Redigerer Sørsamer (avsnitt)

== Historie ==
Sørsamenes historie kan deles inn i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1400; overgangen fra fangstkultur til tamreinhold regnes for å være gjennomført omkring år 1600. Avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.<ref name="SFDSK">Sverre Fjellheim. «Det samiske kulturlandskapet». I: ''Fragment av samisk historie''. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5</ref>  

=== Fangstkultur og sørgrense ===
[[Fil:Sami rune drum hammer history museum Oslo.jpg|thumb|[[Runebommehammeren fra Rendalen]] sees som uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.]]
Sørsamene har ingen sagn eller myter om vandringer; de har etter sin egen selvforståelse alltid bodd i sine nåværende områder.<ref name="MFFSH">Marit M. Fjellheim. «Samer og reindrift i Røros-traktene, en historisk oversikt» I: ''Fragment av samisk historie''. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5</ref> Dette støttes av flere arkeologiske funn i Sør-Norge og de tilgrensende områdene i Sverige. Det mest kjente samiske gravfunnet er fra [[Vivallen]] i [[Funäsdalen]] i [[Herjedalen]], hvor det er påvist en gammetuft med ildsted og graver, datert til 800–1200.<ref>''Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien''. Av [[Inger Zachrisson]] mfl. Stockholm : Statens historiska museum, 2007. ISBN 91-7209-057-x</ref> I 2006 ble det funnet samiske boplasser ved [[Aursjøen]] i [[Lesja]], datert til vikingtid/middelalder.<ref name="JBGR">Jostein Bergstrøl og Gaute Reitan. [http://folk.uio.no/josteinb/Artikler/Samer%20p%C3%A5%20Dovrefjell.pdf «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»] I: ''[[Historisk tidsskrift]]'', nr. 1, 2008</ref> [[Runebommehammeren fra Rendalen]] er datert til 1160–1260. Den ble funnet i 1939 og tolkes som et uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.<ref>[[Leif Pareli]]. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: ''Åarjel-saemieh'', nr. 4 (1991)</ref> Registeringene av samiske fangstanlegg i [[Åmot]] i Østerdalen i forbindelse med etableringen av [[Rena leir]] endret oppfatningene om samisk sørgrense og samisk identitet bakover i tid. Det ser ut til å ha vært en samisk bosetting i Østerdalen på 500-tallet, som livnærte seg ved fangst av elg.<ref>Jostein Bergstøl. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18690 Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark]''. Universitetet i Oslo, 2008. ISBN 978-82-7477-379-0. Dr.avh.</ref><ref name="JBAP">[http://www.apollon.uio.no/artikler/2008/elgsamer.html «Elgsamer i Østerdalen»] I: ''Apollon'', 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 Samisk jernalder i Østerdalen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 |date=20131216192153 |df=iso }}; forskning.no 14.1.2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8376386 – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt]; NRK Sapmi 29.10.2012. Intervju med [[Frans-Arne Stylegar]].</ref> Det er også funnet kulturminner fra førhistorisk tid andre steder i Hedmark som tolkes som tegn på samisk bosetting.<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/amundsen.html  Samisk i Hedmark i yngre steinalder]; UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie, 17.3.2011. Intervju med Hilde Rigmor Amundsen om hennes avhandling ''Mot de store kulturtradisjonene – endringsprosesser fra tidlig neolitikoum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden''  </ref> 

Det refereres til samer i Sør-Norge i flere middelaldertekster. Mest kjent er ''[[Ågrip]]s'' og ''[[Heimskringla]]s'' fortelling om ekteskapet mellom [[Harald Hårfagre]] og samekvinnen [[Snøfrid Svåsedatter]] fra [[Gudbrandsdalen]].<ref>Else Mundal. «Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid : samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten». I: ''Fjo̧ld veit hon fræða : utvalde arbeid av Else Mundal''. Novus forlag, 2012. ISBN 978-82-7099-706-0<br />Else Mundal. «Samekvinner i norrøne kjelder». I: ''[[ Åarjel-saemieh]]'' nr. 9 (2007)<br />Else Mundal. «Forholdet mellom samar og nordmenn i norrøne kjelder». I: ''Samer som "de andra", samer om "de andra" : identitet och etnicitet i nordiska kulturmöten''. Redigert av Else Mundal & Håkan Rydving. Utgitt av Umeå universitet, 2010. ISBN 978-91-7459-051-7</ref> Det vises også til samer i de gamle middelalderlovene fra Østlandet. I de bevarte kapitlene av [[Borgartingsloven]] og [[Eidsivatingsloven]] forbys det å søke trolldomshjelp hos samene. Disse tekstreferansene må forstås som et uttrykk for at samene var en del av lovkretsens kulturelle referanseramme.<ref name="LIHBO37">Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. ''Samenes historie fram til 1750''. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. Kapitlet «Fangstbosetting i det sørsamiske området»; s 103-109</ref>

