Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Norske kongers interesser på Nordkalotten ===
Rikskongene søkte utover på 1000-tallet å få enerett til skinnhandel med samene i Nord-Norge. Det ble etablert [[rettskrets]]er (i form av lagting og fylker), forsvar ([[leidangen]]) og kirkeorganisasjon. Den norske riksenheten omfattet på 1000-tallet omfattet [[Norskekysten]] helt opp til Nordland med Sør-Troms som et grenseområdet. Etter videre ekspansjon gikk grensen rundt 1200 ved [[Malangen]], {{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} hvor det tidligere var Lyngstuva (nordligste del av [[Lyngenhalvøya]]) som var grensepunktet.{{sfn|Bjerkli|2007|p=376–378}}

Historikerne har regnet med at retten til finnskatt og finnkaup ble en kongelig særrett for norske konger fra og med [[Harald Hårfagre]] (rundt 850–932). En regner også med at de samlede skatteinntektene var så store at det fikk betydning for det økonomiske grunnlaget for den sentrale statsmakten. Holmsen har skrevet: «[…] for Norge var jordbruksmessig et så fattig land at det samiske pelsverket kunne ha viktig økonomisk betydning for kongemakten, så lenge størsteparten av det – eller iallfall en stor del – gikk til Atlanterhavskysten framfor til [[Bottenvika|Bottenviken]] eller gjennom øst-karelerne ved [[Kvitsjøen]] til det russiske pelsmarkedet i Novogrod.»{{sfn|Pedersen|1994|p=12–13}}

Rundt 1200 avtar interessen for handel med samisk pelsverk, dermed avsluttes også handels- og skatteleggingsferdene som de norske kongene organiserer i samiske områder i nord. Gissur Galle legger ut på den siste finneferd på vegne av rikskongen i 1311. En regner med at dette skyldes at både stat og kirke fikk inntekter fra andre kilder, først og fremst landbruk og fiske. En annen mulighet er at pelsverk fra Nordkalotten fant andre eksportveier i øst. Spesielt ble det omsatt pels i Novgorod der karelerne var mellommenn. Disse handelsfolkene var det norske rikskongestyret opptatt av å utestenge fra nordområdene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}}

Noe pelshandel skjer fremdeles fra Nord-Norge via vestlige handelsruter. Fra engelske tollruller fra tidlig 1300-tall kjenner en til utførsel av rein- og bjørneskinn, gråverk (ekornets vinterpels) og hermelin (røyskatt). Hvem som står bak organiseringen av denne handelen er usikkert.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}}