Redigerer Sainte-Laguës metode (avsnitt)

==Paradokser==
Sainte-Laguës metode kan føre til ustabilitetsparadokset, majoritetsparadokset og stemmestabilitetsparadokset.  <ref>[https://arxiv.org/pdf/1510.07528.pdf Apportionment Methods], Horst F. Niemeyer og Alice C. Niemeyer </ref>

Ustabilitetsparadokset går ut på at små endringer i stemmetall kan gi store utslag i mandater. I et valg med ett stort og mange små partier vil en liten endring hos velgerne påvirke både de små partiene og det store partiet veldig mye. I et valg med 10 seter der ett parti får ca. 87% og tre partier får 4,3%, så vil det store partiet få alle setene. Dersom det store partiet oppnår 85% og de små ca. 5% vil to seter tilfalle de små partiene på det store partiets bekostning.

Majoritetsparadokset går ut på at et parti kan oppnå mer enn 50% av stemmene, men får mindre enn 50% av mandatene. Det kan skje dersom flere lister står nokså likt i kampen om de siste mandatene slik at majoritetspartiet mister disse.

Stemmestabilitetsparadokset består i at endringer i forholdet mellom partiene påvirker mandatene til andre partier og kan gi flertall med et mindretall av stemmer. Ved [[Kirkevalget i Norge 2019|kirkevalget]] i Agder og Telemark i 2019 fikk [[Åpen folkekirke]] 49,1% av stemmene, [[Nominasjonslista]] 34,1% og [[Bønnelista]] 16,8%. Denne fordelingen gav Åpen folkekirke 4 mandater, Nominasjonslista 2 og Bønnelista 1 mandat. Hvis fordelingen mellom Nominasjonslista og Bønnelista hadde vært annerledes ville Åpen folkekirke ikke fått flertall selv om deres stemmetall forble uendret.