Den såkalte «framrykkingsteorien» som [[Yngvar Nielsen]] presenterte i et foredrag i november 1889,<ref>Yngvar Nielsen. «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt» I: ''Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog'' 1889–1890. Kristiania, 1891</ref> regnes nå som avvist, både på grunn av hans metodebruk,<ref>[[Johannes Falkenberg]]. «Innføringen av reinbeitedistrikter i Sør-Norge». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 3 (1988)</ref> på et lingvistisk grunnlag<ref>[[Ole Henrik Magga]]. «Perspektiver på og i sørsamisk historie» I: ''Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> og på grunnlag av arkeologiske funn.<ref name="JBGR" /><ref>Kapitlet «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/9.html?id=584330 Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid]» i NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms''.</ref><ref>Åke Jünge. [http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html «Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten»] {{Wayback|url=http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html |date=20160304211908 }} I: ''Høgskoleavisa'', nr 16, 2003</ref><ref name="LIHBO37" /> Nielsen hevdet at den sørsamiske folkegruppen hadde oppstått ved innvandring fra Nord-Skandinavia på 1600- og 1700-tallet. Få måneder tidligere, i januar 1889, hadde [[Gustav Storm]] presentert lignende tanker i et foredrag om samisk «utbredning och förhållande i politisk afseende» hos ''Svenska sällskapet för antropologi och geografi''.<ref>Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: ''Historisk tidsskrift''; nr 3, 2009</ref> Nielsens teori ble brukt som faglig grunnlag i flere rettssaker i 1890-årene og senere, hvor samer ved Røros tapte retten til å bruke beiteland.<ref>Saemien Sitje. [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/O-6.06%20vedlegg.pdf Brev til NTNUs ledelse] 2005, i etterkant av utgivelsen av ''Trøndelags historie''. Brevet er en del av dokumentene ved NTNUs [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/Sakskart%20060222.htm styremøte 13.2.2006]</ref><ref>[[Kirsti Strøm Bull]]. «Yngvar Nielsen med prejudikatvirkninger : refleksjoner om historie og juss i høyesterettsdommer om reindriften i de sørsamiske områder» I: ''Rett, historie, metode''. Redigert av Dag Michalsen. (''Rettshistoriske studier''; 16) Utgitt av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2005. ISBN 82-8063-047-3 </ref> I nyere tid har få støttet Nielsens teori; den som tydeligst har arbeidet og publisert ut fra denne hypotesen har vært Kjell Haarstad.<ref>Kjell Haarstad. ''Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900''. Tapir forlag, 1992. ISBN 82-519-1114-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906045 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref>Åke Jünge. ''Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996''. Dokumentarforlaget, 1996. ISBN 82-992775-2-3. Bearbeidet utgave av hovedoppgave i geografi NTNU 1996</ref>

Som fangstfolk utnyttet samene rimeligvis alle tilgjengelige ressurser: fangst av store og små pattedyr, fuglefangst, fiske og bær. Det vanligste skatteobjektet var [[mår]]skinn. Det skjedde en glidende overgang fra veidesamfunn til tamreindrift, og man har antagelig lenge hatt noen tamrein i hver husholdning/siida, som kjøredyr, som lokkedyr ved jakt og som kilde til melk.<ref name="SFDSK" /> Overgangen fra veidekultur til tamreinhold skjedde antagelig til ulik tid i de ulike delene av Sapmi.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 203–214</ref> Tradisjonelt har slutten på fangstkulturen blitt knyttet til synkende etterspørsel etter skinn og pels. Omkring 1600 gikk klær av skinn og pels ut av bruk i Europa. Det kan også tenkes andre forklaringer på overgangen, knyttet til økt skattlegging, overbeskatning av villreinbestand eller endrede, indre strukturer i det samiske samfunnet.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 253–254</ref> [[Frøyningsfjelltromma]] er en av flere samiske trommer som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref>

