Redigerer Sagalitteratur (avsnitt)

=== Særegent islandsk eller norrøn fellesarv? ===
[[Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-02.jpg|thumb|300px|left|Antagelig var sagaene bygd på den rike muntlige fortellertradisjonen i Norge og på Island. Her fra en rekonstruksjon på Vinland i Newfoundland.]]Mange sagaer bygde også på andre sagaer som siden har forsvunnet i historiens mørke. Antagelig var det også en rik sagalitteratur som ble skrevet i Norge i 1100- og 1200-årene, kanskje spesielt i [[Nidaros]], men som siden har gått tapt. De fleste sagaer som er blitt overlevert, ble funnet på den islandske landsbygda i løpet av en tiårsperiode av [[Árni Magnússon]] ([[1663]]–[[1730]]), professor på Københavns universitet, og tatt med til [[Danmark]] på slutten av 1600-tallet og senere. I [[København]] gikk noen igjen tapt i [[Københavns brann i 1728|den store brannen]] i [[1728]], men en god del ble levert tilbake til [[Árni Magnússon institutt]] i [[Reykjavík]] i [[1971]].

I og med at de fleste sagaer som har overlevd var skrevet av folk som hadde flyttet til Island eller som var født på Island, finnes det meninger som hevder at sagaene er utelukkende en islandsk litteratur. Andre mener at det er umulig å skille mellom norsk og islandsk litteratur og at de må forstås som norrøn felleslitteratur, som i og for seg også innbefatter Sverige og Danmark. Island var befolket av mennesker fra Norge med en tilsvarende kulturell bakgrunn, levevis og tankesett som de som bodde i Norge. I den tiden da sagaene ble skrevet ned, var også Island formelt sett en del av [[Norgesveldet]], og kirkelig lå Island under erkebispedømmet i Nidaros fra det ble opprettet i [[1152]]. En stor del av sagaenes innhold og emner omfattet Norge; i særstilling står Snorre Sturlassons ''[[Heimskringla|Sagaene om Norges konger]]'', men noen tekster har også hatt opphav i Vesterhavsøyene, som [[Orknøyene]] eller [[Færøyene]], og et par faktisk så fjernt unna som [[Grønland]].

Norrøn felleskultur skal på ingen måte forringe den enestående stillingen som Island har som leverandør av et av de merkeligste bidragene til verdenslitteraturen. I middelalderen har Island kun sin parallell på [[Irland]], en annen fjerntliggende øy i [[Europa]]. At det lille og primitive samfunnet i middelalderens Island kunne frambringe en skriftlitteratur av såpass høy klasse, er unikt i verdenshistorien. Nesten all annen kultur er frambrakt av et økonomisk overskuddssamfunn, som for eksempel den [[Italia|italienske]] [[renessanse]], selv om også Island krevde en viss økonomisk forutsetning som grunnlag for sagalitteraturen. På [[1300-tallet]] ble Island rammet av [[vulkan]]utbrudd, sykdom, epidemier og hungersnød, handelen kom på fremmede hender, og hele landet sank ned i fattigdom. Samtidig ebber sagalitteraturen ut, sannsynligvis som en konsekvens, men også fordi det kulturelle og fruktbare spenningsfeltet mellom gamle og nye idealer, hedenskap og kristendom, ikke lenger var til stede.