Redigerer Seiche (avsnitt)

=== Hav- og fjordseicher ===

[[Nordsjøen]] har ofte seicher med omkring 36 timers periode.

Større seicher er observert i hav som [[Adriaterhavet]] og [[Østersjøen]], med oversvømmelser i henholdsvis [[Venezia]] og [[St. Petersburg]]. St. Petersburg ligger flatt til, ved munningen av elva [[Neva]]. Seicheskapt flom forekommer ofte langs Neva om høsten. Seichene blir satt opp av lavtrykksaktivitet vestfra som trekker store vannmasser inn i Østersjøen. Mens lavtrykkssystemet fortsetter innover land blir det dannet lange lavfrekvente seicher med bølgelengde på flere hundre kilometer i Østersjøen. Når bølgene når den trange og grunne [[Neva-bukta]] vokser de i høyde og gir oversvømmelse.

I [[Bay of Fundy|Fundy-bukta]] utenfor [[Canada]] kan høyden på seicher overstige 15 meter. Dette henger sammen med at buktas egenfrekvens er nær månens halvdøgnlige tidevannsfrekvens. [[Gabèsbukten|Gabèsbukta]] i [[Tunisia]] har av tilsvarende årsak seicher på opptil 2 meter.

Seicher kan også bli satt opp av en [[tsunami]], et bølgetog satt opp i en vannmasse ved en pulserende eller plutselig forstyrrelse som forskyver vannsøylen vertikalt. I noen tilfeller vil tsunamien danne seicher påvirket av lokale geografiske særegenheter. For eksempel hadde tsunamien som traff [[Hawaii]] i [[1946]] 15 minutters intervall mellom bølgefrontene. Egenfrekvensen til [[Hilo|Hilo Bay]] er omkring 30 minutter. Det betyr at annenhver bølge var i fase med bevegelsen i Hilo Bay, og satte opp en seiche i bukta. Slik ble ødeleggelsene i Hilo større enn noe annet sted på Hawaii. Kombinasjonen av tsunami og seiche nådde 14 m, og drepte 159 mennesker. Seiche-bølgene kan fortsette flere dager etter tsunamien.