Redigerer Rwanda (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Bevölkerungspyramide_Ruanda_2016.png|miniatyr|alt=Diagram over befolkningspyramide for Rwanda, 2016.|Befolkningspyramide for Rwanda, 2016.{{byline|Central Intelligence Agency: ''The World Factbook''|type=Kilde}}]]
I 2019 anslo National Institute of Statistics of Rwanda (NISR) landets folketall til {{formatnum:12374397}}.<ref name="NISR">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/publication/size-resident-population|tittel=Size of the resident population|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Ved folketellingen i 2012 hadde landet {{formatnum:10515973}} innbyggere.<ref name="NISR Census 2012">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf |tittel=Fourth Population and Housing Census, Rwanda, 2012—Final Results: Main indicators report|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924105913/http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf|arkiv-dato=2015-09-24|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Rwanda har en ung befolkning; ved folketellingen i 2012 var 43,3 % av befolkningen under 15 år og 53,4 % mellom 16 og 64.<ref name="NISR Census 2012" /> I 2020 var den årlige fødselsraten estimert til 27,9 fødsler per 1&nbsp;000 innbygger og dødsraten til 6,1 døde per 1&nbsp;000 innbygger.<ref name="CIA I" /> Den forventede levealderen er 65,1 år (67,1 år for kvinner og 63,2 år for menn), noe som er den 37. laveste blant 224 av verdens land og territorier.<ref name="CIA I" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html|tittel=Country Comparison: Life Exptectancy at Birth|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency (CIA)|besøksdato=2020-08-22|arkiv-dato=2018-12-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226011822/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html%20|url-status=død}}</ref>

Rwanda er et av Afrikas tettest befolkede land,<ref>{{Kilde www|forfatter=Banda, Honoré|dato=2015-02-12|tittel=Rwanda's job crunch|url=https://www.theafricareport.com/3361/rwandas-job-crunch/|verk=The Africa Report|besøksdato=2020-08-22}}</ref> med 470 innbyggere per kvadratkilometer (estimert 2019).<ref name="NISR" /> Historikere som Gérard Prunier tror at årsaken til den høye befolkningstettheten delvis kan tilskrives folkemordet i 1994.{{sfn|Prunier|1999|s=4}} Det meste av landets befolkning bor i landlige strøk, og landsbyer og bolighus er jevnt fordelt over hele landet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Straus, Scott|år=2013|tittel=The Order of Genocide: race, power, and war in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=WyIdXtnTe7EC&redir_esc=y|utgivelsessted=Ithaca|utgiver=Cornell University Press|isbn=978-0-8014-6714-1|side=215}}</ref> Det eneste tynt befolkede området i landet er savanneområdet i den tidligere provinsen [[Umutara]] og Akagera nasjonalpark i øst.<ref>{{Kilde www|forfatter=Streissguth, Thomas|år=2007|tittel=Rwanda in Pictures|url=https://books.google.no/books?id=Rfjw_5JL0DsC&redir_esc=y|utgivelsessted=Minneapolis|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=978-0-8225-8570-1|side=11}}</ref>

Den største byen er hovedstaden [[Kigali]] sentralt i landet, med over én million innbyggere.<ref name="NISR Census 2012" /> Byens raske befolkningsvekst legger press på infrastrukturen.<ref name="CIA I" /><ref name="Percival & Homer-Dixon 1995">{{Kilde www|forfatter=Percival, Valerie|forfatter2=Homer-Dixon, Thomas|år=1995|tittel=Environmental Scarcity and Violent Conflict, The Case of Rwanda|url=http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|verk=Occasional Paper: Project on Environment, Population and Security|utgiver=University of Toronto|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120222154937/http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|arkiv-dato=2012-02-22|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap2.php|tittel=Chap II. Population, Health and human settlements|dato=2009|verk=Rwanda State of Environment and Outlook Report|utgiver=Rwanda Environment Management Authority (REMA)|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I 2012 var grensebyen [[Gisenyi]] i nordvest den nest største byen, med {{formatnum:126000}} innbyggere.<ref name="NISR Census 2012" /> Andre større byer er [[Ruhengeri]], [[Butare (Rwanda)|Butare]] og [[Muhanga]], som alle har under {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.citypopulation.de/en/rwanda/cities/|tittel= Rwanda – Cities|dato=2012|verk=Citypopulation.de|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Andelen som bodde i tettbygde strøk steg fra 6 % i 1990<ref name="Percival & Homer-Dixon 1995" /> til 16,6 % i 2006,<ref name="NISR 2">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|tittel=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|dato=februar 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|arkiv-dato=2015-11-19|besøksdato=2020-08-22}}</ref> og anslås å være 17,4 % i 2020.<ref name="CIA I"/>

