Redigerer Sakshaug gamle kirke (avsnitt)

== Bygningen ==
[[Fil:Sakshaug old church door west.jpg|miniatyr|left|100px|Vestportalen med romansk bue er uten utsmykning, trolig fordi døra opprinnelig sto inne i tårnfoten. Dørbeslagene er originale fra middelalderen.<ref name="GL73">{{ Kilde bok | forfatter = Gudmund Leren | artikkel = Kva dei gamle steinane fortel | utgivelsesår = 1973 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1; del 2: Den ålmenne delen | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033008055 | side = 300–308}} </ref>{{byline|Inger Marie Kimo (2016)}}]]
[[Fil:Sakshaug old church layout.jpg|miniatyr|Grunnplanet av kirka viser at skipet ble «vridd» mot nord, opp på terrassen i landskapet – sett i forhold til det eldre korets retning.]]
[[Fil:Sakshaug old church medieval sketch.jpg|miniatyr|Denne skissen finnes risset inn på sokkel i døråpningen mellom kirkas kor og sakristi. Den viser hvordan kirka så ut kort tid etter at den var ferdigstilt: med tårn i vest. Støttemurer og sakristi var ikke bygd på dette tidspunktet.]]
[[Fil:Sakshaug old church sacristy with well.jpg|miniatyr|upright|Sakristiet ble bygd 1430 over en kilde; det er derfor en brønn i sakristiet.]]
[[Fil:Sakshaug_demonmaske.jpg|miniatyr|upright|Demonmaske, eller [[Sheela na gig]], eller kanskje barteløve? Fra venstre side av nord-portalen. {{Byline | Morten Dreier (2006)}}]]
Kirka ligger på en naturlig terrasse, med skrånende terreng både ovenfor og nedenfor. Verken koret eller skipet er plassert i en helt nøyaktig øst-vest-retning,<ref name="KK07"/> og kirkeskipet er i enda større grad «vridd opp på terrassen» slik at det er en skjevhet i grunnplanen.<ref name="KK07"/> 

Veggene er [[kistemur]]er i kalkstein og kirka er forsterket med støttemurer på sørsiden. Grunnplanet er nordenfjeldsk med et i hovedsak rektangulært skip og nært kvadratisk kor. Skipet er 21 m langt og 12,5 m bredt; og innvendig 17,1 x 9,4 meter. Veggene er mellom 1,4 og 1,7 m tykke.<ref name="KKOPP"/> Koret er 8 m langt og 9 m bredt utvendig, og 6,7 x 6,2 m innvendig. Bygningen følger slik et mønster som er kjent fra andre trønderske kirker: den utvendige bredden på koret er lik den innvendingen bredden i skipet.<ref name="ØE97"/> Det meste av steinen er ikke tilhugget, ut over det at den er spaltet for å få en jevn flate. Slik stein brukes i fundament, murkjerner og veggflater.<ref name="KK09">Kristoffersen 2009</ref>. Det har vært vanlig å knytte materialene i kirkebygget til et steinbrudd i nærheten av kirka, på gården Oppstu-Kvistad, men denne tradisjonen ble avkreftet under et seminar i september 2019.<ref name="F2019">Merethe S. Kristiansen. «Overraskelser og barteløver. feiret med seminaret 'Sakshaug gamle kirke 835 år'.» ''Fortidsvern''; nr 4, 2019</ref> Veggene var kalkpusset fram til demonteringen i 1873, og det er bevart noen rester av pussflater. Pussflater bak støttemurene viser at kalkpussing er et trekk som går helt tilbake til byggeperioden.<ref name="ØE97"/>

Det har vært tårn på kirka før; tårnet har hatt felles vegg med kirka, og målte utvendig 9 x 9 m, og innvendig 5,5 x 5,5 meter. På vestveggen utvendig finnes spor av tårnmuren, og fundamentrester er funnet under bakken.<ref name="ØE97"/> Tårnet kan ha rast allerede tidlig i middelalderen, kanskje da skipet begynte å sige.<ref name="ØE97"/> På dørterskelen på sørsiden av koret er det risset inn et bilde av kirka med tårn.<ref name="ØE97"/> Kirka hadde også tårn da den ble tatt ut av bruk i 1871, men er uten tårn i dag.

Vestportalen, som i dag er hovedinngang til kirka, er lite markert. Den er uten utsmykning eller døranslag, noe som trolig skyldes at døra opprinnelig sto inne i forrommet/tårnfoten.<ref name="EG69"/> Døra er ny, men smijernsbeslaga med rankeform er fra middelalderen.<ref name="ØE97"/> Både vestportalen og de to portalene til skipet fra sør og nord har en romansk, rundbuet form.

Fram til 1873 var takstolene fra middelalderen bevart, selv om de var skjult bak en flat himling fra 1600-tallet.<ref name="ØE97"/> Etter restaureringen fikk kirka tilbake åpen himling. 

