Redigerer Sakrament (avsnitt)

===Protestantiske sakramenter===

De fleste [[protestantisme|protestantiske]] kirker regner sakramentene som ytre tegn på indre nåde, det vil si symboler på en indre hendelse. Det er altså ikke, som i katolsk og ortodoks sakramentslære, sakramentet som inngyder nåde – sakramentet er bare et tegn og et hjelpemiddel til å oppnå en personlig nådegave.

En unntagelse her er de [[luthersk tro|lutherske]] kirker, som lærer at sakramentene har en selvstendig virkekraft knyttet til løfter fra Jesu munn. For eksempel i nattverden mottar både troende og ikke troende Jesus Kristus reelt gjennom brødet og vinen (manducatio oralis, manducatio impiorum). Dette er det lutherske grunnlag for ''frelsesvisshet''. Den lutherske sakramentforståelse skiller seg fra den katolske hovedsakelig ved en annen forståelse av begrepet [[nåde]].

Antallet sakramenter som anerkjennes av protestantiske kirker varierer. Mange, inkludert de [[luthersk tro|lutherske]] kirker, anerkjenner to sakramenter: Dåp og nattverd. Andre regner kun dåpen som et sakrament.

Noen kirkesamfunn har ingen sakramenter. For eksempel gjelder dette [[Frelsesarmeen]], som dog ikke forbyr sine medlemmer å motta sakramentene i andre kirkesamfunn dersom de føler at dette hjelper dem i deres trosliv. Deres sakramentforståelse kan beskrives som [[Spiritualistisk sakramentforståelse|spiritualistisk]]. [[Vennenes samfunn]] har heller ingen sakramenter, og de tillater ikke at man mottar dem andre steder.

[[Den anglikanske kirke]] er et særtilfelle; selv om kirken som helhet anerkjenner bare dåp og nattverd som sakramenter, er det en relativt stor gruppe ([[anglo-katolisisme|anglo-katolikker]]) som anerkjenner syv og har en lære om disse som er tilnærmet lik den katolske.

Blant [[anabaptisme|anabaptister]] er det ikke uvanlig å regne fotvaskingen på [[skjærtorsdag]] som et sakrament.