Redigerer Salvador Dalí (avsnitt)

=== 1939–1980: Andre verdenskrig og videre karriere ===
[[Andre verdenskrig]] og [[den spanske borgerkrigen]] førte til at Dalí og Gala måtte flytte til [[USA]] i 1939. Her bodde de i åtte år. I USA benyttet Dalí tiden sin til å skrive. Dalí skrev blant annet en selvbiografi med navn ''The Secret Life of Salvador Dalí'', men han skrev også romaner. Under krigen var han også med å skape en ny film med navn ''Moontide'', sammen med den franske filmhelten [[Jean Gabin]]. 

I ettertid er Dalí blitt kritisert for å ha rømt fra Spania og fra krigen. Størst kritikk fikk han kanskje fra den engelske forfatteren [[George Orwell]], som uttalte i sin anmeldelse av Dalís selvbiografi: «Enhver person burde kunne klare å holde de to faktaene klare for seg om Dalí: At han er en god tegner og et motbydelig menneske».<ref name="orwell">Orwell, George [http://theorwellprize.co.uk/george-orwell/by-orwell/essays-and-other-works/benefit-of-clergy-some-notes-on-salvador-dali/ "Benefit of Clergy: Some Notes on Salvador Dalí"] {{Wayback|url=http://theorwellprize.co.uk/george-orwell/by-orwell/essays-and-other-works/benefit-of-clergy-some-notes-on-salvador-dali/ |date=20160421185848 }}. theorwellprize.co.uk. Retrieved February 24, 2012.</ref>
[[Fil:Salvador_Dali_NYWTS.jpg|left|thumb|Salvador Dalí i 1965.]] 

De kommende årene i USA var svært viktige for Dalí. [[Museum of Modern Art]] i [[New York]] gav Dalí hans største retrospektive kunstutstilling i 1941. Her ble noen av Dalís mest kjente verk utstilt, blant annet ''Kristus av den hellige Johannes på korset'', ''Den hallusinogene toreador'' og ''Oppdagelsen av Amerika av Christofer Columbus''.{{Tr}} Dalí laget også [[Edelsten|juveler]]. Mellom 1941 og 1970 ble en serie på 39 stykker til. Flere av disse kan ses ved [[Teatre-Museu Dalí]] i Figueres.

Etter krigen dro Dalí og Gala tilbake til Catalonia og et Spania regjert av [[Francisco Franco]]. Dette førte til mye kritikk fra tilhengere og andre kunstnere. Derfor er det rimelig å tro at mange surrealister avviste Dalís verk på grunnlag av hans politiske innstilling, og ikke hans kunstnerisk evner. I 1959 organiserte den surrealistiske kunstneren [[André Breton]] et kunstgalleri med navn ''Hyllest til surrealisme'' for å hedre 40-årsjubileet for surrealisme. Utstillingen besto av verk av blant annet Dalí, [[Joan Miró]], [[Enrique Tábara]], og [[Eugenio Granell]]. 

Senere i sin karriere sluttet Dalí å male like produktivt. Derimot eksperimenterte han med andre kunstsjangre. Dalí var for eksempel blant de første som fikk til [[holografi]], mange av hans senere verk inneholdt også [[Optisk illusjon|optiske illusjoner]].<ref name="holo">[http://www.holophile.com/history.htm The History and Development of Holography]. ''Holophile''. Retrieved on August 22, 2006.</ref> Dalí var også svært fascinert av [[naturfag]] og [[matematikk]]. Dette ble gjenspeilt gjennom en rekke malerier gjort på 1950-tallet.<ref>Elliott H. King in Dawn Ades (ed.), ''Dalí'', Bompiani Arte, Milan, 2004, p. 456.</ref> 

Etter krigen ble Dalí en dedikert [[katolikk]]. Hans religiøse tro var stadig en stor inspirasjonskilde. Dette kan sees i verk som  ''Madonna av Port-Lligat'' og ''Corpus Hypercubus''. Også [[fysikk]] og [[biologi]] var en viktig inspirasjonskilde for Dalí.<ref name="Salvador" />

Fra 1960-tallet og utover arbeidet Dalí hovedsakelig med å Teatre-Museu Dalí i hjembyen Figueres. De aller fleste av hans malerier ble fra 1970-tallet plassert her.<ref name="Salvador" />