Redigerer Scillyøyene (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Tresco - aerial photo6.jpg|right|thumb|Scillyøyene]]
[[Fil:St Martins - aerial photo.jpg|thumb|Flyfoto av St Martin's]]
[[Fil:Tresco.jpg|thumb|Utsikt fra [[Tresco]], den nest største av øyene]]
[[Fil:Tresco - aerial photo6 edit.jpg|thumb|Utsyn over kysten av Tresco, en av de fem bebodde øyene, 45 km fra kysten av Cornwall]]
Scillyøyene har vært bosatt siden [[steinalderen]] og dens historie har siden vært å skaffe seg utkomme fra øyenes landområder og sjøen rundt. [[Jordbruk]] og [[fiske]] eksisterer den dag i dag, men hovedaktiviteten er nå [[turisme]].

Scillyøyene kan være de samme øyene som ble besøkt av fønikere i oldtiden og som kalte dem for [[Cassiterides]] (fra gresk Κασσίτερος, «Tinnøyene»), og som ble nevnt av oldtidens [[Oldtidens Hellas|greske]] geografer. Imidlertid inneholder øyengruppen i seg selv ikke mye [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], men det kan være at øyene ble brukt som utpost fra fastlandet.

Det er sannsynlig at øyene fram til relativt nyere tid var langt større da flere av dem var sammensluttet til en øy som ble kalt for «Ennor». Høyere havnivå oversvømmet den midtre sletten en gang rundt 400-500 f.Kr.<ref>[http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php «Ancient Sites on the Isles of Scilly»] {{Wayback|url=http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php |date=20110516125531 }}. ''Cornwall in focus''</ref> Bevis for en eldre og større øy inkluderer blant annet en beskrivelse fra romersk tid som betegner Scilly som «Scillonia insula» i entall som om det var en enkelt øy eller en øy langt større enn de andre. Det er også funnet levninger av en forhistorisk gård ved Nornour som nå er et lite berglendt skjær og altfor lite for jordbruk.<ref name="Thorgrim"> Thorgrim: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=7614 «Nornour»]</ref><ref>Dudley, Dorothy (1967): «Excavations on Nor'Nour in the Isles of Scilly», 1962-6 i ''The Archaeological Journal'', CXXIV. (inkluderer beskrivelsen av over 250 romerske fibulae funnet på stedet)</ref>

Ved fjære er sjøen grunn nok til at folk kan gå mellom en del av øyene. Dette er muligens en av kildene til fortellinger om land som har sunket ned i havet, eksempelvis [[Lyonesse]] i den [[Arthur av britene|arthurianske]] legende. Murer fra oldtiden er synlig nedenfor fjæregrensen ved en del av øyene, eksempelvis på øya [[Samson (Scillyøyene)|Samson]]. En del stedsnavn på det utdødde språket [[kornisk]] synes å reflektere bortenfor kystlinja og tidligere landområder.<ref>Weatherhill, Craig (2007): ''Cornish Placenames and Language'', London: Sigma Leisure.</ref> Faktisk har hele sørlig England langsomt sunket i motsetningen til Skottland som var dekket av iskappen under istiden: dette har ført til rias (druknede elvedaler) langs kysten av sørlige Cornwall, eksempelvis elvene [[Fal (Cornwall)|Fal]] og[[Tamar (England)| Tamar]].

Utenfor kysten og midtvegs mellom [[Land's End]] (sørligst odden i [[Cornwall]]) og Scillyøyene er det antatte stedet for det mytiske tapte landet Lyonesse som er referert til middelalderens arthurlitteratur. Dette kan være et folkeminne om en oversvømmelse, men legenden er også felles blant alle [[Britonere|britonske folk]]. En parallell legende og antagelig beslektet er det tapte landet [[Ys]] i [[Bretagne]].