenner hverandre. Alberich skryter av planene sine om å gjenvinne ringen og styre verden. Vandreren uttaler at han ikke har tenkt å blande seg inn, bare å observere. Han tilbyr til og med å vekke dragen slik at Alberich kan mekle med ham. Alberich advarer dragen om at en helt kommer for å drepe ham, og tilbyr å forhindre dette i bytte mot ringen. Fafner avviser trusselen, avslår Alberichs tilbud og går i dvale. Vandreren drar og Alberich trekker seg tilbake og mumler trusler. 

==== Scene 2 ====
Ved daggry ankommer Siegfried og Mime. Etter å ha forsikret Siegfried om at dragen vil lære ham hva frykt er, trekker Mime seg tilbake. Mens Siegfried venter på at dragen skal dukke opp, hører han en skogsfugl synge. Han prøver å etterligne fuglesangen ved hjelp av en sivfløyte, men mislykkes. Deretter spiller han en melodi på hornet sitt, som bringer Fafner ut av hulen sin. Etter en kort utveksling sloss de; Siegfried stikker Fafner i hjertet med Nothung. I sine siste øyeblikk lærer Fafner Siegfrieds navn, og ber ham passe på svik. Når Siegfried trekker sverdet ut av Fafners kropp, blir hendene brent av dragens blod, og han legger fingeren i munnen. Da han smaker drageblodet, oppdager han at han kan forstå skogsfuglens sang. Skogsfuglen instruerer ham til å ta ringen og den magiske tarnhjelmen fra Fafners gullskatt. 

==== Scene 3 ====
Utenfor hulen krangler Alberich og Mime om skatten. Alberich gjemmer seg når Siegfried kommer ut av hulen. Siegfried klager overfor Mime at han fremdeles ikke har lært meningen med frykt. Mime tilbyr ham giftbrygget; Imidlertid tillater den magiske kraften til dragenblodet Siegfried å lese Mimes forræderske tanker, og han stikker ham i hjel med sverdet. Han kaster kroppen til Mime inn i hulen sammen med gullskatten og dytter Fafners legeme mot inngangen for å blokkere den. Skogsfuglen synger nå om en kvinne som sover på et fjell omgitt av magisk ild. Siegfried lurer på om han kan lære frykt fra denne kvinnen, han følger fuglen mot fjellet. 

=== Akt 3 ===
[[Fil:Ring47.jpg|miniatyr|høyre|Siegfried oppdager Brünnhilde, [[Arthur Rackham]] (1911)|317x317pk]]
==== Scene 1 ====
Ved foten av ildfjellet kaller vandreren på Erda, jordgudinnen. Erda, som virker forvirret, kan ikke gi noen råd. Vandreren informerer henne om at han ikke lenger frykter gudenes undergang; faktisk er det hans ønske. Hans arv vil bli overlatt til volsungen Siegfried og Brünnhilde (Erdas og Wotans barn), som vil "utføre den gjerningen som forløser verden." Erda synker tilbake i jorden.

==== Scene 2 ====
Siegfried ankommer, og vandreren stiller vennlige spørsmål til den unge mannen. Siegfried, som ikke kjenner igjen bestefaren, svarer frekt og fortsetter utålmodig mot det ilddekte fjellet. Vandreren blokkerer veien hans, men Siegfried håner ham, ler av hatten hans og det manglende øyet, tilslutt knuser Siegfried spydet hans (symbolet på Wotans autoritet) med et slag fra Nothung. Vandreren samler rolig sammen stykkene og forsvinner.

==== Scene 3 ====
Siegfried passerer gjennom ilden og når toppen av fjellet. Først tror han den sovende pansrede figuren er en mann. Når han fjerner rustningen, finner han imidlertid ut at det er en kvinne. Ved synet av den første kvinnen han noensinne har sett, opplever Siegfried til slutt frykt. I desperasjon kysser han Brünnhilde og vekker henne fra sin magiske søvn. Nølende i begynnelsen, blir Brünnhilde vunnet av Siegfrieds kjærlighet, og hun fordømmer gudenes verden. Sammen hyller de "lysbringende kjærlighet og lykkelig død."