Redigerer Rudolf Lange (avsnitt)

===Holocaust===
{{se også|Holocaust i Latvia|Wannsee-konferansen}}
Lange hørte i mange år til «mellomsjiktet» av Gestapo-funksjonærer, som garanterte for at terrorapparatet fungerte. På samme måte som innsatsgruppene fra sikkerhetspolitiet og SD, gjorde også Lange sin jobb.

I Pretzsch sluttet Lange seg til [[Einsatzgruppe]] A ledet av hans tidligere sjef Stahlecker og Lange var en av omkring 1000 [[Sipo]]-mannskap sendt6 til [[Sovjetunionen]] i forbindelse med [[Operasjon Barbarossa]].<ref name="Klein" /> Einsatzgruppe A kom til [[Latvia]] 1. juli 1941 like bak [[Wehrmacht]]s fremrykkende styrker. Stahlecker og hans mannskap hadde base i [[Riga]]. Lange ledet forfølgelsen av antatte fiender av nazistene og samarbeidet med [[Viktors Arājs]] og hans milits i forfølgelsen av jøder i og rundt Riga. Den tyske okkupasjonsmakten etablerte en sivil administrasjon i Riga 17. juli 1941 (og Riga fungerte som hovedkvarter for [[Reichskommissariat Ostland]]) og [[Himmler]] innsatte sin egen [[HSSPF]] i Riga. Da den sivile administrasjonen under [[Hinrich Lohse]] ikke ønsket å ta i mot deporterte tyske jøder tok Lange Heydrichs parti og begynte snart å iverksette tiltak, blant annet i form av [[Salaspils]] konsentrasjonsleir, i strid med Lohses ønsker. Da [[Friedrich Jeckeln]] på eget initativ massakrerte 1.053 tyske jøder i Lativa 30. november var det ikke offisielt godkjent og Lange medvirket ikke. Lange ble 3. desember 1941 forfremmet til kommandant for Sipo og SD i Latvia og hans mannskap var til stede da de fleste jødene i gettoen i Riga ble drept 8–9. desember. Lange og hans mannskap hadde 19. januar 1942 drept nylig ankomne fra [[Theresienstadt]].<ref name="Klein" /> Som leder for gruppestaben i [[Einsatzgruppe|Einsatzgruppe A]] (som rykket inn i [[Baltikum]] bak [[Wehrmacht]]) ledet han frivillig Einsatzkommando 2, som fra desember 1941 myrdet ca. 60&nbsp;000 [[jøder]] i [[Latvia]].<ref name=":0" /> Lange kommanderte personlig myrderier i utkanten av [[Riga]].

På [[Wannsee-konferansen]] var han «den erfarne praktikeren» i massehenrettelser.{{Sfn|Mixon|2019|s=45–47}} Etter konferansen ledet han den 30. januar en masseskytingsaksjon av ankommende jøder fra Berlin eller den 31. januar 1942 jøder fra Wien, det er uklart i kildene hvilken av dagene han var i aksjon. I februar 1942 fulgte den første større seleksjon av de ikke arbeidsdyktige ''(nicht arbeitsverwendungsfähigen)'' i [[Riga-ghettoen]]. I mars og april ble innenfor rammen av [[Aktion Dünamünde]] om lag 4800 mennesker skutt i skogen ved [[Biķernieki]].<ref name="Klein" /><ref>Peter Klein: ''Echo auf die gefallene Entscheidung'', i: [[Norbert Kampe]], Peter Klein (utg.): ''Die Wannsee-Konferenz am 20. Januar 1942: Dokumente, Forschungsstand, Kontroversen''. Böhlau-Verlag, Köln/Weimar/Wien 2013, ISBN 978-3-412-21070-0, s. 199.</ref> Han sørget for å kamuflere massemordet slik han selv skrev i en rapport:<ref name="Klein" />
{{sitat|Et mindretall av disse jødene fra det tyske riket er egnet for jobb. 70–80 % av dem er kvinner og barn, eller gamle menn som
er arbeidsudyktige. Dødeligheten blant evakuerte jøder stiger jevnt. Spesielt mangler gamle og skrøpelige jøder styrken til å overleve
usedvanlig tøff vinter. For å bekjempe risikoen for epidemier i ghettoen og de to leirene, ble en rekke jøder rammet av smittsomme
sykdommer (dysenteri og difteri) ble skilt ut og henrettet. Deres fjerning ble forkledd som en overføring til et jødisk hjem for syke og
eldre, for å hindre at melding om henrettelsene når lokale jøder og jøder i riket. En rekke psykisk syke jøder ble behandlet på samme måte.{{efn|Oversatt fra engelsk: «A minority of these Jews from the German Reich are fit for work. 70–80% of them are women and children, or old men who are unfit for work. Mortality rates among evacuated Jews are climbing steadily. In particular old and frail Jews lack the strength to survive the exceptionally harsh winter. In order to fight the risk of epidemic in the ghetto and the two camps, a number of Jews afflicted with contagious diseases (dysentery and diphtheria) were singled out and executed. Their removal was disguised as a transferal to a Jewish home for the sick and elderly, to prevent word of the executions reaching local Jews and Jews in the Reich. A number of mentally ill Jews were dealt with in the sameway.»<ref name="Klein" />}}|Rudolf Lange (fremdriftsrapport, februar 1942)<ref name="Klein" />}}

Under inspeksjoner i konsentrasjonsleirene og i gettoene skjøt Lange mange ganger uten vesentlig foranledning. I uttalelser fra overlevende jøder skildres han som brutal: Den minste avvik hos jødene ble straks straffet med døden og når han besøkte jøder på tvangsarbeid utenfor gettoen var jødene i livsfare. Fra Sipos synspunkt var Lange en effektiv leder. Hver dag forlot flere tusen jøder gettoene for å delta i tvangsarbeid. For Lange var jødiske tvangsarbeidere et irritasjonsmoment, men mangelen på arbeidskraft i Riga gjorde at Lange ikke uten videre kunne drepe arbeidsføre, særlig ikke de tysktalende jøder. Mellom 15. august og 26. oktober 1942 kom det ytterligere 5000 jøder fra Theresienstadt og Berlin. Lange fratok den sivile administrasjonen kontrollen over disse og fikk alle henrettet i Biķernieki-skogen. I 1943 omdefinerte Himmler beboerne i gettoen til konsentrasjonsleirfanger hvorpå de ble overført fra den sivile administrasjon til SS' kontroll. Lange saboterte deretter stadig vekk den vanlige rutinen med at de gikk til arbeid hver morgen. Lange sendt 2. november 1943 eldre og barn fra Riga-gettoen til Auschwitz, mens arbeidsføre familiemedlemmer fortsatte tvangsarbeidet.<ref name="Klein" /><ref>Peter Klein: ''Dr. Rudolf Lange als Kommandeur'', 2002, s. 125.</ref>

Det er uklart på hvilket tidspunkt Lange forlot Riga. Hans siste oppgave var å avslutte ''[[Sonderkommando 1005]]'' som besto i å åpne massegravene og brenne likene for å skjule forbrytelsen før sovjetiske styrker ankom. Han sørget for å avvikle underleirer til Kaiserwald konsentrasjonsleir.<ref name="Klein" />