Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Diagnostikk==
Diagnosen er basert på pasientens egen beskrivelse av opplevelser, og på unormal atferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, etterfulgt av en klinisk vurdering ved [[psykiater]], eller psykologspeialist, eventuelt andre faggrupper under veiledning av spesialist. Psykiatrisk vurdering inkluderer psykiatrisk sykehistorie, kartlegging og vurdering av symptomer, og differensialdiagnostiske vurderinger. {{Trenger referanse|date=november 2009}}

===Standardiserte kriterier===
De mest benyttede, standardiserte, diagnostiske kriteriene for schizofreni er utgitt i diagnosesystemene ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' (DSM-IV-TR), utgitt av the [[American Psychiatric Association]], og fra the ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems]]'' (ICD-10), utgitt av [[Verdens helseorganisasjon]]. Sistnevnte kriterier er gjeldende i Norge, og i de fleste europeiske land. DSM-kriteriene benyttes som offisielt system i USA, men benyttes også noe i resten av verden, og er rådende i forskningsstudier. ICD-10-kriteriene legger mer vekt på Schneiders førsterangssymptomer, men i praksis er enigheten mellom de to systemene stor.<ref name="Jakobsen_et_al_2005">
{{Cite journal 
|author=Jakobsen KD 
|coauthors=Frederiksen JN, Hansen T, Jansson LB, Parnas J, Werge T 
|year=2005 
|title=Reliability of clinical ICD-10 schizophrenia diagnoses 
|journal=Nordic Journal of Psychiatry 
|volume=59 
|issue=3 
|pages=209–12 
|pmid=16195122 
| doi = 10.1080/08039480510027698}}</ref>

Ifølge den reviderte, fjerde utgaven av DSM (DSM-IV-TR), må tre diagnostiske kriterier være oppfylt for å stille diagnosen schizofreni:<ref name="DSM-IV-TR"/>
# '''Karakteristiske symptomer:''' To eller flere av følgende symptomer må være til stede i størstedelen av tiden i løpet av en én-måneds periode (eller mindre, dersom symptomene har blitt redusert under behandling):
#* [[Vrangforestilling]]er
#* [[Hallusinasjon]]er
#* Uorganisert tale, en manifestasjon av en [[tankeforstyrrelse]]
#* Sterkt uorganisert atferd (som å kle seg upassende, gråte ofte) eller kataton atferd
#* Negative symptomer: avflatet affekt (mangel på eller avflatning i emosjonell respons), alogi (mangel på eller redusert tale), eller apati (mangel på eller redusert motivasjon)
#:Dersom vrangforestillingene blir vurdert som bisarre, eller dersom hallusinasjonene består av å høre en stemme som kommenterer handlingene til pasienten, eller av å høre to eller flere stemmer som snakker med hverandre, er dette symptomet alene nok til å diagnostisere schizofreni. Kriteriet for uorganisert tale er bare oppfylt dersom symptomet er alvorlig nok til å svekke kommunikasjonen vesentlig.
# '''Sosial/faglig dysfunksjon''' : Funksjonsevnen i arbeidsliv, mellommenneskelige relasjoner og egenpleie, er betydelig lavere i størstedelen av tiden etter sykdomsdebut, sammenlignet med tiden før utbruddet.
# '''Varighet''' : Tegnene på forstyrrelse må vedvare i minst seks måneder. Denne seksmåneders-perioden må bestå av minst én måned med symptomer (eller mindre, hvis symptomene har blitt redusert ved behandling).