=== Etniske grupper ===
{{utdypende|Hutuer og tutsier}}
[[Fil:Rwandan_children_at_Volcans_National_Park.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark.|Rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark. {{byline|Sarel Kromer}}]]
Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og [[twa]]. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent 14 % og twaene omtrent 1 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/en/preventgenocide/rwanda/historical-background.shtml|tittel=Rwanda: A Brief History of the Country|verk=Outreach Programme on the 1994 Genocide Against the Tutsi in Rwanda and the United Nations|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Hutuer drev med landbruk og tutsier drev med kveg.

Twa er et [[Pygméer|pygméfolk]] som nedstammer fra Rwandas tidligste bosettere. Hvordan hutuene og tutsiene skilles fra hverandre, er mer omstridt.{{sfn|Mamdani|2002|s=46–47}}

Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt på en kunstig måte gjennom en inndeling i to kaster.{{sfn|Mamdani|2002|s=41–47}}<ref>{{Kilde artikkel|url=https://pdfs.semanticscholar.org/9fcf/02cfad06b7fb85f943ab03959b690a7477c0.pdf?_ga=2.194506925.1630852759.1599389158-1262868499.1599389158|forfatter=Lemarchand, René|tittel=Ethnicity as Myth: The View from the Central Africa|utgiver=Centre of African Studies, Københavns Universitet|verk=Occasional paper|issn=0905-4642|isbn=9788798674115}}</ref> Nyere genetiske undersøkelser har vist at tutsier har et større genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuer (4,3 %).<ref>{{Kilde artikkel|url=http://hpgl.stanford.edu/publications/AJHG_2004_v74_p000-0130.pdf|forfatter=Luis, J.R. m.fl.|tittel=The Levant versus the Horn of Africa: Evidence for Bidirectional Corridors of Human Migrations|verk=American Journal of Human Genetics|volum=74|hefte=3|side=532–544|doi=10.1086/382286|pmc=1182266|pmid=14973781|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14973781}}</ref>

Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, selv om de var i mindretall (rundt 24 % av befolkningen). Hutuene var jordbrukere, mens twaene var [[jegere og samlere]] bosatt i skogområder.{{sfn|Prunier|1999|s=11–12}}<ref name="HRW">{{Kilde artikkel|forfatter=Desforges, Allison|dato=1999|url=https://www.hrw.org/reports/1999/rwanda/|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|verk=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble {{formatnum:336000}} tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet.{{sfn|Prunier|1999|s=62}} Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identifikasjonskort.<ref>{{Kilde www|forfatter=Coleman, Isobel|dato=2010-04-07|tittel=Rwanda: Road to Recovery|url=https://www.huffingtonpost.com/isobel-coleman/rwanda-road-to-recovery_b_529366.html?ncid=engmodushpmg00000006 |verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Folketellingen i 2002 var den første siden 1933<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kiwuwa, David E.|år=2012|tittel=Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=uGclH0p46ogC&redir_esc=y|utgivelsessted=Abingdon|utgiver=Routledge|isbn=978-0-415-61608-9|side=71}}</ref> som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.<ref>{{Kilde www|forfatter=Agence France-Presse|dato=2002-08-16|tittel=Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide|verk=ReliefWeb|url=http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203195050/http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-dato=2016-02-03|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Det bor et lite antall europeere, asiater og afrikanere fra nabolandene i Rwanda.<ref name="Britannica" /> Ved en folketelling i 1996 ble det også rapportert andre minoriteter: banyenkombo (rundt {{formatnum:57000}} personer), bagogwe (500–1500 personer) og banyambo (rundt 400 personer).<ref name="Leclerc 2010" />

