Redigerer Sekt (avsnitt)

====Kjennetegn på sekter====
Et forsøk på en sosiologisk definisjon av begrepet er gjort av tyskerne [[Max Weber]] og [[Ernst Troeltsch]]s i deres [[religionssosiologi]]ske arbeider. Weber fremstiller sekten som en [[idealtype]] og på den andre siden kirken som en annen idealtype. Så definerer Weber at sekten har personlig omvendte tilhengere, mens kirken har medlemmer som er født inn i den. Troeltsch påpeker at sekten stiller store krav til tilhengerne, at den ikke tar mål av seg til å omfatte mer enn en [[minoritet]] og dermed har en [[elite]]preget fremtoning, at den ofte fremholder et [[likestilling]]s-ideal (blant de utvalgte) og at grunnleggeren eller lederen bygger sin [[autoritet]] på personlige egenskaper. Felles for sekt-idealtypen og den rene kirke-idealtypen er at begge hevder å ha en absolutt religiøs [[sannhet]]. Midt mellom sekt og kirke plasserer han kirkesamfunnene, og indikerer at en sekt kan utvikle seg til et kirkesamfunn ved å vokse og få organisatorisk struktur. På samme måte kan en tidligere «[[monopol|monopolistisk]]» [[statskirke]] gå mot å bli ett av mange kristne kirkesamfunn.

En norsk kilde [[Arne Tord Sveinall]] gir noen kriterier; «''Det dreier seg som regel om en relgiøs [[minoritet]].''» - «''Sterkt konformitetspress.''» - «''Vesentlige deler av lære, organisasjonsform eller historie holdes skjult for vanlige medlemmer eller åpenbares litt etter litt.''» - «''Reaksjoner ved utmelding - som ofte resulterer i psykiske belastninger.''»<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906082#31 ''Troende til litt av hvert : om religiøs sekterisme og sjelesorg'' av Arne Tord Sveinall, Verbum forlag 2000, ISBN 8254308683]  side 30-33. nb.no)</ref>