Redigerer Seljord kirke (avsnitt)

=== Taraldskirken ===
[[Fil:Byggesten fra Seljord Kirkes kirkegårdsmur.JPG|miniatyr|venstre|En [[vederlagsstein]] fra [[Taraldskirken]] er brukt i kirkegårdsmuren.{{foto|Orf3us, 2014}}]]
[[Taraldskirken]] lå cirka 20 [[skritt (enhet)|skritt]] (tilsvarende cirka 15,5–16 [[meter]] om man tar utgangspunkt i at én [[fot (måleenhet)|fot]] tilsvarte 0,3147 meter i 1683) øst-sørøst for Seljord kirke,<ref name="Wille"/> og var et samtidig byggverk. Den skal ha vært cirka 1/3 mindre enn Olavskirken.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Den var formentlig viet til [[den hellige Tarald av Seljord]] (''Sankt Tarald'' eller ''St. Tarald'') – en lokal bondehelgen for Seljord i Telemark og deler av [[Numedal]].<ref name="Odden (2018)"/> Ifølge lokal tradisjon feires [[Taraldsmess]] den [[12. februar]],<ref name="Odden (2018)"/> men ingen vet egentlig når denne messen var. Tre middelalderbrev viser imidlertid at Taraldsmesse ble brukt som tidsregning lokalt på 1400- og 1500-tallet.<ref name="DN XI:221 (1467)"/><ref name="DN IX:398 (1488)"/><ref name="Deichmanske (1586)"/>

Olav den helliges halvbror Harald, bedre kjent som [[St. Hallvard]], er et alternativ til hvem kirken var viet til.<ref name= Nygaard/>  Dette nevnes blant annet i [[Askeladden (kulturminnedatabase)|Askeladden]], [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase for [[kulturminnesøk]].

Da kobberverket [[Guldnes Kobberverk|Gullnes]] (anlagt på gården Gullsberg<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>) ved [[Sundsbarmvatnet]] ble anlagt i 1522, skal [[Tyskland|tyske]] gruvearbeidere ha tatt i bruk kirken. Det fortelles at tyskerne fortsatt brukte den rundt år [[1540]], men de skal ha tilsatt en egen tysktalende prest (''Marqvart Glasemager'' fra [[Slesvig]], som bodde i Oslo og snakket både tysk og norsk<ref name="Flatin (1942)"/>).<ref name="Henriksveen (1986)"/> Bergverget på Gullnes  skal ha blitt nedlagt i 1552,<ref name="Flatin (1942)"/> men gruvene skal ha vært driftet igjen i perioden 1604–1620.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Biskop Jens Nilssøn noterte følgende om den andre kirken i 1595: «''Staar der och paa samme kirkegaard i sødoust fra hoffuit kircken en anden steen kircke imod kirckegaards muren, som de berggeseller haffuer i gamel dage bygt och er nu slet forfallen. Thi der (er) intet tag paa, og alt treuercket er nedraaddit''» ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#391|JN 391]]).

Ruinene ble på [[1780-årene]] oppmålt av sogneprest [[Hans Jacob Wille]], som kunne fortelle at begge kirker var blitt ødelagt av lynild, og at kun den ene kirkebygning etterfølgende var blitt istandsatt.<ref name="Henriksveen (1986)"/> Taraldskirken, som har hatt et rektangulært skip med lavere og smalere kor. Lengden var totalt cirka 14,5 meter, hvorav skipet skal ha utgjort cirka 10,7 x 6,3 m og koret cirka 3,8 x 4,4 m.<ref name="Wille"/><ref name="Brendalsmo & Eriksson (2016)"/> I Willes tid nådde ruinene stadig en høyde på over 3,5 meter.<ref name="Wille"/>

Ifølge Riksantikvaren er det funnet rester av murene ved flere anledninger, nå nye graver skulle anlegges. I så måte fant kirketjener Hans Haugan «en mur av sten», cirka 0,6–07 cm bred og på en dybde av 2 [[alen]]. Restene var hvitkalket. Haugan mente muren fortsatte utenfor graven. Kirketjener (1935–1970) Sigmund Skoland har fortalt at han i sin tjeneste fant rester av en mur i et kvadratisk område, cirka 10 x 10 m stort. Muren lå ca 1,5 m under overflaten og besto av rundkamp, med kalk i midten og på veggene. I det nordøstre hjørnet av denne kvadraten fant også Skoland i slutten av [[1960-årene]] omkring 1 kg sammensmeltet bly, forkullet treverk av grov dimensjon og kullrester, noe som kan være beviser for den påståtte brannen etter lynnedslaget på 1600-tallet (kilde: Askeladden/Riksantikvaren).