=== Tamrein og nomadisme ===
[[Fil:CartaMarina ren1.jpg|thumb|Melking av tamrein avbildet på [[Olaus Magnus]]' Nordenkart [[Carta Marina]] fra 1539.]]
[[Fil:Nahppi NFSA.4372.jpg|thumb|En [[nahppi]] (melkebolle) fra Kautokeino. Lignende ''naehpieh'' ble brukt i det sørsamiske området.]]
[[Fil:Sørsamisk bosetting i Norge 1910.jpg|thumb|Sørsamisk bosetting i Norge 1910.]]
Siden 1984 har det vært gjennomført flere prosjekter med sørsamisk kulturminneregistrering, både i Sverige og Norge.<ref>Inger Zachrisson. «Forntida sörsamer» I: ''Åarjel-saemieh''; nr 2 (1985). Artikkelen gir et inntrykk av opptakten til prosjektene; for en oppsummering se Zachrisson 1997</ref><ref>Sverre Fjellheim, Paul Jåma, Svein Mjaatvedt. ''Sørsamiske kulturminner. Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger''. Saemien Sitje, 1987. ISBN 82-7279-049-1<br />Martha Jåma og Sverre Fjellheim. ''Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong)''. Saemien sijte, 1993. ISBN 82-992522-2-9</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''[http://www.samiskarummet.se/assets/files/pdf/om_vi_inte_syns_sa_finns_vi_inte_inkl_bilagor.pdf Om vi inte syns så finns vi inte : inspiration och vägledning vid dokumentation av det samiska kulturarvet] {{Wayback|url=http://www.samiskarummet.se/assets/files/pdf/om_vi_inte_syns_sa_finns_vi_inte_inkl_bilagor.pdf|date=20131214000132}}''. Gaaltije, 2011. ISBN 978-91-975212-8-4</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''Att spåra sin historia : en redogörelse för några av de insatser för samiska kulturmiljöer som gjorts under åren 1997-2002 i Jämtlands län''. Gaaltije, 2003</ref><ref>[[Ewa Ljungdahl]]. «Att spåra sin historia : dokumentation av samiska kulturmiljöer i Jämtlands län» I: ''Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> Karakteristiske sørsamiske kulturminner er blant annet ''[[:Fil:Haerd1.jpeg|aernie]]'' (ildsted), som gjenkjennes ved endret vegetasjon og ved kullag like under overflaten; ''boerne'' (mjølkegrop), groper i frostfri jord hvor melk ble lagret over vinteren for å syrne; ''buvrie'' (forrådsbod), som gjenkjennes av hellene som var underlag for hjørnestolpene; delvis nedraste ''derhviegåetie'' (torvgamme); ''giedtie'' (inngjerdet plass for melking av reinen), som er lett gjenkjennelige for sin rikere vegetasjon pga. gjødselen; ''Gåetie-sijje'' (gammetomt), som sees som en ring av torv og never med et ildsted i midten; og ''råafa'' (forrådsgamme).<ref name="ELN">Ewa Ljungdahl. ''[http://www.ripjakt.se/blanketter/Njaarke.pdf Njaarke : renskötsel i tre årtusenden] {{Wayback|url=http://www.ripjakt.se/blanketter/Njaarke.pdf|date=20131217071853}}''. Gaaltije, 2007. ISBN 978-91-975212-3-9</ref> Andre kulturminner er gravplasser, offerplasser, reinens trekkveier og hvileplasser, høstingssteder og fiskesteder.<ref name="SFDSK" />

Pollenanalyser ved [[Mjölkvattnet]] i [[Njaarke sameby]] i [[Åre kommune]] viser at det allerede på 1100-tallet skjedde endringer i vegetasjonssammensetningen som avspeiler bruk av ''giedtieh'' (reingjerder, innhegninger) for å samle tamrein for tilsyn og melking.<ref name="ELN" /> Dette er muligens en av de eldste sikre dateringene av tamreinhold; ellers er det vanlig å knytte dette strukturskiftet til 1500- og 1600-tallet. 

