Redigerer Rundemanen (avsnitt)

== Sambandsbunkeren inne i fjellet ==
Sambandsbunkeren går 55 meter innover i fjellet, er på mange hundre kvadratmeter og med mange rom. Den ble planlagt og bygget rundt 1955, visstnok med støtte fra [[Nato]], opprinnelig planlagt som kommandoplass for [[luftvern]] og operasjonssentral for [[radar]] og varslingstjeneste, men i motsetning til [[Gråkallen]] [[kontroll- og varslingsstasjon]] ved [[Trondheim]] ble den aldri fullført, for [[den kalde krigen]] flyttet det militære fokuset nordover. Men anlegget ble brukt til radiotjenester i [[Forsvaret]]. [[Tjern]]et ved [[bunker]]ens to innganger ble fylt igjen med de utgravde massene. Kanskje ble anlegget påbegynt av tyskerne, men dette er ikke dokumentert. De første 30 meter er tak og vegger av ren fjellvegg, men bak noen kraftige ståldører er det lange flotte ganger som kjelleren i en boligblokk, med [[linoleum]] på gulvet. I 2016 stod fremdeles mange [[datamaskin]]er igjen. Her hadde mannskapet oppholdsrom, toaletter og kjøkken. Et falskt vindu på kjøkkenveggen gir [[illusjon]] av utsikt. Den største hallen er over 39 m lang og vel ti m bred, det er egen [[ferskvann]]stank og nødstrømsanlegg. Bunkeren var underlagt flyforsvaret på [[Flesland flyplass]]. Under krigen bygde tyskerne et luftvernbatteri på [[Blåmanen]]. Vest for anlegget ses en overdekket forsvarsstilling fra den gang. Det norske forsvaret overtok anlegget. Fra 1946 og utpå 1950-tallet var et operativt luftvernbatteri. I 1952 ble den første radiolinjen satt opp mellom Bergen og [[Haugesund]], også kalt «sildelinjen». I 1953 ble en linje fortsatt mot [[Oslo]] via [[Finse]]. Linjen - etablert på fjelltopper og avhengig av fri sikt - ble satt opp av ti elever fra [[Bergen yrkesskole]]. Arbeidslagene som monterte linjene, ble senere til [[NERA]]. De neste tiårene samarbeidet NERA med Forsvaret og sivile utbyggere med disse anleggene. På Rundemanen var anlegget et sambruk med [[Televerket]] som leide hele anlegget rundt 1990. De bygget en hytte over den ene inngangen. Gjennom en kjellerdør kom man inn i bunkeren. På samme tid ble gittermasten satt opp av Televerket. I 2014 ble [[Telenor]] oppsagt av Forsvaret. Det ble krangel, siden Telenor hadde mye [[infrastruktur]] lagret i fjellhallen. Telenors hytte ble revet høsten 2020. Terrenget skal tilbakeføres, og inngangen til fjellhallen mures igjen. [[Byantikvar]]en og Forsvaret vil bevare innløpene til anlegget, og lengst ute vil det bli en fire meter dyp «hule» der folk kan sitte.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Qmg8mx/den-hemmelige-bunkeren-inne-i-rundemanen Pål Engesæter: «Den hemmelige bunkeren» 4. januar 2021]</ref>