Redigerer Selevkos I Nikator (avsnitt)

== Satrap av Babylon ==
[[File:Seleucus I Louvre.jpg|thumb|Ødelagt romersk kopi av en byste av Selevkos I, [[Louvre]].]]
Den mektigste mann i riket etter at Perdikkas var død var [[Antipatros]]. Perdikkas' motstandere samlet seg til et møte i Triparadisos (ved kildene til elven [[Orontes]] i dagens [[Libanon]]) hvor Aleksanders rike ble fordelt på nytt ([[avtalen i Triparadisos]] [[321 f.Kr.]]).<ref name="G21">Grainger (1990), s. 21–29</ref>

Ved Triparadisos ble soldatene opprørske og la planer om slå sin herre Antipatros i hjel. Selevkos og [[Antigonos I Monofthalmos]] klarte imidlertid å forhindre dette.<ref name="B211">Bosworth (2005), s. 211</ref> For å forråde Perdikkas ble Selevkos belønnet med den rike provinsen Babylon. Denne beslutningen kan ha vært Antigonos' forslag. Selevkos' Babylon var omgitt av [[Peukestas]], satrapen av [[Fars|Persis]]; [[Antigenes (general)|Antigenes]], den nye satrap av [[Elam|Susiana]]; og Peithon av Media. Babylon var en av de rikeste provinsene i riket, men dets militære makt var ubetydelig. Det er mulig at Antipatros delte opp de østlige provinsene i den hensikt at ingen enkeltstående satrap skulle kunne vokse seg sterkere enn noen av de andre.<ref name="G21"/>

Etter Aleksanders død ble [[Arkon av Pella]] valgt til satrap av Babylon. Imidlertid hadde Perdikkas planer om å erstatte Arkon og nominere [[Antigonos Dokimos]] som hans etterfølger. I løpet av sin invasjon av Egypt ble Dokimos sendt av Perdikkas til Babylon. Arkon gikk til krig mot ham, men falt i det påfølgende slaget. Således hadde Dokimos ikke til hensikt å overgi Babylon til Selevkos uten kamp. Det er ikke klart hvordan Babylon ble tatt fra Dokimos, men i henhold til en babylonsk [[krønike]] ble en betydningsfull bygning i byen ødelagt i løpet av sommeren eller vinteren [[320 f.Kr.]] Andre babylonske kilder hevder at Selevkos kom til Babylon i enten oktober eller november 320 f.kr. Til tross for det antatte slaget, klarte Dokimos å flykte fra området.

I mellomtiden hadde riket igjen havnet i uroligheter. Peithon, satrapen av Media, myrdet Filip, satrapen av [[Partia]], og erstattet ham med sin egen bror [[Eudemos (general)|Eudemos]] som ny satrap. I vest gikk [[Antigonos I Monofthalmos]] og [[Eumenes av Kardia]] (Aleksanders sekretær) til krig mot hverandre. Akkurat som Peithon og Selevkos, var Eumenes en av de tidligere tilhengerne av Perdikkas. Selevkos' største problem var imidlertid Babylon i seg selv. De lokale innbyggerne hadde gjort opprør mot Arkon og støttet Dokimos. Det babylonske presteskapet hadde stor innflytelse over regionen. Babylon hadde også en betydelig andel av befolkningen som besto av makedonske og greske veteraner fra Aleksanders hær. Selevkos greide å vinne over prestene med pengegaver og bestikkelser.<ref>Grainger (1990), s. 30–32</ref>

=== Diakonenes andre krig ===
[[Fil:Greek Galleys.jpg|thumb|Selevkos sendte to triremer og mindre krigsskip for å hindre Eumenes å krysse Tigris.]]
Etter at [[Antipatros]] var død i [[319 f.Kr.]] fikk satrapen av Media ambisjoner om økt makt. Peithon samlet seg en stor hær på kanskje over 20 000 soldater. Under lederskapet til Peukestas samlet de andre satrapene i regionen en egen, motstående hær. Peithon ble endelig beseiret i et slag som ble utkjempet i [[Partia]]. Han unnslapp til Media, men han ble ikke forfulgt av sine motstandere som isteden dro tilbake til [[Elam|Susiana]]. I mellomtiden hadde [[Eumenes fra Kardia|Eumenes]] og hans hær kommet til [[Kilikia]], men måtte trekke seg tilbake da [[Antigonos I Monofthalmos]] nærmet seg. Situasjonen var vanskelig for Selevkos. Eumenes og hans hær var nord for Babylon; Antigonos forfulgte ham med en enda større hær; Peithon var i Media og hans motstandere i Susiana. Antigenes, satrap av Susiana og kommandant av argyraspidene, var alliert med Eumenes, men Antigenes var Kilikia da det brøt krig mellom ham og Peithon.<ref>Grainger (1990), s. 33–37</ref>