Det tradisjonelle tamreinholdet var arbeidsintensivt og preget av nærhet til dyrene og landskapet. Familiene vandret og levde sammen med dyrene i en trekkrute med årsrytme basert på åtte årstider. Reinen var svært tam; den ble melket, brukt som kløv- og trekkdyr, og dyret ga også råstoff til mat, klær og redskaper.<ref name="SFDSK" /> Rein gir forholdsvis lite melk, kanskje 3 dl hver gang, men denne melken er fet og næringsrik, og den ble dels ystet og dels lagret over vinteren i nedgravde kagger. I forbindelse med melkingen var det utviklet en hel prosess- og redskapskultur. Typiske elementer her var ''kjevlene'', som ble bundet i reinkalvens munn for å hindre at den drakk opp melka<ref name="SFDSK" /><ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/kjevling-av-en-reinkalv-anders-barrok-og-en/NF/NF.10891-003 "Kjevling" av en reinkalv, Anders Barrok og en kvinne merker et reinsdyr. Ramsjøen 1923] hos digitaltmuseum.no</ref>, osteformer, [[nahppi|melkeboller]] og kagger<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/search?name=Reindrift Søkeord ''Reindrift''] hos digitaltmuseum.no</ref>.

Samene har hatt et eget, indre rettssystem som har regulert spørsmål om areal- og annen ressursfordeling mellom individer og grupper.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 281f</ref><ref>[[Sverre Fjellheim]]. [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/13.html?id=584364 Organiseringen av det samiske samfunnet], i NOU 2007:14, siterer Schnitler fra 1742 </ref> Det er også antatt at denne rettsordningen har vært forvaltet av «dommere» som øverste instans, og at slike dommere kan ha blitt omtalt med tilnavn som «Snåsakongen»<ref>Hermanstrand 2009; side 70</ref><ref>Peter Jæger-Leirvik «Indre sør-samisk rettsstell : ei samisk hovdingslekt i Namdalen, med kunstnarblod i arv» I: ''Årbok for Namdalen'' 1965</ref>, men det er ikke videre kjent hvilke regler som gjaldt eller hvordan de ble håndhevet. I Sverige ble denne indre samiske justisen innenfor siidasamfunnene utfordret og avskaffet ved en lov i 1602.<ref>[http://samer.se/1151 Sijdan – det samiska samhället] {{Wayback|url=http://samer.se/1151 |date=20140226111718 }} hos samer.se</ref>

På 1700-tallet intensiverte den dansk-norske staten den «siviliserende» innsatsen overfor samene, blant annet gjennom misjonering gjennomført av [[Thomas von Westen]] og hans medarbeidere. I denne prosessen ble mange [[runebomme]]r samlet inn og ødelagt. Mye av den kunnskapen man nå har om [[samisk religion]], er basert på opptegnelser fra Westens medarbeidere: [[Nærøymanuskriptet]] fra 1723, [[Isaac Olsen]]s nedtegnelser og [[Hans Skanke]]s ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'' fra 1730-tallet.

Gjennom 1600- til 1800-tallet var det hyppige konflikter mellom samer og bønder flere steder i det sørsamiske området. En forklaring er at befolkningsøkningen førte til bureising i bygder som tidligere hadde vært udyrket utmark og samisk beiteområde, mens en annen forklaring er at jordbruket fikk større interesser i utmark, knyttet til [[seter|setring]] og utmarksslåtter. Ofte tok man i bruk gressvoller som allerede var gjødslet frodige av at reinen hadde stått inngjerdet der.<ref name="MFFSH" /> Rundt Røros førte [[Røros Kobberverk]]s behov for skog og andre ressurser til ekstra konkurranse om ressursene. I overgangen fra fangstsamfunn til tamreindrift var det flere klagesaker hvor bønder påpekte at samene drev intensiv overbeskatning av gjenværende villreinbestand – noe som var logisk sett fra tamreinholdets synspunkt: tamreinen ble forstyrret av villrein i nærheten og villreinen måtte derfor desimeres.<ref name="SF2012">Fjellheim 2012</ref> Fra disse århundrene er det også mange historier om overfall, ran, slakting av tamrein og andre voldsepisoder fra bygdefolk, rettet mot samene,<ref name="MFFSH" /><ref name="SF2012" /><ref>Hermanstrand og Kosmo 2009</ref> en av de mest alvorlige voldsepisodene var [[overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811]].

