Redigerer Saturn (avsnitt)

== Atmosfære ==
Den ytre atmosfæren inneholder 96,3 % molekylær hydrogen og 3,25 % helium.<ref name="ytre atmosfære" /> Andelen helium er vesentlig mangelfull i forhold til overfloden av dette grunnstoffet på solen.<ref name="guillot_et_al2009" group="L" /> Mengden av grunnstoffer som er tyngre enn helium er ikke nøyaktig kjent, men proporsjonene antas å tilsvare den opprinnelige mengden fra dannelsen av solsystemet. Deres totale masse anslås til 19–31&nbsp;ganger jordens, med en betydelig del beliggende i kjerneregionen.<ref name="science286" group="L" />
[[Fil:Saturn Storm.jpg|mini|Foto av en global storm. Fronten (lyst område) passerer halen som sirkulerer rundt den venstre delen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|11. mars 2012}}]]
Det er oppdaget spormengder av [[ammoniakk]], [[acetylen]], [[etan]], [[propan]], [[fosfin]] og [[metan]] i atmosfæren.<ref name="baas15_831" group="L" /><ref name="cain2009_24029" /><ref name="pfsaa2008" group="L" /> De øvre skyene er sammensatt av ammoniakkrystaller. De lavere nivåene synes å bestå av enten [[ammoniumhydrosulfid]] ({{Kjemi|NH|4|SH}}) eller vann.<ref name="martinez20050905" /> [[Ultrafiolett stråling]] fra solen forårsaker [[fotolyse]] av metan i den øvre atmosfæren. Dette gir kjemiske hydrokarbonreaksjoner som frakter produktene nedover med virvler og diffusjon. Denne fotokjemiske syklusen er modulert av Saturns årlige sesongsyklus.<ref name="pfsaa2008" group="L" />

=== Skylag ===
[[Fil:Looking saturn in the eye.jpg|thumb|Orkanlignende virvel ved sørpolen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|9. november 2006}}]]
Atmosfærens stripete mønster ligner på Jupiters, men Saturns striper er mye svakere og mye bredere nær ekvator. Nomenklaturen som brukes til å beskrive disse stripene er den samme som på Jupiter. De finere skymønstrene ble ikke observert før [[Voyager-programmet|Voyager-sonden]] passerte på 1980-tallet. Siden da har jordbaserte [[teleskop]]er blitt så mye bedre at regelmessige observasjoner kan utføres.<ref name="emp105_2_143" group="L" />

Sammensetningen varierer med dybden og trykket. I de øvre skylagene, hvor temperaturen er i størrelsesorden 100–160&nbsp;K og trykket på 0,5–2&nbsp;[[Bar (enhet)|bar]], består skyene av ammoniakkis. Skyer av vannis oppstår på nivåer hvor trykket er ca. 2,5&nbsp;bar og strekker seg ned til 9,5&nbsp;bar – temperaturen går her fra 185–270&nbsp;K. Innblandet i dette laget er en stripe av ammoniumhydrosulfidis som ligger i trykkområdet 3–6&nbsp;bar med temperaturer mellom 290–235&nbsp;K. De lavere lagene, hvor trykket er mellom 10–20&nbsp;bar og temperaturen er 270–330&nbsp;K, inneholder regioner med vanndråper med ammoniakk i vandig løsning.<ref name="dougherty_esposito2009" group="L" />

Atmosfæren er vanligvis rolig, men innimellom oppstår langvarige ovaler og andre formasjoner liksom på Jupiter. I 1990 fotograferte [[Hubble-teleskopet]] en enorm hvit sky nær ekvator som ikke fantes da Voyager-sonden passerte. I 1994 ble en annen mindre storm observert. Stormen i 1990 var et eksempel på [[den store hvite flekken]] – et unikt, men kortvarig fenomen som oppstår en gang per år på Saturn (tilsvarende ca. 30&nbsp;år på jorden). Stormen oppstår rundt tiden for [[sommersolverv]] på den nordlige halvkulen.<ref name="icarus176_1_155" group="L" /> Tidligere store hvite flekker ble observert i 1876, 1903, 1933 og 1960, men stormen fra 1933 er mest kjent. Hvis syklusen fortsetter, er en ny storm ventet rundt 2020.<ref name="Moore1992" group="L" />

Vindhastighetene er blant de høyeste i solsystemet, men ikke like høye som på Neptun. Data fra [[Voyager-programmet]] indikerte østlige vinder med hastigheter opp mot 500&nbsp;m/s ({{Formatnum:1800}}&nbsp;km/t).<ref name="Voyager Summary 1" /> Bilder tatt av [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]-sonden i 2007 viste en lyssterk blå nyanse på den nordlige halvkulen, tilsvarende som på Uranus. Fargen ble sannsynligvis forårsaket av [[Rayleigh-spredning]].<ref name="blå nyanse" />

=== Polarvirvel på sørpolen ===
I de sørlige polregionene indikerer bilder fra [[Hubble-teleskopet]] tilstedeværelsen av [[jetstrøm]]mer.<ref name="heksagonale bølger" /> [[Infrarød stråling|Infrarød]] fotografering har vist en varm [[polarvirvel]] på sørpolen – den eneste kjente i solsystemet.<ref name="MCP" /> Temperaturen i virvlene kan komme opp i –122&nbsp;°C, mot normalen på –185&nbsp;°C, og antas å være de varmeste stedene på Saturn.<ref name="MCP" />
[[Fil:Saturn hexagonal north pole feature.jpg|thumb|Heksagonal skyformasjon ved den nordlige polen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|29. oktober 2006}}]]
[[NASA]] rapporterte den 10. november 2006 at ''Cassini'' hadde observert en «[[orkan]]lignende» storm låst mot den sørlige polen som tydelig hadde definert et [[orkanøye]].<ref name="Orkanøye" /><ref name="Orkanøye2" /> Skyer med orkanøyer var aldri før observert utenfor jorden. Bilder tatt av [[Galileo (romsonde)|''Galileo'']] viste for eksempel ikke noe orkanøye i [[den store røde flekken]] på Jupiter.<ref name="Den store røde flekken" />

=== Heksagonale skymønstre på nordpolen ===
{{Utdypende|Saturns heksagon}}
Et vedvarende [[heksagon]]alt bølgemønster rundt den nordlige polarvirvelen – ca. ved 78°N – ble oppdaget av ''[[Voyager 1]]'' i 1980 og bekreftet av [[Cassini-Huygens|''Cassini'']] i 2006.<ref name="Godfrey1988" group="L" /><ref name="Sanchez-Lavega1993" group="L" />

Hver av de rette sidene på det heksagonale skymønsteret på nordpolen er omtrent {{Formatnum:13800}}&nbsp;km lange, noe som gjør de lengre enn diameteren på jorden.<ref name="Hexagon ref" /> Hele strukturen roterer med en periode på {{Nowrap|10t 39m og 24s}}, det samme som planetens radioutstråling som antas å være lik rotasjonen til planetens indre.<ref name="science247_4947_1206" group="L" /> Formasjonene forflytter seg ikke i lengdegrad som de andre skyene i den synlige atmosfæren.<ref name="pss57_14_1671" group="L" />