Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

== Samiske arkeologiske kulturminner ==
[[Fil:Remdalen - KMB - 16001000267204.jpg|mini|Tydelige stallotufter på marken. Fra Vilhelmina i Sverige. {{byline|Jan Norrman}}]]

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Fra eldre tid vitner sporene om fiske, jakt og fangst, mens nyere spor forteller om reindrift, jordbruk og husdyrhold. Arkeologiske funn er gammetufter, altså spor etter bosteder i form av gammer, ildsteder, hus, gravplasser, offerplasser, hellige steder og flere andre spor.<ref>{{Kilde www | forfatter = | url= https://www.riksantikvaren.no/arbeidsomrader/samiske-kulturminner/ | tittel = Samiske kulturminner | besøksdato = 10. juni 2023 | utgiver = Riksantikvaren | arkiv_url = | dato = 17. desember 2021 | format = }}</ref> Det nevnes her noen viktige samiske, arkeologiske kulturminner.
* '''[[Fangstmarksgraver]]''' er gravplasser fra jernalder som finnes i områder som sannsynligvis har vært benyttet til jakt, fangst og fiske. Gravene påtreffes først og fremst i grensetraktene mellom Sverige og Norge, i områder høyt til fjells, langt inne i skogen eller ved sjøer og vann.<ref name=Stylegar>Stylegar, Frans-Arne: {{snl|fangstmarksgraver|Fangstmarksgraver}} (2020)</ref><br>En tror at de utgjør det samme eller lignende fenomenet, derfor er ordet «fangstmarksgraver» en fellesbetegnelse. Det er betydelige forskjeller mellom gravene, men ofte finner en fangstredskaper som pilspisser i dem. Gravene har likheter med norrøne graver, men at visse gjenstander ikke finnes i gravene og andre forhold gjør at de ikke fremstår som typiske norrøne.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}}
* '''[[Hellegroper]]''' er steinsatte rektangulære fordypninger i terrenget som påtreffes ute mot kysten,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}} som er tolket som samiske kulturminner.<ref>Andersen, Oddmund: {{snl|hellegroper|Hellegroper}} (2023)</ref> De er flere meter lange i hver retning og opptil 0,5 m dype, og finnes kun i Nord-Troms og Finnmark.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}} Fettrester i gropene tyder på at de var anlegg for utvinning av olje fra marine dyr som kobbe, hval og hvalross.{{sfn|Bratrein|2018|p=63–65}}{{sfn|Storli|2006|p=32–34}} Sannsynligvis skjedde oljeproduksjonen ved at spekket ble smeltet ved å tilføre varme.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}} Det synes som om hellegropene ble vanlige fra 300-tallet, mens den mest aktive perioden var fra rundt 600- til 900-tallet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}}
* '''[[Stallotufter]]''' er rester etter boplasser. Langs [[Kjølen]], altså i fjellområdene mellom Sverige og Norge, finnes en type tufter av samisk opprinnelse. Slike ''stallotufter'' påtreffes fra Frostviken i sør til Dividalen i nord. Flere slike tufter kan finnes på samme sted, og de er lagt i rekke.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Storli|2006|p=25–27}} Stallotuftene er dels ovale formet av en bred voll og en noe nedgravet golvflate. I midten har de et ildsted. I forbindelse med tuftene er det funnet gjenstander av jern og husgeråd som spinnehjul, bryner og fragmenter av kar av kleber.<ref name=Skar>{{Kilde bok | forfatter= Skogstrand, Lisbeth og Bergstøl, Jostein | tittel= Arkeologisk utgravning – Bosetningsspor, to hustufter og ei blestertuft – Skarsgaard, 43/16 Hol, Buskerud | redaktør= | utgivelsesår= 2018  | forlag= Kulturhistorisk museum, UIO, Arkeologisk seksjon | sted = Oslo  | isbn= | url= https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/92899/1/RPT_Hol_%C3%98smundset_2019.pdf | side = 85–90 }}</ref><br>Stallotuftene har muligens hatt en konstruksjon med en buestang hvor bjelkene i reisverket har vært plassert på innsiden av vollen. Konstruksjonen kan ha vært dekket med bjørkenever og kanskje torv. En antar at konstruksjonen var solid og kunne tåle både snølast og sterk vind.<ref name=Skar/>
* '''[[Samiske offerplasser]]''' er kulturminner etter en religiøs/kultisk praksis [[ofring]] i gammel tid, hvor det kunne ha vært ofret mat, metaller, smykker, pilspisser, kuler eller mynter. Det har også vært praksis å ofre dyr. Typisk kan offerstedene ha vært en stein med et spesielt utseende eller steiner delt i flere deler.<ref name=Baa>{{Kilde www | forfatter= | url= https://baalka.no/no/fakta/offerplats | tittel= Offerplats, sjïelesijjie, vero | besøksdato= 18. mai 2023 | utgiver= Baalka | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref><br>En spesiell type offer er er de såkalte ''sølvskatter'' eller ''edelmetalldeponier'', der gjenstander av edle metaller er nedlagt i jorden. Tidligere, rundt 1960-årene, var en usikker på om disse var å regne som offerplasser, men senere er en kommet til enighet om at også disse er å regne som samiske offerplasser.{{sfn|Vorren & Eriksen|1993|p=24–42}}
* '''[[Urgrav]]er''' er en førkristen samisk gravskikk. Gravene ble plassert i terrenget, gjerne i storsteinet ur der liket ble plassert innunder steinblokkene. De kan også ligge under bergoverheng. Liket kan være lagt i enkle bordkister eller det kan være svøpt i [[never]]. Den døde lå i luftig rom. Urgravene går tilbake til rundt 900 år før Kristi fødsel.<ref>Stylegar, Frans-Arne: {{snl|urgraver|Urgraver}} (2020)</ref>