[[Margrete Kreutz]] (1863–1922) fra Meråker/Verdal var en av mange samer som i siste del av 1800-tallet deltok i [[menneskelig menasjeri|menneskelige menasjerier]] i Paris, USA og andre steder.<ref>Baglo, Cathrine. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042048075 Margrete Kreutz' historie 1863-1922]''. Tromsø museum, 2012</ref><ref>Baglo, Cathrine. ''På ville veger? : levende utstillinger av samer i Europa og Amerika''. Orkana, 2017. ISBN 978-82-8104-280-3</ref>

=== Bygdesamer ===
{{Utdypende|Bygdesamer}}
Selv om samene vanligvis oppfattes som knyttet til reindrift, finnes det også flere eksempler på bofaste samer, som levde helt eller delvis integrert i bygdesamfunn.<ref>Håkon Hermanstrand. «Samene på Namdalskysten før 1865» I: '' I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4<br />Håkon Hermanstrand. «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: ''Årbok for Namdalen'', 2008<br />Håkon Hermanstrand. ''Sørsamisk samfunn i endring : fokus på Åarjel-Njaarke 1775-1865''. Utgitt av Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier, 2008. Opprinnelig hovedoppgave i historie NTNU 2005</ref> Denne bofaste, eller delvis bofaste, [[bygdesamer|bygdesame]]befolkningen er kjent og dokumentert så langt tilbake som de eldste skriftlige kildene om sørsamene; på 1600-tallet. Den eldste dokumenterte bygdesame er en samisk bureisningsmann i Valdres, nevnt i et diplom fra 1485.<ref name="ÅJ13">Åke Jünge (2013). «Bygdesamar i Innherred og på Fosen». I: ''[[Åarjel-saemieh]]'', (11), 137-154.</ref> En oversikt fra 1910/1913 tyder på at halvparten av sørsamene levde som bygdesamer, utenfor reindriften.<ref name="BDSH" />

Bygdesamene hadde et variert næringsgrunnlag: noen var dreng/taus hos bønder, andre drev småbruk i kombinasjon med fangst, fiske og/eller håndverk.<ref>Olofsson, M. (2011). «Hestvika – en sydsamisk kustboplats under 1900-talet». I Ewa Ljungdahl og Erik Norberg (Red.), ''Ett steg till på vägen'' (122-141). Østersund: Gaaltije.</ref> Noen bygdesamer var kjent for å praktisere som naturleger.<ref name="ÅJ13" /> Andre hadde en [[nattmann]]rolle i bygda, med oppdrag innenfor [[Kastrasjon|gjelling]] og behandling av dyreskinn.<ref name="ÅJ13" /> I Sverige var rollen som «[[sockenlapp]]» (sognets same) en definert posisjon.<ref>[http://www.popularhistoria.se/artiklar/sockenlappar/ Sockenlappar] {{Wayback|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/sockenlappar/ |date=20141107014101 |df=iso }}; popularhistoria.se</ref><ref>Marie Martinsson [http://hig.diva-portal.org/smash/get/diva2:439033/FULLTEXT01. Sockensamer, Religionshistoriska spår och konfrontationer i Gästrikland under 1600-1900 talet]; Høgskolan i Gävle, 2011</ref>

