Redigerer Selinunte (avsnitt)

=== Erobret av Kartago ===
[[Fil:Selinunte-Akropolis-bjs-2.jpg|thumb|Akropolis: baksiden av templene A og O i forgrunnen og søylerad av tempel C i bakgrunnen.]]

Nederlaget til den athenske styrken etterlot tilsynelatende Segesta til sine rivalers nåde. De overga grensedistriktet som opprinnelig var årsaken til striden med Selinunte. Sistnevnte var derimot ikke fornøyd med denne ettergivelsen, og fortsatte fiendtlighetene, noe som tvang Segesta til å søke hjelp fra Kartago. Etter en del nøling sendte Kartago en liten styrke, noe som var nok for at Segesta beseiret Selinunte i et slag.<ref>Diodorus Siculus, xiii. 43, 44.</ref> Våren etter, i 409 f.Kr., sendte Kartago en stor hør over på kanskje opp til 100 000 menn, ledet av [[Hannibal Mago]], sønnesønn av Hamilkar som ble drept ved Himera. Hæren gikk i land ved [[Marsala (Sicilia)|Lilybaeum]] og marsjerte direkte mot Selinunte. Byens innbyggere hadde ikke forventet en slik stor hær og var fullstendig uforberedt på å stå imot. Byens forsvarsmurer var flere steder i forfall. Støtte fra Siracusa, Akragas (dagens [[Agrigento]]) og [[Gela]] ville ikke rekke fram i tide.

Selinunte ga likevel kam mot kartagerne og fortsatte å svare sine individuelle hjem selv etter kartagerne hadde brutt gjennom forsvarsmurene. Etter en beleiring på ti dager veltet karategerne inn og de fleste av byens forsvarere ble drept. I henhold til kildene skal opp til 16 000 av innbyggerne ha blitt drept, 5 000 ble tatt til fange og rundt 2 600 under ledelse av Empedion klarte å slippe unna til Akragas.<ref> Diodorus Siculus, xiii. 54-59.</ref><ref name="Diodorus_59-114"> Diodorus Siculus, xiii. 59, 114.</ref> Senere ble et betydelig antall overlevende og flyktninger Selinunte samlet av [[Hermokrates]], en hærfører fra Siracusa, og lot dem bli etablert innenfor byens murer.<ref>Diodorus Siculus, xiii. 63.</ref> Kort tid etter lot Hannibal murene til Selinunte bli ødelagt, men tillot byens innbyggere som hadde overlevd å komme tilbake og bosatte seg på nytt. En betydelig del av byens innbyggere tok imot dette tilbudet, som ble bekreftet av en avtale som ble inngått i 405 f.Kr. mellom Kartago og [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios]], tyrannen i Siracusa.<ref name="Diodorus_59-114"/>