Dersom tegn på forstyrrelsen er til stede i mer enn en måned, men mindre enn seks måneder, brukes diagnosen schizofreniform lidelse.<ref name="DSM-IV-TR">
{{Cite book
 |title       = Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV
 |author      = American Psychiatric Association
 |publisher   = American Psychiatric Publishing, Inc.
 |location    = Washington, DC
 |year        = 2000
 |chapter     = Schizophrenia
 |chapterurl  = http://www.behavenet.com/capsules/disorders/schiz.htm
 |isbn        = 0-89042-024-6
 |accessdate  = 2008-07-04
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080611030258/http://www.behavenet.com/capsules/disorders/schiz.htm
 |archivedate = 2008-06-11
}}</ref> Psykotiske symptomer som varer mindre enn én måned kan bli diagnostisert som kortvarig psykotisk lidelse, og ulike tilstander kan klassifiseres som uspesifisert psykotisk lidelse. Schizofreni kan ikke diagnostiseres dersom symptomer på stemningslidelse er tydelig til stede (selv om diagnosen schizoaffektiv lidelse kan settes). Schizofreni kan heller ikke diagnostiseres dersom det finnes symptomer på en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med mindre det også finnes fremtredende vrangforestillinger eller hallusinasjoner, eller dersom symptomene er en direkte følge av en generell, medisinsk tilstand eller en substans (som [[skadelig bruk av rusmidler]] eller medikamenter).

===Forveksling med andre tilstander===
Psykotiske symptomer kan være til stede i flere andre psykiske lidelser, deriblant [[bipolar lidelse]]<ref>{{Cite journal
 |author      = Pope HG
 |year        = 1983
 |title       = Distinguishing bipolar disorder from schizophrenia in clinical practice: guidelines and case reports
 |journal     = Hospital and Community Psychiatry
 |volume      = 34
 |pages       = 322–28
 |url         = http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/reprint/34/4/322.pdf
 |format      = PDF
 |accessdate  = 2008-02-24
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080227160359/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/reprint/34/4/322.pdf
 |archivedate = 2008-02-27
 |url-status  = død
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-02-24
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080227160359/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/reprint/34/4/322.pdf
 |arkivdato   = 2008-02-27
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/reprint/34/4/322.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2008-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080227160359/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/reprint/34/4/322.pdf |url-status=unfit }}</ref>, unipolar depresjon<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3111977/|tittel=Psychotic depression|besøksdato=2023-05-23|forfattere=Gaudiano et. al.|dato=|etternavn=|språk=en|verk=}}</ref>, eller ved forgiftning og [[psykotisk lidelse indusert av rusmiddelbruk|rusindusert psykose]]. Vrangforestillinger («ikke-bisarre») er også til stede ved andre psykotiske lidelser, og sosial tilbaketrekning er et av sympomene ved [[sosial angst]]lidelse, [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende personlighetsforstyrrelse]] og [[Schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotyp personlighetsforstyrrelse]]. Langt oftere enn hva tilfeldigheter kan forklare, opptrer schizofreni samtidig med tvangslidelse, selv om det kan være vanskelig å skille tvangstanker som oppstår ved en tvangslidelse, fra vrangforestillingene ved schizofreni.<ref>
{{Cite journal 
|author=Bottas A 
|title=Comorbidity: Schizophrenia With Obsessive-Compulsive Disorder 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=26 
|issue=4 
|date=15. april 2009 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1402540 }}</ref>

En mer generell medisinsk og nevrologisk undersøkelse kan være nødvendig for å utelukke somatiske sykdommer som i sjeldne tilfeller kan gi psykotiske, schizofrenilignende symptomer,<ref name="DSM-IV-TR"/> som metabolske forstyrrelser, systemisk infeksjon, [[syfilis]], [[HIV]]-infeksjon, [[epilepsi]] og hjerneskader. Det kan også være nødvendig å utelukke [[Delirium|delir]], også kalt «akutt forvirring», som er karakterisert av visuelle hallusinasjoner, hurtig innsettende symptomer, og vekslende grad av bevissthet, og som ofte indikerer en underliggende, somatisk sykdom. Medisinske undersøkelser blir generelt ikke gjennomført ved nye psykotiske episoder hos pasienter med schizofreni, med mindre det finnes bestemte medisinske indikasjoner for slike undersøkelser, eller det er mistanke om bivirkninger av antipsykotiske medikamenter.