=== Ekstensiv reindrift og den nye tid ===
[[Fil:Inför lif eller död.jpg|thumb|[[Elsa Laula Renberg]]s kampskrift ''Inför lif eller död?'' utkom i august 1904]]
De store hamskifte-endringene i samisk økonomi og livsform ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet sees i sammenheng med [[felleslappeloven]] fra 1883, [[Lappekommisjonen av 1889]] og etableringen av [[reinbeitedistrikt]] i 1894.<ref name="MFFSH" /> Intensjonen bak felleslappeloven var, i tillegg til å oppnå en enhetlig rettsutvikling i tvillingrikene Sverige og Norge, å etablere et system med «solidarisk ansvar for skade», det vil si at det ble lagt til rette for at ''distrikter'' med flere samiske reineiere måtte stå solidarisk ansvarlige for beiteskader på innmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/18.html?id=584416 Prosessen fram mot Felleslappeloven av 1883] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' fra Samerettsutvalget.</ref> Det nye rettsprinsippet er også beskrevet som at «jordbruket fikk fortrinnsrett framfor reindrifta».<ref>[http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html Kolonisering i Nord-Sverige] {{Wayback|url=http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html |date=20131216022308 }} på Samisk historie, hos tromsfylke.no</ref> En del av Lappekommisjonens mandat var «at afgive Forslag til Fastsættelse af Grændserne for Lappernes Betesret», og dette ledet fram til etableringen av reinbeitedistrikt i 1894.<ref>[www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/19.html?id=584423 Lappekommissionen av 1889] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' </ref> I store trekk falt etableringen av reinbeitedistrikt sammen med de tradisjonelle inndelingene i sijth som fantes i det samiske samfunnet som etablerte arbeidsfellesskap.<ref>Ansgar Kosmo. «Distriktsgrenser i Østre Namdal». I: Hermanstrand og Kosmo 2019.</ref><ref>Anne Severinsen. «Den sørsamiske sijte – bruk og rettigheter». I: ''Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> Reinbeitedistriktene ble ytterligere konkretisert i en tilleggslov for Hedmark og Trøndelag i 1897; de ble for Innherreds og Sør-Trøndelags del lagt øst mot svenskegrensen. Reindrift utenfor distriktene ble totalforbudt, noe som rammet reindriftssamene i [[Hemnefjella]], [[Trollheimen]], i [[Sålekinna|Sålåkinna]] og på [[Gauldalsvidda]].<ref name="SF2012" /> Ved folketellingen i 1910 fantes det samisk befolkning i de fleste kommunene mellom Røros og Oppdal/Surnadal<ref name="BDSH">Bjørn A. Devik. ''Sameskolen i Havika 1910-1951''. Utgitt av Tromsø museum, 1979. Kartet med utbredelse anno 1910 er også gjengitt i Ottar 116-117 (1979)</ref>, men denne ble etterhvert enten assimilert eller flyttet til reinbeitedistriktene. 

Overgangen fra intensiv reindriftsnomadisme til ekstensiv reindrift knyttes vanligvis til bortfallet av melking.<ref name="JFFN">[[Johannes Falkenberg]]. «Fra nomadisme til fast bosetning blant samene i Røros-traktene (1890-årene - 1940-årene» I: ''Åarjel-saemieh'', nr 2 (1985)</ref> Enkelte har også pekt på at endringen har sammenheng med at staten innførte ordningen med reinbeitedistrikt i 1890-årene, noe som krevde større reinflokker.<ref name="JFFN" /> Sverre Fjellheim har samlet en oversikt over når melketradisjonene falt bort i de ulike sijth. Rørossamene i (nåværende) [[Gåebrien sijte]] var de første som avviklet melking; det skjedde i 1902. Sijth i Sør-Trøndelag, Innherred, Indre Namdal og Indre Helgeland avviklet melkingen før 1940, mange i 1921. Sijth i Fosen, Ytre Namdal og kystnære deler av Helgeland avviklet melkingen etter 1940, de siste i 1964.<ref name="SFDSK" />

