Redigerer Shetlands historie (avsnitt)

==Økt skotsk interesse for de norske øyene==
[[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|thumb|left|Etter å ha forsvart Hebridene, dør Håkon IV Håkonsson i Kirkwall samme år. <br /><small>Bildet er fra det islandske manuskriptet [[Flateyjarbók]] fra 1400-tallet</small>]] 
Da [[Alexander III av Skottland]] fylte 21 år i [[1262]] og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]].

Norge hadde etter tiår med bitter innbyrdes krig oppnådd stabilitet og vokst til en betydelig nasjon med europeisk innflytelse og var potensielt en betydelig krigsmakt. Med det som bakgrunn avviste kong Håkon blankt det skotske kravet. Fra norsk side var de ytterste øyene over [[Nordsjøen]] en del av det norske riket. For å sette tyngde bak det norske standpunktet, utlyste den norske kongen [[leidang]] og satte ut med den største flåten som Norge noensinne hadde reist. Flåten samlet seg i ''Breideyarsund'' (sannsynligvis dagens [[Bressay Sound]]) før Håkon og hans menn seilte til vestkysten av Skottland og gikk i land på [[Isle of Arran]] for å starte forhandlinger med den store hæren i ryggen som pressmiddel.

Alexander III trakk behendig ut alle samtalene mens han tålmodig ventet på at høststormene skulle begynne. Til slutt, etter ørkesløse diplomatiske samtaler, mistet kong Håkon tålmodigheten og besluttet å angripe. Samtidig kom det en forferdelig storm som både ødela flere av skipene hans og forhindret de øvrige til å foreta landgang. [[Slaget ved Largs]] i oktober [[1263]] ble ikke avgjørende og begge parter mente de hadde seiret, men kong Håkon Håkonssons posisjon var likevel håpløs. Nedslått returnerer han 5. oktober til Orknøyene med en murrende hær og hvor han dør av feber den [[17. desember]] [[1263]]. En død som forpurrer videre norsk ekspansjon i Skottland.

Kong [[Magnus Lagabøte]] brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong [[Alexander III av Skottland]]. Ved [[Perth-traktaten|freden i Perth]] i [[1266]] oppga kong Magnus de mest fjerne norske besettelsene og avga øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Sudreyar ([[Hebridene]]) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser for de norske innrømmelsene ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland anerkjent av Skottland.

Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.