I 2008 bodde det omtrent {{formatnum:54200}} flyktninger og asylsøkere i Rwanda, inkludert {{formatnum:51300}} fra Den demokratiske republikken Kongo og mer enn 2&nbsp;900 fra Burundi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.refworld.org/publisher,USCRI,ANNUALREPORT,RWA,485f50cdc,0.html|tittel=World Refugee Survey 2008 - Rwanda|dato=2008-06-19|utgiver=United States Committee for Refugees and Immigrants|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

=== Språk ===
Nesten hele befolkningen i Rwanda snakker [[kinyarwanda]]. Språket er et [[bantuspråk]] i nigerkongo-familien, og er nært beslektet med [[kirundi]], som tales i nabolandet Burundi. Kinyarwanda har offisiell status sammen med [[engelsk]], [[fransk]] og [[swahili]], som ikke er førstespråk for mer enn 1 % hver av befolkningen.<ref name="CIA I" /> Innbyggere på [[Nkomboøya]] i Kivusjøen vest i landet snakker [[mashi]], et språk som er nært beslektet med kinyarwanda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/20795|tittel=Nkombo Island’s hope for the future|dato=2010-06-11|verk=The New Times|besøksdato=2020-09-18}}</ref>

Under kolonitiden var de største europeiske språkene [[tysk]] og [[fransk]]. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt språk etter at Rwanda ble uavhengig i 1962.<ref name="Leclerc 2010">{{Kilde www|forfatter=Leclerc, Jacques|dato=2010|url=http://www.axl.cefan.ulaval.ca/afrique/rwanda.htm|tittel=Rwanda|verk=L'aménagement linguistique dans le monde|utgiver=Université Laval|språk=fr|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Både fransk og engelsk har historisk sett blitt brukt av svært få, men engelsk ble vanligere da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-årene.<ref name="Leclerc 2010" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Samuelson, Beth Lewis|forfatter2=Freedman, Sarah Warshauer|dato=2010|tittel=Language policy, multilingual education, and power in Rwanda|url=https://escholarship.org/uc/item/64s4k0nx|verk=Language Policy|volum=9|hefte=3|side=191–215|doi=10.1007/s10993-010-9170-7}}</ref> På grunn av det anstrengte forholdet mellom Rwandas myndigheter og Frankrike ble det i 2008 bestemt at engelsk skulle erstatte fransk som undervisningsspråk i videregående skole og høyere utdanning, med virkning fra 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.la-croix.com/Actualite/Monde/A-la-rentree-le-Rwanda-passe-du-francais-a-l-anglais-_NG_-2010-08-10-555429|tittel=A la rentrée, le Rwanda passe du français à l'anglais|forfatter=d'Ersu, Laruent|dato=2010-10-08|verk=La Croix|språk=fransk|issn=0242-6056|besøksdato=2020-09-26}}</ref> I desember 2014 ble de nye [[rwandisk franc|franc-sedlene]] ustedt på engelsk og kinyarwanda, og fransk ble fjernet.<ref>{{Kilde www|url=https://banknotenews.com/?p=8067|tittel=Rwanda new 2,000- and 5,000-franc notes confirmed|dato=2015-01-06|verk=BanknoteNews|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

Swahili blir også benyttet av noen som andrespråk, særlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte.<ref name="Britannica" /><ref name="Africanews">{{Kilde www|url=https://www.africanews.com/2017/02/10/rwanda-moves-to-make-swahili-its-fourth-official-language/|tittel=Rwanda moves to make Swahili its fourth official language|dato=2017-02-10|verk=Africanews.com|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I februar 2017 ble det vedtatt å gjøre swahili til et offisielt språk. Språket brukes i nabolandene Uganda og Tanzania, og flere rwandere flyktet til disse landene under folkemordet i 1994, og fortsatte å bruke språket etter at de flyttet tilbake igjen. Dessuten ble Rwanda medlem i det østafrikanske fellesskap i 2007, hvor medlemmene er forpliktet til å ha swahili som et offisielt språk.<ref name="Africanews" />