===Subtyper===
[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IV-TR]] opererer med fem underkategorier av schizofreni. Gruppene er anbefalt tatt ut av DSM-5<ref>[52] ^ [[American Psychiatric Association]] DSM-5 Work Groups (2010) [http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/SchizophreniaandOtherPsychoticDisorders.aspx Proposed Revisions – Schizophrenia and Other Psychotic Disorders.] . Besøkt 17. februar 2010.</ref>:
* '''Paranoid type''' : Vrangforestillinger og hallusinasjoner er til stede, men tankeforstyrrelse, uorganisert adferd, og avflatet affekt er fraværende. (DSM-kode 295.3/ICD kode F20.0)
* '''Disorganisert form''' : Kalles også ''hebefren schizofreni'' i ICD-10. Tidligere også kalt ''ungdomssløvsinn'' (ungdommens [[gudinne]] ble kalt [[Hebe]] i [[gresk mytologi]]). Tankeforstyrrelse og avflatede affekter er til stede samtidig. (DSM-kode 295.1/ICD kode F20.1)
* '''Kataton form''' : Pasienten kan fremstå som fysisk fastlåst, eller gjør opphissede og hensiktsløse bevegelser. Symptomene kan være [[katatoni]], stupor og ''flexibilitas cerea'' (voksaktig fleksibilitet). (DSM-kode 295.2/ICD kode F20.2)
* '''Udifferensiert form''' : Psykotiske symptomer er til stede, men kriteriene for paranoid, disorganisert eller kataton form er ikke oppfylt. (DSM-kode 295.9/ICD kode F20.3)
* '''Residual form''' : Positive symptomer er til stede, men med lav intensitet. (DSM-kode 295.6/ICD kode F20.5)

ICD-10 definerer ytterligere to subtyper:
* '''Post-schizofren depresjon''' : En depressiv episode som oppstår i kjølvannet av schizofreni, der schizofrene symptomer fortsatt kan være til stede med lav intensitet. (ICD-kode F20.4)
* '''Enkel schizofreni''' : Snikende og progressiv utvikling av fremtredende, negative symptomer uten psykotiske episoder. (ICD-kode F20.6)

===Kontroverser og retninger innen forskning===
Den vitenskapelige [[Validitet|gyldigheten]] av schizofreni og symptomene som definerer sykdommen, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, har blitt kritisert.<ref name="Boyle2002">
{{Cite book 
|author=Boyle, Mary 
|title=Schizophrenia: a scientific delusion? 
|url=https://archive.org/details/schizophreniasci0002edboyl_k7j5
|publisher=Routledge 
|location=New York 
|year=2002 
|isbn=0-415-22718-6}}</ref><ref name="fn_8">
{{Cite book 
|author=Bentall, Richard P.; Read, John E; Mosher, Loren R. 
|title=Models of Madness: Psychological, Social and Biological Approaches to Schizophrenia 
|publisher=Brunner-Routledge 
|location=Philadelphia 
|year=2004
|isbn=1-58391-906-6}}</ref> I 2006 organiserte en gruppe forbrukere og fagfolk innen mental helse en kampanje i Storbritannia (Campaign for Abolition of the Schizophrenic Label) for avviklingen av diagnosen schizofreni. Kampanjen hevdet at diagnosen er for uensartet og er stigmatiserende, og oppfordret til innføring av en biopsykososial modell. Andre britiske psykiatere hevdet derimot at begrepet schizofreni er et nyttig, om enn provisorisk konsept.<ref name="schizophrenia_invalid">
{{Cite news 
|title=Schizophrenia term use 'invalid' 
|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/6033013.stm 
|work=BBC News online 
|location=United Kingdom 
|date=9. oktober 2006 
|accessdate=16. mai 2007 }}</ref><ref>
{{Cite web
 |url         = http://www.caslcampaign.com/aboutus_biography.php
 |title       = CASL Biography
 |accessdate  = 2009-02-01
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20111006214348/http://www.caslcampaign.com/aboutus_biography.php
 |archivedate = 2011-10-06
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-02-01
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20111006214348/http://www.caslcampaign.com/aboutus_biography.php
 |arkivdato   = 2011-10-06
 |url-status = død
}}  og 
{{Cite web
 |url         = http://www.caslcampaign.com/aboutus.php
 |title       = CASL History
 |accessdate  = 2009-02-01
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20111006214400/http://www.caslcampaign.com/aboutus.php
 |archivedate = 2011-10-06
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-02-01
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20111006214400/http://www.caslcampaign.com/aboutus.php
 |arkivdato   = 2011-10-06
 |url-status = død
}} </ref>

