Redigerer Ruth Benedict (avsnitt)

===Antropolog===
Hun ferdiggjorde sin avhandling i 1923. Avhandlingen omhandlet nordamerikanske indianeres religion, spesifikt troen på skytsånder. Tittelen var ''The Concept of the Guardian Spirit in North America''. 

Hennes tidligste arbeide var basert på arkiv og bibliotekskilder, men senere utførte hun selv feltarbeide blant indianske folk i det amerikanske sørvest: blant stammene [[zuni]] (1924), zuni og cochiti (1925), o’otam (1927) og [[mescalero apache]] (1931).<ref name=Visions/> Benedicts mann døde i 1936, men ekteskapet hadde på daværende tidspunkt lenge vært i oppløsning.

Benedict og Boas hadde et nært forhold, og hun omtalte ham ofte som «papa Franz». Da Boas døde i 1942 skrev Benedict hans nekrolog. Benedict hadde et også tett vennskap med lingvisten [[Edward Sapir]] som også var Boas' elev og med hvem hun delte interessen for lyrikk. Sapir og Benedict var derutover hver især romantisk involvert med Margaret Mead, Benedicts og Boas' felles elev.<ref>Lapsley, H. (2001). Margaret Mead and Ruth Benedict: the kinship of women. Univ of Massachusetts Press.</ref> Mead og Benedict gjorde mye for å skjule sitt innbyrdes forhold og der finnes ingen bilder av dem sammen, men fra deres korrespondanse forstår man at de elsket hverandre høyt og at forholdet også var seksuelt.<ref>Banner, L. W. (2010). ''Intertwined Lives: Margaret Mead, Ruth Benedict, and Their Circle''. Vintage.</ref> Lois W. Banner, forfatter av biografier om både Mead og Benedict har argumentert for at Benedict med tiden kom til å anse seg selv for å være homoseksuell, mens Mead aldri la seg fast på en bestemt seksuell identitet.<ref>Banner 2010:10</ref> Benedict hadde også forskjellige åpne forhold med både menn og kvinner, men la seg til sist fast på monogame forhold med kvinner.<ref>Banner 2010:292-93</ref> 

Benedict ble fast ansatt professor ved [[Columbia University]] og president for [[American Anthropological Association]], den amerikanske faglige organisasjon for antropologer. I 1933 beskrev tidsskriftet ''Science'' Benedict som en av de 1250 viktigste vitenskapsfolk i [[USA]], og som en av de tre viktigste kvinner i vitenskapen. Hun var fast bokanmelder i ''[[New York Herald Tribune]]'' og redaktør av tidsskriftet ''Journal of American Folklore''.<ref>Banner 2010:292</ref> 

På grunn av politiske uoverensstemmelser med ledelsen av universitetet ble Benedict ved Boas' død forbigått som leder av antropologiavdelingen ved Columbia, selv om Boas selv hadde utsett henne som sin etterfølger. I stedet ble posten gitt til Boas' og Benedicts erklærte motstander [[Ralph Linton]].<ref name="Price">David H. Price. 2004. ''Threatening Anthropology: McCarthyism and the FBI's Surveillance of Activist Anthropologists''. Duke University Press s. 112</ref> Linton hatet Benedict så meget at han etter hennes død spøkte med at han hadde drept henne ved å bruke en magisk besvergelse fra Tanala-kulturen. Linton angav også Benedict til FBI som kommunistsympatisør.<ref>Sydel Silverman. 2004: ''Totems and Teachers: Key Figures in the History of Anthropology''. Rowman Altamira, s. 118)</ref> 

Benedict døde av et hjerteslag i 1948, 61 år gammel, få uker etter at hun var blitt forfremmet til et fullt professorat. Margaret Mead skrev hennes nekrolog,<ref>Mead, Margaret. "Ruth Fulton Benedict 1887–1948." ''American Anthropologist'' 51, nr. 3 (1949): 457-468.</ref> og utgav i 1974 en kort biografi med tittelen ''Ruth Benedict: A Humanist in Anthropology''.