Redigerer Sandy Denny (avsnitt)

=== Fairport Convention og solokarriere ===
Fairport Convention gjennomførte [[Opptaksprøve|auditions]] i mai 1968 for en erstatter etter Judy Dyble som var vokalist på debutalbumet, og Denny ble det opplagte valget. Ifølge gruppens medlem Simon Nicol fikk hennes personlighet og musikalitet henne til å skille seg ut fra de andre på audition «som et rent glass i en vask full av skitten oppvask».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/indepth/whoknows.shtml|tittel=Sold on Song - Song Library - Who Knows Where The Time Goes|besøksdato=2020-10-30|verk=www.bbc.co.uk}}</ref>

''What We Did on Our Holidays'' var det første av tre albumene hun laget med bandet på slutten av 1960-tallet. Denny blir kreditert for å ha oppmuntret Fairport Convention til å utforske det tradisjonelle britiske folkerepertoaret, og blir dermed sett på som en nøkkelfigur i utviklingen. av britisk [[folkrock]]. Hun hadde med seg det tradisjonelle repertoaret hun hadde utviklet på klubbene, inkludert «A Sailor's Life» som var med på albumet ''Unhalfbricking'', Dennys fremføring av denne sangen med sine egne elektriske improvisasjoner ble inspirasjonen til et helt album, den innflytelsesrike ''Liege & Lief'', fra 1969. Denny forlot Fairport Convention i 1969.<ref>{{Kilde www|url=https://mainlynorfolk.info/sandy.denny/biography.html|tittel=Sandy Denny: A Short Biography|besøksdato=2020-10-30|verk=mainlynorfolk.info}}</ref>

Hun dannet det kortvarige bandet Fotheringay, som inkluderte hennes fremtidige ektemann australske Trevor Lucas, før hun fokuserte på en solokarriere. Hun spille inn sitt første soloalbum, ''The North Star Grassman and the Ravens'', som ble utgitt i 1971. Høydepunktene inkluderte «Late November» og «Next Time Around». Albumet ''Sandy'' fulgte i 1972 og var den første av albumene hennes som ble produsert av Trevor Lucas. I tillegg til åtte nye originale komposisjoner, var albumet hennes siste med en tradisjonell sang, «The Quiet Joys of Brotherhood».<ref>{{Kilde www|url=http://thegreatrockbible.com/portfolio-item/sandy-denny-biography/|tittel=Sandy DENNY biography|besøksdato=2020-10-30|språk=en-GB|verk=The Great Rock Bible|arkiv-dato=2020-11-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201113033811/https://thegreatrockbible.com/portfolio-item/sandy-denny-biography/|url-status=yes}}</ref> [[Melody Maker]] leserne kåret henne to ganger til beste britiske kvinnelige sanger, i 1970 og 1971, og sammen med blant andre [[Richard Thompson (musiker)|Richard Thompson]] og Ashley Hutchings, deltok hun engangsprosjektet Bunch som spilte inn en samling av kjente rock and roll-sanger på albumet ''Rock On''.

I 1971 sang Denny [[duett]] med [[Robert Plant]] på «The Battle of Evermore» på [[Led Zeppelin]]s album fra 1971, ''[[Led Zeppelin IV]]''. Hun var den eneste gjestevokalisten noensinne som var med på et Led Zeppelin album.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/indepth/whoknows.shtml|tittel=Sold on Song - Song Library - Who Knows Where The Time Goes|besøksdato=2020-10-30|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> I 1972 hadde Denny en liten opptreden på Lou Reizners symfoniske arrangement av [[The Who]]s [[Rockeopera|rockopera]] ''Tommy''. Hennes korte opptreden var på slutten av sporet «It's a Boy», som også har vokal av [[Pete Townshend]]. I 1973 giftet hun seg med sin kjæreste og produsent Trevor Lucas. Hun spilte inn et tredje soloalbum, ''Like an Old Fashioned Waltz''. Sangene fortsatte å omhandle mye av hennes personlige uroer: tap, ensomhet, frykt for mørket, tidens forløp og skiftende årstider. Albumet inneholdt en av hennes mest elskede komposisjoner, «Solo».

I 1974 returnerte hun til Fairport Convention sammen mannen hennes som også var blitt medi bandet. De var med på en verdensturné, der innspillinger fra turneen ble utgitt på [[konsertalbum]]et ''Fairport Live Convention'' i 1974, og spilte inn et studioalbum, ''Rising for the Moon'' i 1975. Syv av de elleve sporene på ''Rising for the Moon'' ble enten skrevet av henne alene eller med henne som medkomponist. Denny og Lucas forlot Fairport Convention i slutten av 1975 og begynte på det som skulle bli hennes siste album ''Rendezvous''. Da albumet ble utgitt i 1977 solgte det så dårlig at Denny mistet platekontraktetn med [[Island Records]]. Etter å ha flyttet til landsbyen Byfield i [[Northamptonshire]] på midten av syttitallet, fødte Denny sitt eneste barn i juli 1977, datteren Georgia.

En britisk turné for å promotere ''Rendezvous'' høsten 1977 ble hennes siste offentlige opptredener. Avslutningskvelden på Royalty Theatre i [[London]] 27. november 1977 ble spilt inn for et konsertalbum, ''Gold Dust'', som på grunn av tekniske problemer med innspillingen av den elektriske gitaren først ble utgitt i 1998 etter at de fleste gitarene hadde blitt re-innspilt av Jerry Donahue.