Redigerer Rosshavsgruppen (avsnitt)

=== Depotlegging, januar–mars 1915 ===
I tilfelle Shackleton ville forsøke å gjennomføre kryssingen allerede første sesong, valgte Mackintosh snarest å legge ut de to første depotene, ett ved 79°S nær [[Minna Bluff]], et fremstående landemerke på [[Rossbarrieren]], og ett lenger sør ved 80°S. I Mackintosh' øyne var dette minimum av det som var nødvendig for at Shackletons gruppe skulle klare seg over barrieren.<ref name= "Bickel46">Bickel, s. 46–47</ref> Den forsinkede ankomsten til «Aurora» hadde gitt liten tid for akklimatisering av hunder og utrente menn, og det var ulike syn på hvordan de skulle gå fram. Ernest Joyce, den klart mest erfarne polfareren i gruppen, foretrakk en forsiktig start og ønsket å utsette avreisen med minst én uke.<ref name= "Bickel46"/><ref>Fisher, s. 400</ref> Joyce hevdet at Shackleton hadde gitt ham selvstendig kontroll over sledeaktivitetene,<ref>Bickel, s. 38</ref><ref>Tyler-Lewis, s. 67–68</ref> et synspunkt Mackintosh avviste og som senere skulle vise seg å være uten hold.<ref>Tyler-Lewis, s. 260</ref>

Mackintosh' syn vant fram, og 24. januar satte den første av tre grupper ut på sin ferd på isbarrieren. De to siste gruppene fulgte etter neste dag. Ytterligere uenighet mellom Joyce og Mackintosh oppstod angående hvor langt sør hundene skulle benyttes. Joyce ønsket ikke at de skulle gå lenger enn Minna Bluff, men Mackintosh hadde hastverk og tok dem med helt til 80°S.<ref>Huntford, s. 412</ref> Et ytterligere tilbakeslag var at forsøkene på å frakte forsyninger med motortraktor mislyktes.<ref>Tyler-Lewis, s. 84–85</ref> Selv om depotene omsider ble lagt ut på de planlagte stedene, var hele operasjonen omgitt av problemer. Ikke alle forsyningene hadde nådd depotene,{{#tag:ref|Eksempelvis ble bare 60 kg mat og drivstoff, mot planlagt 100 kg, fraktet til depotet på 80°S.<ref>Tyler-Lewis, s. 92</ref>|group=n}} og alle de ti sledehundene som var med på depotleggingen omkom under tilbaketuren.<ref>Tyler-Lewis, s. 94–97</ref> Da alle gruppene samlet seg på [[Hut Point]] 25. mars{{#tag:ref|Hut Point, om lag 20 km sør for Cape Evans, ble etablert av Scott under [[Discovery-ekspedisjonen]] 1901–04 som et tilfluktssted og depot. Med sin beliggenhet nær barrieren, var det et naturlig startpunkt for ferdene sørover.<ref name="Bickel46"/>|group=n}} var mennene utslitte og hadde forfrysninger, og tilliten til Mackintosh var betydelig svekket.<ref>Tyler-Lewis, s. 104–106</ref> Isforholdene i McMurdo-sundet gjorde det umulig å gjennomføre tilbaketuren til Cape Evans, så mennene var ble nødt til å oppholde seg ved Hut Point fram til 1. juni da isen ble ansett å være trygg. I denne perioden levde de under kummerlige forhold og var avhengige av å fange seler for å skaffe ferskt kjøtt og olje.<ref>Tyler-Lewis, s. 106–111</ref>

Det skulle senere vise seg at denne første, tøffe sesongen med depotlegging var unødvendig. Shackleton hadde uttrykt i et brev sendt fra [[Sør-Georgia]] 5. desember 1914 (dagen «Endurance» forlot Sør-Georgia med kurs for Weddellhavet) til Ernest Perris i ''[[Daily Chronicle]]'' at han ikke hadde noen mulighet for å gjennomføre kryssingen denne sesongen. Hensikten var at Mackintosh skulle motta denne beskjeden, men telegrammet ble aldri sendt.<ref>Tyler-Lewis, s. 214–215</ref>