Redigerer Selvregulering (avsnitt)

== Tilbakekoblingssløyfen ==
Mye av forskningen på og teoriene om selvregulering vektlegger konseptet om [[Tilbakekobling|tilbakekoblingssløyfer]] som er mye brukt i [[systemteori]]. Termostatmetaforen er basert på [[negativ tilbakekobling]] (altså korrigerende tilbakekobling), og er mye brukt for å vise til hvordan selvregulering fungerer i praksis. Tilbakekoblingssløyfer kalles av og til TOTE-sløyfer (''test-operate-test-exit-loops'').

I termostatmetaforen refererer testfasen til en sammenlikning av den nåværende tilstanden ([[romtemperatur]], hvor mye [[klær]] man har på seg, etc.) mot en standard (den ønskede temperaturen eller hvor mye klær man vil ha på seg). Dersom det er en uoverensstemmelse mellom nåværende tilstand og ønsket standard vil det settes i gang en operasjonsfase (termostaten skrur på varmeovnen eller personen skifter klær). Deretter kommer en ny testfase for å se hvor mye den nye tilstanden avviker fra standarden. Ved fortsatt avvik vil systemet fortsette å operere for å minske avviket. Når man har nådd en tilstand som passer med standarden går systemet ut av løkken (''exit'') og syklusen er endt.

Tilbakekoblingsmodellen viser at det er tre grunnleggende bestanddeler i selvregulering:

# Standard: Handler om idealer og mål. Dette er abstrakte konsepter om hvordan man ønsker ting skal være, og kan dreie seg om [[Sosial norm|sosiale normer,]] personlige mål og hva andre forventer. Om man ikke har en klar og konsistent standard vil selvregulering hindres. Dermed kan enten mangel på standarder, eller om man har konkurrerende og inkompatible standarder, forhindre [[effisient]] selvregulering. I tillegg kan utilpassede standarder (for eksempel om standardene er for høye eller for lave) være et hinder for vellykket selvregulering.
# Monitorering (altså å [[Overvåkning|overvåke]] seg selv:) Testfasen i tilbakekoblingsmodellene involverer å sammenligne den faktiske tilstanden til selvet med standardene, og for å gjøre dette må personen monitorere seg selv. Å følge med på ens egne handlinger og tilstander er svært viktig for å lykkes i selvreguleringsprosessen. En viktig faktor er alkoholkonsum, som reduserer selvoppmerksomhet og dermed gjør at mennesker blir i mindre stand til å monitorere seg selv. Også manglende evne til å bedømme ens evner kan føre til mangelfull selvregulering; mennesker som undervurderer sine evner kan mislykkes i å initiere forsøk på å nå sine mål.
# [[Reguleringsteknikk|Reguleringsteknikker]] (implementering): Denne bestanddelen er viktig i den operative fasen til tilbakekoblingssløyfen. Ideen er at når testfasen viser at den nåværende tilstanden ikke tilfredsstiller standardene så vil det settes i gang en prosess for å forandre tilstanden.<ref>Baumeister R.F., Heatherton T.F, Tice D.M (1994), ''Losing Control – How and Why People Fail at Self-Regulation'', Academic Press</ref>

De tre bestanddelene kan vises med et eksempel: 
*Standard: «Jeg skal slutte å røyke for godt».
*Monitorering: Følge med på egen atferd, tanker og følelser for å kunne oppdage kritiske situasjoner så raskt som mulig, slik at standarden man har satt kan oppnåes.
*Reguleringsteknikker: Holde seg unna «røykesignaler» (''smoking cues'') som utløser røykesug, unngå svært [[stress|stressende situasjoner]], tygge [[nikotintyggegummi]], drikke et glass vann, et cetera.