Et tilsvarende argument er at de underliggende problemene ville bli bedre ivaretatt dersom schizofreni anses som et spekter av tilstander,<ref name="Tsuang00"/> enn som en diagnostisk kategori basert på en vilkårlig grenselinje mellom hva som er normalt og hva som er sykt.<ref name="pmid18235866">{{Cite journal 
|author=Peralta V, Cuesta MJ 
|title=A dimensional and categorical architecture for the classification of psychotic disorders 
|journal=World Psychiatry 
|volume=6 
|issue=2 
|pages=100–1 
|year=2007 
|month=June 
|pmid=18235866 
|pmc=2219908 
|doi= |url=}}</ref> Denne tilnærmingen viser seg å være i tråd med forskning på schizotypi, og med en relativt høy forekomst av psykotiske opplevelser blant den generelle befolkningen.<ref name="fn_5">
{{Cite journal 
|author=Verdoux H 
|coauthors=van Os J 
|year=2002 
|title=Psychotic symptoms in non-clinical populations and the continuum of psychosis 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=54 
|issue=1–2 
|pages=59–65 
|pmid=11853979 
|doi=10.1016/S0920-9964(01)00352–8 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref><ref name="fn_65">
{{Cite journal 
|author=Johns LC 
|coauthors=van Os J 
|year=2001 
|title=The continuity of psychotic experiences in the general population 
|url=https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2001-11_21_8/page/1125
|journal=Clinical Psychology Review 
|volume=21 
|issue=8 
|pages=1125–41 
|pmid=11702510 
|doi=10.1016/S0272-7358(01)00103–9 
|doi_brokendate=2010-03-22}}</ref><ref name="fn_67">
{{Cite journal 
|author=Peters ER 
|coauthors=Day S, McKenna J, Orbach G 
|year=2005 
|title=Measuring delusional ideation: the 21-item Peters et al. Delusions Inventory (PDI) 
|journal=[[Schizophrenia Bulletin]] 
|volume=30 
|pages=1005–22 
|pmid=15954204 
|issue=4}}</ref> I samsvar med denne observasjonen påpekte psykologen Edgar Jones og psykiaterne Tony David og Nassir Ghaemi, etter å ha kartlagt eksisterende litteratur om vrangforestillinger, at definisjonen av vrangforestillinger av mange blir ansett som ufullstendig.<ref name="Jones1999">
{{Cite journal 
|author=Edgar Jones 
|year=1999 
|title=The Phenomenology of Abnormal Belief: A Philosophical and Psychiatric Inquiry 
|journal=Philosophy, Psychiatry and Psychology 
|volume=6 
|issue=1 
|pages=1–16 
|url=http://muse.jhu.edu/journals/philosophy_psychiatry_and_psychology/v006/6.1jones01.html 
|accessdate=2008-02-24 
|doi=10.1353/ppp.1999.0004 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref><ref name="David1999">
{{Cite journal 
|author=David AS 
|year=1999 
|title=On the impossibility of defining delusions 
|journal=Philosophy, Psychiatry and Psychology 
|volume=6 
|issue=1 
|pages=17–20 
|url=http://muse.jhu.edu/journals/philosophy_psychiatry_and_psychology/v006/6.1david.html 
|accessdate=2008-02-24 
|doi=10.1353/ppp.1999.0006 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref><ref name="Ghaemi1999">
{{Cite journal 
|author=S. Nassir Ghaemi 
|year=1999 
|title=An Empirical Approach to Understanding Delusions 
|journal=Philosophy, Psychiatry and Psychology 
|volume=6 
|issue=1 
|pages=21–24 
|url=http://muse.jhu.edu/journals/philosophy_psychiatry_and_psychology/v006/6.1ghaemi.html 
|accessdate=2008-02-24 
|doi=10.1353/ppp.1999.0007 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref>

