Redigerer Saigons fall (avsnitt)

===USAs planer for avsluttende evakuering ===

President Ford godkjente en plan som skulle evakuere alle unntatt 1250 amerikanere - få nok til å bli fjernet i løpet av ett døgn med helikopterflyvninger - kunne bli evakuert raskt; de resterende 1250 skulle evakueres kun når flyplassen ble truet. I mellomtiden skulle så mange vietnamesere som mulig flys ut.<ref>Kissinger, 540-1.</ref>

USAs planlegging av evakueringen hadde motsetninger til annen politikk ført av USAs regjering. Ford håpte fortsatt at de USAs folkevalgte skulle bevilge ytterligere militær bistand til Sør-Vietnam. I løpet av april forsøkte han å få [[USAs kongress]] til å bevilge ytterligere $722 millioner, som kunne finansiere erstatninger for tapte styrker til de væpnede styrkene til Sør-Vietnam. Kissinger var i mot en helskala-evakuering så lenge det var muligheter for at bistanden ble innvilget, fordi fjerning av styrker tilhørende USA, ville signalisere et tap av tillit til Thiệu, og dermed svekke hans makt.<ref>Snepp, 330.</ref>

«Da militære myndigheter diskuterte planene for «Frequent Wind» (Alternativ 4) — evakuering med helikopter, av Saigon — tidlig i april, var det opplagt at [[Air America]] skulle ha en vesentlig rolle. Tak (på bygninger) i Saigons bykjerne tålte ikke vekt av helikoptrene til [[USAs marinekorps]]. Bare de lettere [[Bell UH-1 Huey]] til Air America kunne få jobben gjort, og flyselskapet lovte (til militært ansvarshavende for evakueringen) tilgjengelighet til 25 av selskapets 28 helikoptre når som helst. På grunn av et underskudd av flyvere, så måtte flere av helikoptrene føres av kun en flyver. Ifølge USAs flyvåpens rapport om den endelige evakueringen, 'Dette var risikabelt, men Air America var vant med slik risiko og tilkjennega ingen motforestillinger på dette punktet om'» evakueringen.<ref name=MHQ>{{cite journal|author1=[[William M. Leary]]; [[E. Merton Coulter]]|title=Air America: Played a Crucial Part of the Emergency Helicopter Evacuation of Saigon|journal=MHQ|date=våren 2005|accessdate=2015-04-19|publisher=[[Weider History Group]]}}</ref>