=== Religion ===
[[Fil:RwamaganaChurch.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en romersk-katolsk kirke i Rwamagana. Katolsk kristendom er den største religionen i landet.|En romersk-katolsk kirke i [[Rwamagana]]. Katolsk kristendom er den største religionen i landet. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Den største religionen i Rwanda er [[kristendommen]]. Ved folketellingen i 2012 var 43,7 % av befolkningen [[Den katolske kirke|katolikker]], 37,7 % var [[Protestantisme|protestanter]], 11,8 % var [[Syvendedags Adventistkirken|syvendedagsadventister]], 2 % var [[Islam|muslimer]] (primært [[sunniislam|sunnimuslimer]]), 0,7 % var [[Jehovas vitner]] og 2,5 % var ikke-religiøse.<ref>{{Kilde www|url=http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|tittel=Census 2012|verk=Rwanda Census Office|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150319060208/http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|arkiv-dato=2015-03-19|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

En del tutsier regner seg for å være [[jøder]] som er etterkommere av migranter fra [[Kongedømmet Kusj]] (dagens Etiopia).<ref>{{Kilde www|url=https://kulanu.org/communities/tutsi/jews-central-africa/|forfatter=Berg, Irwin M.|dato=2003|tittel=Jews in Central Africa|verk=Kulanu|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2004/08/19/the-jews-of-africa|tittel=The "Jews" of Africa|verk=The Economist|issn=0013-0613|url-tilgang=abonnement|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Det finnes også små samfunn av hinduer og buddhister, som for det meste er forretningsfolk fra Kina og India, universitetsansatte og studenter.{{sfn|Adekunle|2007|s=40}}

Selv om bare 0,1 % av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner, har slike religioner en innflytelse på rwandernes trosforestillinger. Mange ser på den kristne Gud og den tradisjonelle rwandiske guden ''Imana'' som den samme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiredu, Kwasi|forfatter2=Abraham, William E.|forfatter3=Irele, Abiola|forfatter4=Menkiti, Ifeanyi|år=2006|tittel=A companion to African philosophy|url=https://books.google.no/books?id=0HIbKtzjcQYC&redir_esc=y|utgivelsessted=Malden|utgiver=Wiley-Blackwell|isbn=978-1-4051-4567-1|side=236–237}}</ref>

Kristne misjonærer kom til landet i de tyske og belgiske koloniperiodene.{{sfn|Adekunle|2007|s=32}} Da romersk-katolske misjonærer kom til Rwanda på slutten av 1880-årene, bidro de til teorien om hutuene og tutsienes raseopprinnelse, og at tutsiene var den overlegne rase. Kirken skal ha spilt en viktig rolle i å skape rasemessige konflikter mellom hutuene og tutsiene, delvis fordi hutuene, som utgjorde flertallet av befolkningen, var mer villige til å konvertere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Totten, Samuel|forfatter2=Bartrop, Paul B.|forfatter3=Jacobs, Steven L.|år=2008|tittel=Dictionary of Genocide|utgiver=Greenwood Publishing Group|side=380|isbn=0-313-34644-5}}</ref> Islam ble introdusert av arabiske elfenben- og slavehandlere fra slutten av 1700-tallet, men religionen ble ikke særlig utbredt i befolkningen. Dette skyldes hovedsakelig at araberne var mer opptatt av handel enn av misjon, og at kristendommen hadde vunnet fotfeste mot slutten av 1800-tallet og ble favorisert av den tyske koloniadministrasjonen.{{sfn|Adekunle|2007|s=38–39}} Mange rwandere konverterte til islam etter folkemordet i 1994, blant annet på grunn av katolske og protestantiske lederes rolle i folkemordet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A53018-2002Sep22.html|forfatter=Wax, Emily|dato=2002-09-23|tittel=Islam Attracting Many Survivors of Rwanda Genocide|verk=The Washington Post|issn=0190-8286|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

Grunnloven i Rwanda garanterer [[religionsfrihet]], og landets myndigheter respekterer stort sett denne retten i praksis.<ref>{{Kilde www|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/222297.pdf|tittel=International Religious Freedom Report, 2013: Rwanda|utgiver=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor|besøksdato=2020-08-22}}<br>{{Kilde www|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/192958.pdf|tittel=International Religious Freedom Report, 2011: Rwanda|utgiver=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor|besøksdato=2020-08-22}}</ref>