Peithon kom fram til Babylon enten høsten eller vinteren 317 f.Kr. Han hadde mistet et stort antall av sine soldater, men Selevkos hadde uansett færre soldater. Eumenes besluttet å marsjere til Susa våren 316 f.Kr. Satrapene i Susa hadde åpenbart akseptert Eumenes' utsagn at han kjempet på vegne av den lovlige herskerfamilie mot troneraneren Antigonos. Han marsjerte sine soldater 300 ''stadioner'' fra Babylon og forsøkte å krysse Tigris. Det tvang Selevkos til å handle. Han sendte to [[trirem]]er (krigsskip) og en del mindre skip for å hindre Eumenes å krysse elven. Han forsøkte også å få den tidligere ''hypasiti'' av argyraspidene til slå seg sammen med ham, men det skjedde ikke. Selevkos sendte også beskjeder til Antigonos. På grunn av hans mangel på soldater hadde Selevkos åpenbart ingen planer om faktisk å stoppe Eumenes. Han åpnet flomsperrene til elven, men den resulterende flommen stoppet ham ikke.<ref>Grainger (1990), s. 39–42</ref>

Våren 316 f.Kr. slo Selevkos og Peithon seg sammen med Antigonos som fulgte etter Eumenes til Susa. Fra Susa dro Antigonos til Media hvor han kunne true de østlige provinsene. Han etterlot Selevkos med et mindre antall tropper for å forhindre Eumenes fra å komme seg til Middelhavet. [[Sibyrtios]], satrapen av Arakosia (et område i dagens sørlige Afghanistan), vurderte situasjonen som håpløs og dro tilbake til sin egen provins. Hærene til Eumenes og hans allierte var ved et vendepunkt. Eumenes hadde to trefninger med Antigonos i 316 f.Kr. i slagene ved [[Slaget ved Paraitakene|Paraitakene]] og [[Slaget ved Gabiene|Gabiene]]. Selv om begge slagene ikke ble avgjørende i seg selv, var det argyraspidene som avgjorde fortsettelsen. De hadde fått høre at Antigonos hadde tatt deres hustruer og deres bytte fra alle årene med krigføringer. De åpnet hemmelige forhandlinger med Antigonos, og ble enige om å utlevere Eumenes som øyeblikkelig ble henrettet. Hendelsene i den andre krigen til diakonene viste at Selevkos' hadde tålmodighet til vente til det rette øyeblikk. Å kaste seg hodestups inn i slag var ikke hans stil.<ref>Grainger (1990), s. 43</ref>

=== Flukten til Egypt ===
Antigonos tilbrakte vinteren i 316 f.Kr. i Media hvor stedets hersker igjen var Peithon. Sistnevntes begjær for makt hadde vokst, og han forsøkte å få en andel av Antigonos' til å gjøre opprør til hans side. Antigonos oppdaget imidlertid sammensvergelsen og henrettet Peithon. Deretter erstattet han posisjonen som satrap av Persia med [[Peukestas]].<ref>Grainger (1990), s. 44–45</ref> Sommeren [[315 f.Kr.]] kom Antigonos til [[Babylon]] og ble tatt varmt imot av Selevkos. Forholdet mellom de to ble derimot snart kaldt. Selevkos straffet en av Antigonos' offiserer uten først å be om tillatelse fra Antigonos. Antigonos ble rasende og krevde at Selevkos skulle gi ham inntekten fra provinsen, noe Selevkos nektet å gjøre.<ref>Boyi (2004), s. 121</ref> Selevkos kunne likevel ikke føle seg trygg for Antigonos, og for ikke å ta sjanser med sitt eget liv, flyktet han til Egypt sammen med 50 ryttere. Det er sagt at [[Astrologi|astrologer]] fra [[Kaldea]] hadde gitt Antigonos spådommen at Selevkos en gang ville bli herre over hele Asia og bli hans banemann. Etter å ha hørt dette, sendte den overtroiske Antigonos soldater etter Selevkos som derimot først unnslapp til [[Mesopotamia]] og deretter til [[Syria]]. Antigonos henrettet Blitor, den nye satrapen av Mesopotamia, for å ha gitt hjelp til Selevkos. Moderne forskere er skeptiske til fortellingen om spådommen, og det synes som om presteskapet i Babylon var imot Selevkos.<ref>Grainger (1990), s. 49–51; Boiy (2004), s. 122</ref>

Samtidig som Selevkos rømte mot Egypt var det stor uro i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. [[Kassandros]], sønn av [[Antipatros]], myrdet [[Filip III Arrhidaios]], Aleksander den stores halvbror, sammen med Filips hustru [[Eurydike II av Makedonia|Eurydike]], og deretter Aleksander den stores mor [[Olympias]]. [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]], sønn av den store Aleksander, var fortsatt et barn, men som Kassandros utropte som den nye konge for å legitimere sitt styre mens han selv beholdt all kontroll.<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_iv.html «Alexander IV»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_iv.html |date=20130924230104 }}, ''Livius.org''</ref>