Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

== Forberedelser til møtet ==
[[Fil:Elsa Laula Renberg and others.jpg|miniatyr|[[Elsa Laula Renberg]] (''til høyre'') var initiativtaker til møtet, og dets formann. Journalist [[Ellen Lie]] (''til venstre'') var møtets sekretær. Anna Löfwander Jarwson (''foran'') var møtets kasserer.<ref name="LP88" />]]
Renberg skrev 5. mai 1916 et brev til reindriftsinspektør [[Kristian Nissen]], hvor hun fortalte at hun i lang tid hadde forsøkt å få til et større møte for å drøfte «sociala politiske förhold og da i ser paa rendriftens omraade». Brevet ble skrevet ombord på hurtigruteskipet [[DS «Midnatsol»|«Midnatsol»]] fra Trondheim til [[Sandnessjøen]], og viser at Renberg i mer enn to år hadde hatt kontakt med journalist [[Ellen Lie]] i Trondheim. Av brevet til Nissen framgår det at mye virket avklart allerede: «I samraad med en del framstaaende mend og kvinder i Tronhjem samt en del lappar har jeg besluttet at arrangere till et felles lappemöte i Tronhjem till kommande vinter, exp. i jannuar eller februar maaned.»<ref name="PB97brur" /><ref name="SBJ" />

I november 1916 var Renberg igjen i Trondheim. Her ble hun intervjuet av ''Dagsposten'' 10. november 1916, og skrev på ny brev til Nissen.<ref name="PB97brur" /><ref name="SBJ" /> 

På dette tidspunktet var det meste av programmet klart, men det gjensto å fastsette datoer for møtet. I brevet til Nissen skrev hun at Brurskankens samiske kvinneforening var blitt den formelle arrangør av møtet; at det ble nedsatt en arbeidskomité med fire medlemmer; hvor hun var leder og Ellen Lie var sekretær. Heller ikke da programmet ble presentert i ''Dagsposten'' 17. desember 1916 var møtedatoene bestemt; møtet skulle «avholdes omkring 15de februar og varer i 3 dage.»<ref name="PB97brur" /> Tidfestingen måtte både ta hensikt til reindriftens årsrytme, og at Nissen hadde anledning til å delta. 

Møtet ble lagt til Trondheim av flere praktiske hensyn: reisevei, innkvartering, møtelokale og nærhet til flere avisredaksjoner.<ref name="SBJ" /> Den direkte, praktiske årsaken var antagelig samarbeidet med den engasjerte journalisten Ellen Lie. I intervjuene sa Renberg at hensikten med møtet var å vekke samene «fra deres sløvhet til selvtænkning og varetagelse av sine interesser, og for at nordmændene skal lære at kjende os som vi er og kjende os som et ''folk'' og derved bli mere interessert for os og vor sak. Det tror jeg best vil ske ved møte i en stor by.»<ref name="PB97brur" />

I begynnelsen av januar 1917 ble det klart at [[Landbruksdepartementet]] bevilget 1000 kr i reisestøtte til deltagerne, bevilget gjennom en kongelig resolusjon 5. januar 1917. Reindriftsinspektøren var skeptisk til bevilgningen, fordi han var redd statsstøtten ville komme i konflikt med møtets rolle som frie, politiske ytringer.<ref name="PB97brur" /> Trondheim kommune bevilget 500 kr til en kommunal mottagelse for møtedeltagerne. 

Valget av Metodistkirken i Trondheim som møtested var delvis naturlig, og delvis tilfeldig.<ref name="PB97brur" /> Samene var vant til å holde møter i tilknytning til kristelige stevner og i kristne forsamlingslokaler. Praktiske spørsmål som beliggenhet, størrelse og leiepris kan ha spilt inn, og det kan også ha hatt betydning at møtets kasserer, hotelleieren Anna Löfwander Jarwson hadde en tilknytning til Metodistkirken.<ref name="PB97brur" /> Foruten Metodistkirken ble [[:Fil:Haandverkerforeningen Trondheim.jpg|Håndverkerforeningens]] festsal brukt under møtet. 

Møtet var tenkt å vare i tre dager – og skulle avsluttes med en fest i Håndverkerforeningen torsdag kveld 8. februar – men ble forlenget med en dag, og diskusjonene fortsatte også fredag 9. februar.