Skipet har fem vinduer; to på hver side og et i gavlen. Av vinduene i kirkeskipet er bare to bevart uendret fra middelalderen: det sørvestre som ligger bak en støttemur, og vinduet i vestgavlen som lenge var skjult over den flate himlingen fra 1600-tallet. Begge er traktformet, med smalest åpning ytterst og utvidelse innover mot rommet.<ref name="EG69"/>

Støttemurene på sørsiden ble reist på 1200- eller 1300-tallet, etter at fundamentet under kirka begynte å svikte.<ref name="JB06"/> Siget var så omfattende at sørveggen fremdeles er 0,5 meter ute av lodd.<ref name="ØE97"/> Støttemurene måler 6,3 x 4,5 m, 4,5 x 3,2 m og 4,4 x 3 m.<ref name="KKOPP"/> Steinen i støttemurene har tydelig preg av å være gjenbrukt, og det antas derfor at det er steinen fra tårnet som har blitt brukt til å bygge støttemurene.<ref name="KKOPP"/><ref name="AY"/><ref>Krüger 2006</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = 288}}  </ref>

=== Kor og sakristi ===
Hjørnesteinene og gulvet i koret er tilhugget, [[kvadersten|kvaderhugget]] [[marmor]], sannsynligvis funnet og hugget lokalt.<ref name="JB06"/><ref name="KK09"/> Klebersteinen i portalene i kirkeskipet er fra Slipsteinsberget i [[Sparbu]].<ref name="KK09"/> Marmorsøylene i koret er laget med stein fra Allmenningsøya i [[Roan]]; et steinbrudd som nesten bare er kjent brukt til Nidarosdomen.<ref name="KK09"/> I de restaurerte vinduene i koret ble det brukt [[kleberstein]] fra Trondheimsområdet.<ref name="KK07"/> Antagelig ble de nye vinduene utført i Trondheim og montert i kirka etterpå. De nye, større lysåpningene på østveggen som ble satt inn omkring 1230 var større enn vanlig i middelalderen og «må ha virket overveldende.»<ref name="KK07"/> Koret har rundbuede vinduer mot nord og sør.

Korbuen ble utvidet på 1600-tallet.<ref name="KKOPP">Kristoffersen masteroppgave 2007</ref> I tillegg til korbuen har koret innganger både i nord og sør; inngangen fra nord er sannsynligvis fra 1600-tallet.<ref name="ØE97"/> [[portal (arkitektur)|Portalene]] i skipet er [[romansk arkitektur|romanske]] (rundbuet) mens portalen til koret i sør er spissbuet med [[marmor]]deler og [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]]. Portalen med søylene er elegant utformet og har tydelige fellestrekk med steinarbeid på Nidarosdomen.<ref name="ØE97"/>

[[Sakristi]]et ble bygd omkring 1430 over en kilde på sørsiden. Det er derfor en brønn i sakristiet, og man tenker seg at kilden/brønnen har vært regnet som viktig, og hatt innflytelse på plasseringen av sakristiet på sørsiden. Det vanlige er ellers at sakristi bygges på nordsiden.<ref name="EG69"/> Sakristiet måler 6,5 x 5 meter innvendig.<ref name="ØE97"/> Det er funnet rester av et alter i sakristiet; noe som tyder på at rommet også ble brukt som kapell. [[Hvelv (arkitektur)|Krysshvelvet]] av teglstein i sakristiet hadde en form som var vanlig på begynnelsen av 1400-tallet, noe som brukes som datering.<ref name="AB84">Berg 1984</ref> Hvelvet raste sammen omkring 1720,<ref name="EG69"/> og brønnen ble fylt igjen med rasmassene. Ved restaureringen ble brønnen åpnet, men hvelvet er ikke rekonstruert.<ref name="EG69"/>

Da kirka fikk prekestol på 1600-tallet ble det åpnet en passasje til prekestolen gjennom veggen fra sakristiet.<ref name="EG69"/>

=== Utvendig dekor ===
Kirka har rester av rikere dekor enn det som er vanlig på trønderske kirker. Ved portene på både sør- og nordsiden av skipet er det hogd ut flere masker. På nord- og vest-siden er det såkalte «demonmasker» som vanligvis knyttes til [[Sheela na gig]]tradisjonen med kvinner som blotter skjødet; slike finnes på middelalderkirker i flere europeiske land, også på [[Stiklestad kirke]] og [[Nidarosdomen]].<ref name="ØE97"/><ref>[http://www.sheelanagig.org/index.html#http://www.sheelanagig.org/sheelatrondheim.htm The Sheela Na Gig Project] {{Wayback|url=http://www.sheelanagig.org/index.html#http://www.sheelanagig.org/sheelatrondheim.htm |date=20090323071632 }}; sheelanagig.org</ref><ref>Sverre Krüger. «[http://www.ntnu.no/web/museum/les-spor-her/-/asset_publisher/MP5t/content/spor-1994-nr-2 Sheela-na-gig, provokasjon - konflikt - forløsning] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/web/museum/les-spor-her/-/asset_publisher/MP5t/content/spor-1994-nr-2 |date=20200727001636 }}» ''Spor - fortidsnytt fra midt-Norge''; nr 2, 1994</ref> På sørportalen er det et demonansikt som ligner på ansiktet på nordportalen, men uten det blottede skjødet. På det sørvestre hjørnet er det to masker. Den best bevarte er delvis skjult av støttemuren, og viser et ansikt med skjegg og dyreører, kanskje en demonisk blanding av menneske og dyr.<ref name="ØE97"/> Maskene er hugget i lokal marmor.<ref name="ØE97"/> Figuren på nordveggen har også blitt tolket som en «barteløve».<ref name="F2019"/>

Det er registrert åtte middelalderske runeinnskrifter i kirka, sju av dem ved sørportalen.<ref name="ØE97"/> En av dem er ''Petr a mik'' («Peter eier meg»), noe som tolkes som at kirka var vigslet til [[Apostelen Peter|St. Peter]].<ref name="JB06"/> En annen er begynnelsen på [[Hill deg, Maria|Ave Maria]].