Ekstensiv reindrift kan defineres fra to innfallsvinkler; dels graden av gjeting og dels hvordan dyret utnyttes i reindriftshusholdningen. «Ved intensiv gjeting tenker man seg at det er en nær og intensiv kontakt mellom gjeter og rein. Den intensive gjeteren tilbringer mer tid med aktiv gjeting enn den ekstensive. Den ekstensive gjeterens rein er ofte spredt over et stort område, og har en lavere tamhetsgrad enn reinen til den intensive gjeteren.»<ref name="ekstensiv" /> Utnyttelsen av reinen har to ytterpunkter: enten bare som kjøttprodusent, eller på flere måter som transportdyr og annen allsidig utnyttelse av dyret. «I et slikt perspektiv blir ekstensiv reindrift forstått som reindrift som har et mål om kjøttproduksjon for et marked, mens intensiv reindrift blir forstått som subsistensreindrift eller reindrift som baserer seg på naturalhusholdning».<ref name="ekstensiv">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 «Kapittel 3.6 Endringer i reindriftsnæringen»] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 |date=20131203020941 }} I: NOU 2001:35 ''Forslag til endringer i reindriftsloven''</ref>
[[File:Sami woman 1 by Astri Aasen.jpg|thumb|En av deltagerne på [[samemøtet i 1917]]. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
Omkring 1900–1910 oppsto de første samiske foreningene. [[Elsa Laula Renberg]] skrev kampskriftet ''Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena'' og deltok i etableringen av [[Lapparnas Centralförbund]]; begge deler i august 1904. I 1907 etablerte [[Daniel Mortenson]] ''Søndre-Trondhjems Amts lappeforening'' og i 1910 grunnla han avisen ''[[Waren Sardne]]'' («Stemmen fra fjellet») på Røros. ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' ble etablert i Røyrvik i 1908.<ref>Hermanstrand 2009, side 267</ref> Renberg stiftet stiftet ''Brurskanken Samiske Kvindeförening'' i 1910. Renberg og Mortenson var begge aktive under [[samemøtet i 1917]].<ref>{{Kilde www |url=http://kildenett.no/portal//artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |tittel=Samenes uredde fører - Daniel Mortensson |besøksdato=2013-12-11 |arkiv-dato=2022-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125141256/http://kildenett.no/portal/artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |url-status=yes }}</ref> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] etablerte [[Sameskolen i Havika]] ved Namsos i 1910.<ref name="BDSH" /><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-3/6/4.html?id=356991 Det sørsamiske språkområdet] i NOU 2000:3 ''Samisk lærerutdanning''</ref> Skolen ble et samlingssted for sørsamene, selv om undervisningen på skolen bare foregikk på norsk.<ref name="BDSH" />

Skolen i Havika ble videreført som den statlige skolen [[Gaske-Nøørjen Saemienskovle]] i [[Hattfjelldal]] fra 1951. I 1968 ble den andre sørsamiske skolen etablert: [[Åarjel-saemiej skuvle]] i Snåsa. Begge ga undervisning på sørsamisk, og i 1978 ble det vedtatt en egen sørsamisk rettskrivningsnormal. Det samiske samfunnet utviklet gjennom etterkrigstida egne organisasjoner som [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] i 1947. Ved [[Dunderlandsdal-ulykken]] i 1948 omkom 16 sørsamiske tillitsvalgte på vei hjem fra landsmøte i NRL.

[[Norges Høyesterett|Høyesteretts]] plenumskjennelse i [[Selbudommen]] i 2001 regnes som et vendepunkt i rettssaker om samisk beiterett i utmark. Her la man til grunn nye prinsipper for hvordan bruksrett oppstår innenfor tamreindrift, med erkjennelse av særegne trekk ved reinens arealbruk. Det ble også lagt vekt på ny kunnskap om samisk forhistorie og på Norges forpliktelser overfor samene som urfolk i lys av [[ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter]] av 1989, som ble ratifisert av Norge i 1990.<ref> Ande Somby [http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/selbusakNOR.htm Selbudommen – en dråpe av sameglede]</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-33-2001-2002-/19/1.html?id=327503 Selbusaken] I: St.meld. nr. 33 (2001-2002). ''Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken''</ref><ref>[http://snl.no/Selbu-saken Selbu-saken], snl.no</ref> I Sverige har man verken ratifisert urfolkskonvensjonen eller hatt noe tilsvarende nytolkende rettssak som Selbusaken.<ref>Nils Gustav Labba [http://www.samer.se/2100? «40 år med processer»] {{Wayback|url=http://www.samer.se/2100 |date=20131206185754 }}, hos samer.se, 21.2.2008</ref>

Sørsamisk har blitt brukt regelmessig i NRK fra 1973, først med 5 minutter hver uke<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/7.-nrk-sapmis-historie-1.4469009 NRK Sápmis historie]</ref>. Per 2013 sendes det et kvarter på sørsamisk to ganger i uka.<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/2.-nrk-sapmis-programmer-1.11260244 NRK Sápmis programmer]</ref> Det sørsamiske museet [[Saemien Sijte]] ble operativt i 1980 og startet blant annet et arbeid med registring av sørsamiske kulturminner. Per 1. juli 2018 er tre kommuner i Trøndelag del av [[samisk språkforvaltningsområde]]: Snåsa, Røyrvik og Røros. Den 1. juli 2017 ble også Hattfjelldal i Nordland en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Sørsamisk undervises i og om i alle nivå av skoleverket, fra barnehage til høgskole.