Redigerer Sandviken (Bergen) (avsnitt)

=== Stedsnavn som flyttet vestover: Laksevåg og Holen ===
Hegravik ble på 1600-tallet omdøpt til Laksevåg, siden det var en god fiskeplass. Sandvikens eier på 1680-tallet, Christopher Garmann, fortalte om Johan Aastvedt at han hadde en not han holdt øye med fra et [[svaberg]] like nord for det nåværende [[Elsesro]]. Der fikk han ofte godt med sei og sild. [[Jørgen Thormøhlen]] innredet en havneplass for skip i vinteropplag i denne bukten. Fortøyningsringer ble slått inn i fjellet, og Laksevåg var dermed blitt byens nye havn, Nyhavn, mens navnet [[Laksevåg]] ble navnet for området på Puddefjordens vestbredd.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Nyhavns vei fra trankokeri til boliger», ''[[Bergens Tidende]]'' 31. juli 2021</ref>

I dag er også Holen et sted på Puddefjordens vestside, men tidligere var Holen et [[stedsnavn]] i Sandviken, der boliglagene Kyrresborg og Sandviken brygge ligger i dag. Sandvikens gutter hadde [[fotballbane]] der, og det er synlige rester etter knausene der det ble tørket [[klippfisk]]. Men idyllen tok slutt, først da Norsk saltimport bygget et lagerskur her i 1918, og siden da Johan C. Martens anla et stort tran[[raffineri]] på slutten av 1930-tallet. [[Kastanjetrær]]ne ble hugget ned, fotballbane og badeplass forsvant.<ref>[http://www.sandvikensbataljon.no/old/SG%201965%203.pdf  «Holen i Sandviken», ''Sandviksnytt'', desember 1965]</ref> På 1950-tallet arbeidet rundt 300 mennesker for Tran-Martens. I 1999 ble bedriften lagt ned. I dag er bygget er revet, og [[Måseskjæret]] borettslag er reist på den gamle industritomten.<ref>http://www.histos.no/bergen/Tran</ref> [[Herman Foss]] og [[Lyder Sagen]] skriver i sin bybeskrivelse fra 1824 at i Holen i Sandviken ble slaktekveg satt i land. Dette kvegmarkedet omtales første gang i 1785, da Hans Krohn kranglet med eieren av det lokale [[vertshus]]et fordi buskapen beitet inne på Krohnstedet. Først i 1804 ble saken avgjort. Driftebøndene i Holen kom fra [[Nordfjord]], [[Sunnfjord]] og [[Osterfjorden]], men særlig [[Jølster]] leverte kjøtt til Bergen. En jølstring huskes fordi han hadde fått beskjed av sin kone om å kreve 11 daler for en stut. Slakteren i Holen bød 13 daler, men jølstringen insisterte på å få 11, ellers ville konen hans bli sint. Kjøperne kom inne fra Sandviken, selve Bergen og fra slakteriene i [[Skuteviken]]. [[Gjest Baardsen]] skal ha deltatt i forkledning. Vertshuset i Holen ble i 1810 drevet av Ola Mjåtvedt fra Vossestrand, men etternavn etter en plass han overtok på [[Holsnøy]]. Ølet ble brygget av hans eldste sønn Per, som var en kjent [[spillemann]], elev av spillemenn fra Vossetraktene og [[Telemark]]. I årene 1820-61 var Reinert Jacobsen vertshusholder. «Reinert i Holen» var fra Rygg (Rygh) i Nordfjord og tok håndverksbrev som slakter i 1852. Knausene bak vertshuset var Sandvikens største klippfiskberg med opptil hundre mennesker i arbeid, ledet av en «forekone». Reinerts svigersønn, Ander Olsen Bø, fornyet i 1871 skjenkebevillingen og drev vertshuset frem mot år 1900, da slaktemarkedet var stengt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/nAAq8n/guttelek-og-slaktemarked-i-holen Jo Gjerstad: «Guttelek og slaktemarked i Holen», ''Bergens Tidende'' 21. november 2021]</ref> 

De gamle slaktebodene i Sandviken rett over gaten for Skuteviksbodene fra 1600-tallet. Strekningen derfra ned til sjøen ble tidligere kalt for «bloddalen», for der rant slakteblodet.<ref>Kristin Elven: «Med byantikvaren til Sandviken», ''Bergen byavis'', oktober 2010</ref>