Redigerer Saddam Hussein (avsnitt)

== President ==
Da Saddam Hussein tok over som president var Irak, med hjelp av landets store oljeforekomster, blitt en regional stormakt. I nabolandet [[Iran]] hadde muslimske fundamentalister, under ledelse av [[Ayatollah Khomeini]] fjernet den vestvennlige [[Muhammed Reza Pahlavi|sjahen]] og satt igang [[den iranske revolusjon]]en. Irakerne hadde på dette tidspunktet en av verdens tiende sterkeste hærer, og Saddam Hussein trodde han skulle seire raskt da han beordret [[Iran–Irak-krigen|angrepet på Iran]] den 22. september 1980. I begynnelsen hadde irakerne stor framgang, men ved 1982 hadde Iranerne gjenerobret all tapt territorium og krigen gikk over i en utmattelseskrig som varte i åtte år, før Iran ba om våpenhvile i august 1988. Resultatet var to land i økonomisk ruin og over en million døde. Grensen mellom de to landene var den samme som før krigen.

Parallelt med krigen mot Iran gjennomførte Hussein en nådeløs undertrykkelse av mulig intern opposisjon. Store områder langs grensen mot Iran ble ryddet for sivile. Sjiittiske religiøse ledere som nektet å underkaste seg ble myrdet, mange tusen ble arrestert og torturert. Massegraver fra denne perioden oppdages fortsatt.

Særlig brutalitet ble brukt mot både [[kurdere]] og [[turkmenere]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.iraqinews.com/baghdad-politics/turkmen-in-kirkuk-%E2%80%9Cthe-most-oppressed%E2%80%9D-under-saddam-%E2%80%93-president |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |arkiv-dato=2015-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150508170629/http://www.iraqinews.com/baghdad-politics/turkmen-in-kirkuk-%E2%80%9Cthe-most-oppressed%E2%80%9D-under-saddam-%E2%80%93-president |url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/ZK5.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151022160543/http://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/ZK5.pdf |arkivdato=2015-10-22 }}</ref> i Nord-Irak, og ifølge den kurdiske presidenten i [[Irak]], [[Jalal Talabani]], var turkmenere den mest undertrykte gruppen i [[Kirkuk]]<ref>http://www.iraqupdates.com/business-news/politics/turkmen-in-kirkuk-%E2%80%9Cthe-most-oppressed%E2%80%9D-under-saddam-%E2%80%93-president/2008-12-12</ref>. Den såkalte ''anfal''-kampanjen omfattet utslettelse av mange tusen landsbyer og massakrer på hundretusener av mennesker. [[Kjemiske våpen]] ble brukt i stor skala, og mest beryktet er gassangrepet på den kurdiske byen [[Halabja]], som etterlot rundt 5&nbsp;000 døde og mange tusen med store kjemiske skader.

Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere og kurdere måtte flytte fra sine hjem i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den byen [[Kirkuk]] <ref>http://www.jamestown.org/uploads/media/Jamestown-JenkinsTurkeyNIraq.pdf</ref>. Etter det har spesielt mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i [[Irak]] <ref>http://www.aina.org/reports/icgkirkuk.pdfhttp://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/ZK5.pdf{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Turkmenske og kurdiske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. i området ble byttet ut med arabiske <ref>Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2</ref>.

Under krigen fikk Irak assistanse fra [[Sovjetunionen]], som sto for mesteparten av våpenleveransene til Irak. Etter hvert fikk Irak også assistanse fra [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[USA]] og andre vestlige og arabiske land som fryktet smitteeffekten av den islamske revolusjonen&nbsp;.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3324053.stm BBC: «How Saddam could embarrass the West»]</ref> I denne perioden hadde også Irak flere store prosjekter for utvikling og produksjon av [[masseødeleggelsesvåpen]], og brukte kjemiske våpen i stor skala mot irakiske kurdere og [[Iran]] uten særlige protester fra andre land.

Etter krigen mot Iran hadde Irak stor gjeld og trengte penger for å få igang økonomien. Det oljerike nabolandet [[Kuwait]] hadde lånt Irak penger til å føre krigen. Irak skyldte dem om lag 40 milliarder dollar og forlangte at Kuwait avskrev lånet siden Irak hadde beskyttet dem mot Iran. Kuwait nektet, og det endte med at Irak invaderte Kuwait i august 1990, og startet det som skulle bli den såkalte [[Gulfkrigen]]. Krigen endte med at USA-ledete koalisjonsstyrker drev irakerne ut av Kuwait og invaderte den sørøstlige delen av Irak. De militære operasjonene ble innstilt etter 100 timers bakkekrig, lenge før hovedstaden [[Bagdad]] var nådd. Koalisjonsstyrkene trakk seg kort tid senere ut av landet.

Beslutningen om ikke å føre bakkekrigen helt til Bagdad og dermed styrte Saddam Husseins regime var omstridt. Det har blitt lagt frem flere forklaringer på at koalisjonen ikke «avsluttet jobben». En grunn var at USA ikke ønsket det kostbare ansvaret med å administrere Irak etter en eventuell okkupasjon. Man fryktet at amerikanerne kunne bli sittende fast i landet i årevis, uten mulighet for retrett; faren for [[geriljakrig]] ble også forutsett. Den amerikanske regjeringen ønsket dessuten å unngå en deling av Irak. Det ble lagt vekt på at maktbalansen i Persiabukten måtte opprettholdes: et splittet Irak ville skape et maktvakuum og gi Iran muligheten til å øke sin innflytelse i [[Midtøsten]]. Man antok dessuten at den irakiske hæren var blitt så svekket av krigen at regimet kunne styrtes av opposisjonsgruppene. Dette var en feilvurdering. Saddam Hussein var ikke så svekket at hans maktposisjon var i fare. I stedet fikk Saddam og hans nære familiekrets bortimot full kontroll over det irakiske samfunnet utover 1990-tallet.