Redigerer Setring (avsnitt)

== Flere høydetrinn ==

I landskap med store høydeforskjeller hadde hver gård ofte flere setrer på ulike høydenivåer. Disse ble brukt på forskjellige tider av året og/eller til forskjellige dyr. De høyeste setrene ble bare brukt en kort periode på høysommeren, de andre i perioden(e) før og etter. Dette resulterte i en optimal utnyttelse av de ulike høyderegionene, i og med at [[vegetasjonsperiode]]n med økende høyde begynner senere og varer kortere. Et setersystem med tre høydetrinn var ikke uvanlig i Norge og Alpene. Vårsetra lå gjerne under [[tregrense]]n, i Norge i [[Bjørkeslekten|bjørkebeltet]]. I enkelte tilfeller kunne vårsetra ligge lavere enn selve gården. I&nbsp;Alpene forekom også setersystemer med flere høydetrinn, unntaksvis opptil 30 (i&nbsp;[[Valais]]).{{tr}} I sveitsiske dialekter heter heimseter ''vor-alp'' eller ''vor-säss'' om de laveste ''alpstufen'' (høydetrinn). I Norge var heimsetrene i hovedsak under 5&nbsp;km fra gården, ofte 2–4&nbsp;km unna. En del steder på Østlandet over 5&nbsp;km, lengst i Storelvdal og Nord-Østerdalen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reinton, Lars  | utgivelsesår = 1961 | tittel = Sæterbruket i Noreg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011506017 | side = }}</ref> I forskjellige deler av Norge har det vært ulike flyttemønster mellom gården og setra eller setrene for gårder med flere. På Østlandet har det vært vanlig med to eller tre setrer til hver gård. En del heimsetrer har blitt til småbruk eller husmannsplasser.<ref name="Reinton1955">{{ Kilde bok | forfatter = Reinton, Lars | utgivelsesår = 1955 | tittel = Sæterbruket i Noreg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604077 | side = }}</ref>

===I Norge===
Reinton skjelner mellom tre hovedtyper seter etter høydetrinn og årstid:<ref name=Reinton/>
# ''Heimseter'' er seter eller støl nærmest gården og den som først får grønt gress. Denne ble brukt som vår- og høstseter, i noen områder ble heimseteren brukt bare om våren eller bare om høsten.<ref name="Reinton1955" />
# ''Mellomseter'' ble brukt av gårder der hovedseteren (sommerseteren) var langt unna, og var ein stasjon mellom heimseter og sommerseter. Dette har blitt praktisert i blant annet Hallingdal og Valdres.
# ''Sommerseter'' er hovedseteren og ligger lengst fra gården, derfor kalles den også langseter, fjellseter, høgseter, utseter eller heistøl. I bygder med store fjellvidder kunne hver gård ha flere sommersetre som ble brukt etter tur.

I Nord-Norge, Vestfold, Østfold og Akershus hadde gårdene stort sett bare en seter.