Nancy Andreasen, en ledende skikkelse innen schizofreniforskningen, har kritisert de gjeldende DSM-IV og ICD-10-kriteriene, og sier at den diagnostiske [[Validitet|gyldighet]]en ofres til fordel for en kunstig [[Reliabilitet|pålitelighet]]. Hun hevder at et overdrevet fokus på psykose i de diagnostiske kriteriene gjør at mer grunnleggende, kognitive svekkelser blir ignorert fordi de arter seg på mange ulike vis og derfor er vanskeligere å diagnostisere.<ref name="pmid10719138">
{{Cite journal 
|author=Andreasen NC |title=Schizophrenia: the fundamental questions 
|journal=Brain Res. Brain Res. Rev. 
|volume=31 
|issue=2–3 
|pages=106–12 
|year=2000 
|month=March 
|pmid=10719138 
|doi= 10.1016/S0165-0173(99)00027-2
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0165017399000272}}</ref><ref name="pmid12884883">
{{Cite journal 
|author=Andreasen NC 
|title=A unitary model of schizophrenia: Bleuler's "fragmented phrene" as schizencephaly 
|journal=[[Archives of General Psychiatry]] 
|volume=56 
|issue=9 
|pages=781–7 
|year=1999 
|month=September 
|pmid=12884883 
|doi=10.1001/archpsyc.56.9.781 
|url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12884883 
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dette synet støttes av andre psykiatere.<ref name="competing07">
{{Cite journal 
|author=Jansson LB, Parnas J 
|title=Competing definitions of schizophrenia: what can be learned from polydiagnostic studies? 
|journal=[[Schizophr Bull]] 
|volume=33 
|issue=5 
|pages=1178–200 
|year=2007 
|month=September 
|pmid=17158508 
|doi=10.1093/schbul/sbl065 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17158508}}</ref> På samme vis hevder Ming Tsuang og kolleger at psykotiske symptomer kan være en felles tilstand ved en rekke lidelser, herunder schizofreni, og advarer om at det finnes lite grunnlag for å anse definisjonen i DSM-IV som den «sanne» definisjonen av schizofreni.<ref name="Tsuang00">
{{Cite journal 
|author=Tsuang MT 
|coauthors=Stone WS, Faraone SV 
|year=2000 
|title=Toward reformulating the diagnosis of schizophrenia 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2000-07_157_7/page/1041
|journal=[[American Journal of Psychiatry]] 
|volume=157 
|issue=7 
|pages=1041–50 
|pmid=10873908 
|doi=10.1176/appi.ajp.157.7.1041}}</ref> Neuropsykolog Michael Foster Green gikk enda lenger, ved å foreslå at forekomsten av spesifikke nevrokognitive mangler kan brukes til å konstruere fenotyper som kan være alternativer til de som er rent symptombasert. De nevrokognitive manglene kan arte seg som svekkede, grunnleggende kognitive funksjoner som [[hukommelse]], [[Konsentrasjonsevne (psykologi)|oppmerksomhet]], eksekutive funksjoner og [[problemløsning]].<ref name="pmid10416733">
{{Cite journal 
|author=Green MF, Nuechterlein KH 
|title=Should schizophrenia be treated as a neurocognitive disorder? 
|journal=[[Schizophr Bull]] 
|volume=25 
|issue=2 
|pages=309–19 
|year=1999 
|pmid=10416733 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10416733}}</ref><ref name="GreenSchizophreniaBook">
{{Cite book
|author=Green, Michael 
|title=Schizophrenia revealed: from neurons to social interactions 
|url=https://archive.org/details/schizophreniarev0000gree
|publisher=W.W. Norton 
|location=New York 
|year=2001
|isbn=0-393-70334-7
|laysummary=https://content.nejm.org/cgi/content/full/345/24/1782|laysource=NEJM book review}}</ref>

