Redigerer Sankthans (avsnitt)

=== Feiring i Norge ===
Også i Norge er det utviklet lokale skikker i tilknytning til feiringen. Det har vært, og er fortsatt, vanlig med bål langs kysten. Andre steder har man gått høyt til fjells. Dette vises blant annet på [[Nikolai Astrup]]s malerier og trykk av midtsommerfeiring i hjemtraktene i [[Jølster]].
<gallery widths=200 heights=150>
 Norske Folkelivsbilleder 07 - St. Hansaften paa Landet (Knud Bergslien).jpg|«St. Hansaften paa Landet», [[litografi]] etter maleri av [[Knud Bergslien]] utgitt i ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' 1858.
 N Astrup-St. Hansbål ved Jølstervatnet.jpg|«St. Hansbål ved Jølstervatnet», maleri av [[Nikolai Astrup]] (1880-1928)
 Midsummer night Gudmund Stenersen.jpg|«Midtsommernatt», maleri av [[Gudmund Stenersen]] 1907
</gallery>

====Oslofjorden og Sørlandet====
I [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] og på [[Sørlandet]] har det tradisjonelt vært omfattende feiring av sommernatta med bål ved sjøen, båtliv og festing. I kystområdene i [[Vestfold]] var det derfor fram til 1990-tallet vanlig å holde stengt i butikker og ha fri fra arbeidet dagen etter, det vil si på sankthansdagen.

Mange steder er det blitt lokale forbud mot sankthansbål på grunn av brannfare og forurensning – spesielt i tettbygde områder, og dersom været har vært nedbørfattig den siste tiden før kvelden. [[Grilling]] og små kaffebål kan en likevel finne de fleste steder når været er rimelig bra.

====Ålesund====
Det rundt 30 meter høye [[Slinningsbålet]] på [[Slinningsodden]] utenfor [[Ålesund]] er et kjent landemerke og samler hundrevis av skuelystne både til lands og til vanns hver sankthansaften. Sankthans 2007 kom det da 26&nbsp;meter høye bålet til å brenne sterkt fra bunnen av, med det resultat at det veltet. En person ble behandlet for middels brannskader, ifølge melding i bl. a. Bergens Tidende.<ref>[http://www.bt.no/innenriks/article374211.ece bt.no: St. Hansbålet raste sammen]</ref> I 2016 satte Slinningsbålet ny verdensrekord med 47,39 meter<ref>{{Kilde avis |tittel=Tallest bonfire |avis=Guinness World Records |url=http://www.guinnessworldrecords.com/world-records/tallest-bonfire |besøksdato=2017-06-23 |språk=en-GB}}</ref>. Den forrige rekorden ble satt i 2010 med 40,45&nbsp;meter<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/moreromsdal/article1498834.ece |tittel=adressa.no Reiste verdens høyeste bål |besøksdato=2010-06-26 |arkiv-dato=2010-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100628042515/http://www.adressa.no/nyheter/moreromsdal/article1498834.ece |url-status=yes }}</ref>.

====Bergen====
[[Fil:Sydnæs Bataljon.jpg|thumb|[[Sydnæs Bataljon]] har bålet på Sydneshaugen i sin fane til minne om den gangen dette var byens bålplass]]
I [[Bergen]] har feiring av sankthans en historie som går langt tilbake. Fra om lag 1665 frem til 1887 ble kvelden feiret på [[Sydneshaugen]]. Feiringen var en stor folkefest for byens befolkning, besøkende sjøfolk av ulike nasjonaliteter og bønder («striler») fra områdene rundt byen. Bålet ble bygget av de lokale guttene som bodde på [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] av treverk og annet brennbart man fant eller stjal i kaiområdene eller i fjæren. I smauene som førte opp til Sydneshaugen var det bygget portaler og satt opp salgsboder. Det ble handlet «stomp, brøstsukker, skoflikker, «jompegg», trimmelskringler, pepperkaker og spekelasi.» Feiringene tok slutt i 1887 da hensyn til ny bebyggelse og påbud om brannvern satte en endelig stopper for festlighetene.

Da feiringene på Sydnes tok slutt, fortsatte man å brenne bål på [[Laksevåg]], som lå utenfor tettbebyggelsen i bykjernen. Her samlet man fra gammelt av dotønner og utbrukte sildetønner som ble stablet og spikret sammen til et høyt tårn som ble brent ned i løpet av sankthansnatten. Bålet har vært opp mot 30&nbsp;m høyt. Tønnebålet eksisterer fortsatt og blir bygget av [[Laksevågs Bueskyttere]], men har opplevd problemer med å få råstoff nok til stabling i gamle høyder. Det er også blitt restriksjoner på hvor høyt bål en kan bygge for at det ikke skal antenne annen bebyggelse i tilfelle vind.

====Flekkefjord====
[[Fil:Spira2011.JPG|thumb|Spira på fjorden rett utenfor sentrum av Flekkefjord, sankthans 2011. {{Byline|Olav Henriksbø}}]]
[[Flekkefjord]] har en skikk som startet en gang på 1800-tallet, med at lærlinger og ungdom dro på land en utrangert robåt, fylte den med brennbart materiale, som de dro brennende gjennom byen. Etter et par tilløp til brann, ble det til at båten ble ankret opp midt i fjorden og satt fyr på. Til «Spira» har det vært brukt alt fra store fiskeskøyter til dagens flåte av tomme tønner. I etterkrigstiden reiste man ut i alle båter som kunne flyte, for å ta en runde rundt bålet. De som hadde plass til det, tok gjerne med seg folk som sto på land. Båttrafikken er nå dabbet noe av, men spira tennes fortsatt.{{tr}}

Bortsett fra krigsårene, har skikken fortsatt, med båter og skøyter av varierende størrelse som platform. Mangel på treskrog, og de giftige gassene som følger med påtenning av plastbåter, har medført at dagens bål brennes på en flåte av tomme oljefat som er sveist sammen. Bålet blir forankret etter beste evne, noe som ikke alltid har vært like enkelt. En gammel fiskeskøyte kom på rek, og holdt på å sette fyr på daværende [[Ringards Realskole]] før den ble tauet ut igjen.

Bystyret i Flekkefjord vedtok 17. desember 2015 at Flekkefjord kultursenter som skal være klar til åpning i september 2016 skal ha undernavnet Spira.{{tr}}