Redigerer Shâhnâme (avsnitt)

=== Heroisk del ===
Den heroiske delen er mye lenger enn den mytiske, og omfatter ca 65% av helteeposet. Den strekker seg fra Manuchehrs etterkommere og helt til [[Aleksander den store]]s tid. Dette dynastiet blir kalt Kayanid-dynastiet, og varer i 732 år. De viktigste kongene er Key Qobād, Key Kāvus, Key Khosrou, Lohrāsp, Goshtāsp, Esfandiār og Sekandar. I tillegg møter vi [[Turan|Turān]]-herskeren Afrasiāb, og helten Rostam og hans forfedre og sønner. 

Den første kongen vi møter er Key Qobād. Han blir funnet av Rostam og en gruppe geistlige, sittende ved en elv ved [[Damavand|Damāvand]]-fjellet. Når Rostam ser at han har farr, bringer han ham til [[Iran]] og gjør ham til konge. Han driver ut [[Turan|Turān]]-folket og styrer rettferdig. Sønnen hans Key Kāvus er ikke så vis, og gjør en rekke tabber hvor Rostam må redde ham. Han er i konstant krig med [[Turan|Turān]], og i en av krigene drar han ut mot [[Mazandarani|Māzandarān]] og blir tatt til fange av demonkongen der. På vei for å redde ham utfører Rostam 7 heltedåder, blant annet å drepe en drage. Key Kāvus drar også på en frierferd til Hāmavarān, men blir tatt til fange av sin utkåredes far. En annen gang bygger han en flymaskin med ørner og styrter i fiendtlig territorium. Rostam redder ham da igjen. 

Det er i denne delen av ''Shâhnâme'' vi møter tragedien om Rostam og Sohrāb, som er den mest fascinerende og kjente historien for oss. Rostams lojalitet til Key Kāvus blir her satt på en alvorlig prøve. Vi møter også historien om Key Kāvus kone Sudābeh og hennes tilnærmelser til kongens sønn Seyāvaš, en historie som har klare paralleller til historiene om [[Josef]] og [[Potifar|Potifars]] kone fra [[Bibelen]]/[[Koranen]]. 

Seyāvaš gifter seg med Afrasiābs datter Farangis, og de får sønnen Key Khosrou som blir den tredje kongen i Kayānidedynastiet. Han kriger mot Afrasiāb for å hevne drapet på sin far Seyāvash, som prøvde å få i stand en fredsavtale mellom de to krigende stormaktene men ble drept av kongen av [[Turan|Turān]]. Key Khosrou klarer å drepe Afrasiāb, men etter at denne dåden er fullført bestemmer han seg for å trekke seg tilbake og leve et liv som eremitt, tross forsøk på overtalelse fra Rostam og andre. Han utnevner en fjern slektning, Lohrāsp, til å ta over tronen. Men før dette skjer, forteller Ferdousi kjærlighetshistorien mellom Manizhe, Afrasiābs datter, og en iransk kriger ved navn Bizhan. 

Lohrāsp er en fredfull konge, og styrer godt, men abdiserer på grunn av press fra sin sønn Goshtāsp, som blir den neste kongen. Under Goshtāsps styre blir [[zoroastrianisme]]n innført i riket. Det er disse versene som skal være skrevet av [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]]. Goshtāsps sønn Esfandiār er også overivrig etter tronen. Kongen setter derfor sønnen sin i fangenskap, og slipper ham ikke ut før det kommer til en krig mellom [[Iran]] og [[Turan|Turān]]s nye konge Arjāsp. Esfandiār må gjennom 7 prøvelser før han kommer fram til Arjāsps borg. Der kler han seg ut som en handelsmann, og skjenker [[Turan|Turān]]s konge og adel med vin, før han dreper dem på brutalt vis. Når han kommer hjem vil han overta tronen, men Goshtāsp er ikke klar for det ennå og sender ham ut for å bringe hjem Rostam i lenker. 

Esfandiār møter til slutt Rostam i kamp, men før det har både tjenere, sønnen hans Bahman og Rostam selv prøvd med alle sine beste overtalelseskunster å få ham til å gi opp den planen. Men han er ikke til å stoppe, og det ender med at han blir drept av Rostam. Dette strider mot Rostams egen moral, han skal beskytte kongene, ikke drepe dem. Rostam blir selv drept etter dette, av sin egen halvbror Shagād som har blitt giftet bort til prinsessen av [[Kabul]]. Farāmaz, Rostams sønn, drar til [[Kabul]] for å hevne sin far, og jevner byen med jorda. Bahman blir tronfølgeren til Goshtāsp. Han dreper Rostams familiemedlemmer, inkludert Zāl og Farāmarz. Den neste i rekken er hans kone og datter Homai. Hennes sønn Dārāb etterfølges av Dārā. Dārāb møtte en gresk prinsesse som ble faren til Sekandar eller [[Aleksander den store]], som ble den neste herskeren.