Redigerer Selvstendighetskrigen til Rákóczi (avsnitt)

== Selvstendighetskamp ==
Da Huset Habsburg var på kanten til å dø ut, så Frankrike seg om etter allierte i kampen mot det østerrikske hegemoniet. De tok derfor kontakt med Rákóczi og lovet ham støtte om han tok opp saken om ungarsk selvstendighet. En østerriksk spion fikk tak i denne informasjonen og informerte keiseren. Som direkte resultat av dette ble Rákóczi arrestert den 18. april 1700, og satt i fengsel i festningen i Wiener Neustadt (sør for Wien). Det ble tydelig under de forberedende høringene at, som med bestefaren Péter Zrínyene, var den eneste mulige dommen for Frans døden. Med støtte fra den gravide konen hans Amelia og fengselkommandanten, klarte Rákóczi å rømme og flykte til Polen. Her møtte han Bercsényi igjen, og sammem tok de kontakt med det franske hoffet. 

Tre år senere førte den spanske arvefølgekrigen til at en stor del av de østerrikske styrkene i kongedømmet Ungarn midlertidige forlot landet. For å kunne gjøre nytte  av denne situasjonen startet kuruc-styrkene et nytt opprør i Munkács, og Rákóczi ble bedt om å lede det. Han valgte å satse alt på en krig for å frigjøre landet, og tok imot utfordringen. Den 15. juni 1704 slo en gruppe på 3&nbsp;000 armerte menn på vei mot Tamás Esze seg sammen med ham nær den polske byen Lawoczne. Bercsényi der var det også fantes fransk hjelp i form av 600 polske leiesoldater. 

Det fleste av den ungarske adelen støttet  ikke opprøret til Rákóczi, fordi de ikke regnet det for å vere annet enn et bondeopprør. Rákóczi ba om støtte hos adelen i Szabolcs fylket, men forgjeves. Han klarte å overbevise Hajdús (de selvstendige bondekrigerne) om å bli med i styrken hans, slik at styrkene hans kontrollerte det meste av [[Kongedømmet Ungarn|Kongedømet Ungarn]] øst og nord for [[Donau]] i september 1703. Han holdt frem og erobret Transdanubia kort tid etter.
[[Fil:Rákóczi_szobor.jpg|miniatyr|375x375px|Statue av Rákóczi i [[Budapest]] i Ungarn.]]
Siden østerrikerne måtte kjempe mot Rákóczi på flere fronter, følte de seg tvunget til å gå inn i forhandlinger med ham. Seieren til østerrikerne og britene mot en samlet fransk-bayersk armé i [[slaget ved Blenheim]] den 13. august 1704, ga østerrikerne en fordel ikke bare i den spanske arvefølgekrigen, men òg i å hindre styrkene til Rákóczi med å slå seg sammen med deres fransk-bayerske allierte. 

Dette satte Rákóczi i en vanskelig militær og økonomisk situasjon. Den franske støtten forsvant gradvis, og det var behov for en større armé for å okkupere landområdene den alt  hadde erobret. Samtidig hadde han ikke midler til å forsyne den nåværende arméen med våpen og mat. Han prøvde å løse problemet med å lage en ny kopperbasert mynt, men denne ble stort sett ikke  akseptert i Ungarn der folket var vandt med sølvmynter. Likevel klarte Rákóczi å 
opprettholde det militære overtaket en stund til. Etter [[1706]] ble derimot arméen hans tvunget til retrett. 

Et møte i den ungarske riksdagen (som besto av seks biskoper, 36 aristokrater og om lag 1&nbsp;000 representanter fra lavadelen fra 25 fylker) nær Szécsény (Nógrád fylke) i september 1705, valgte de Rákóczi til å bli «fejedelem»- den (herskende) [[Fyrste|fyrste]] for konfødererte landområdene i kongedømmet Ungarn. Han skulle assisteres av et senat på 24 medlemmer. Rákóczi og senatet fikk delt ansvar til  å lede utenrikssaker, inkludert fredsforhandlinger. 

Oppmuntret av [[England]] og [[Nederland]] startet fredsforhandlingene igjen den 27. oktober 1705 mellom Kuruc-lederne og keiseren. De militære operasjonene holdt derimot frem og begge sidene varierte strategien sin etter den militære situasjonen. Den 13. desember slo Kuruc-styrkene ledet av János Bottyán østerrikerne i Szentgotthárd. En hindring var suvereniteten over [[Transilvania]], siden ingen av sidene var villige til å oppgi dette området. Avtalen til 
Rákóczi med franskmennene hadde stoppet opp, så han ble overbevist om at den eneste måten å få de forskjellige nasjonene til å forhandle med ham var å erklære selvstendighet. I 1706 ble konen hans (som han ikke hadde sett på fem år, sammen med sønnene József og György) og søsteren hans  sendt som fredsambassadører, men Rákóczi avslo innsatsen deres på vegne av keiseren. 

Etter anbefaling fra Rákóczi, og med støtte hos Bercsényi, ble det holdt en ny riksdag i Ónod (Borsod fylke) hvor de erklærte seg selvstendige fra [[Huset Habsburg]] den 13. juni 1707. Men hverken denne handlingen, eller koppervalutaen de hadde sendt rundt for å hindre inflasjon ble noen suksess. [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] nektet å gå inn i avtaler med Rákóczi, og ungarerne sto uten allierte. Det var fremdeles en mulighet for en allianse med [[Russland]], men dette ble heller aldri noe av. 

I slaget ved Trencsén (ungarsk ''Trencsén'', tysk ''Trentschin'', latinsk ''Trentsinium'', Comitatus Trentsiniensis, i dagens [[Slovakia]]), den 3. august 1708 snublet hesten til Rákóczi og han falt i bakken og slo seg bevisstløs. Kuruc-styrkene trodde han var omkommet og flyktet. Dette nederlaget ble fatalt for opprøret. Flere Kuruc-ledere snudde og ga nå støtten sin til keiseren i håp om nåde. Styrkene til Rákóczi hadde blitt begrenset til området rundt Munkács og Szabolcs fylke. Han stolte ikke på ordene til János Pálffy, som var keiserens sendebud  som forhandlet med opprørerne og fyrsten forlot derfor Ungarn og dro til [[Polen]] den 21. februar 1711.