Det har også vært omstridt at affektive komponenter ikke er med i kriteriene for en schizofrenidiagnose, til tross for at de er hyppig til stede i klinikken. Utelukkelsen av affektive faktorer i DSM har resultert i en egen og «nokså innviklet», separat lidelse – schizoaffektiv lidelse.<ref name="competing07"/> Enkelte psykiatere har helt og holdent avvist begrepet schizoaffektiv lidelse som egen lidelse.<ref name="pmid17551352">{{Cite journal 
|author=Lake CR, Hurwitz N 
|title=Schizoaffective disorder merges schizophrenia and bipolar disorders as one disease—there is no schizoaffective disorder 
|journal=[[Curr Opin Psychiatry]] 
|volume=20 
|issue=4 
|pages=365–79 
|year=2007 
|month=July 
|pmid=17551352 
|doi=10.1097/YCO.0b013e3281a305ab 
|url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?an=00001504-200707000-00011 
|accessdate=2010-11-26 
|archivedate=2011-08-21 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110821112807/http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?an=00001504-200707000-00011 
}}</ref><ref name="pmid18199238">
{{Cite journal 
|author=Malhi GS, Green M, Fagiolini A, Peselow ED, Kumari V 
|title=Schizoaffective disorder: diagnostic issues and future recommendations 
|journal=Bipolar Disorders 
|volume=10 
|issue=1 Pt 2 
|pages=215–30 
|year=2008 
|month=February 
|pmid=18199238 
|doi=10.1111/j.1399-5618.2007.00564.x}}</ref> Det kategoriske skillet mellom stemningslidelser og schizofreni, kjent som Kraepelins dikotomi, har også blitt utfordret av data fra genetisk epidemiologi.<ref name="pmid15863738">
{{Cite journal 
|author=Craddock N, Owen MJ 
|title=The beginning of the end for the Kraepelinian dichotomy 
|journal=[[Br J Psychiatry]] 
|volume=186 
|pages=364–6 
|year=2005 
|month=mai 
|pmid=15863738 
|doi=10.1192/bjp.186.5.364 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15863738}}</ref>

Anti-psykiatribevegelsen, mest aktiv på 1960-tallet, går imot det skolemedisinske synet på schizofreni som en sykdom.<ref name="Cooper1969">
{{Cite book 
|author=Cooper, David A. 
|title=The Dialectics of Liberation (Pelican) 
|publisher=Penguin Books Ltd 
|location=London, England 
|year=1969 
|isbn=0-14-021029-6}}</ref> Psykiater Thomas Szasz hevder at psykiatriske pasienter er personer med ukonvensjonelle tanker og atferd, diagnostisert av samfunnet som en form for sosial kontroll, og derfor er diagnosen «schizofreni» bare en sosial konstruksjon.<ref name="Szasz1984">
{{Cite book 
|author=Szasz, Thomas Stephen 
|title=The myth of mental illness: foundations of a theory of personal conduct 
|url=https://archive.org/details/mythofmentalilln0000szas
|publisher=Harper & Row 
|location=San Francisco 
|year=1974
|isbn=0-06-091151-4}}</ref> The Hearing Voices Movement hevder at mange av de som er blitt diagnostisert som psykotiske, har behov for at opplevelsene deres blir akseptert og verdsatt heller enn å bli medikalisert.