Redigerer Rosenrot (avsnitt)

== Bruksområder ==
Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i [[kosttilskudd]]. Det sies at rosenrot er et såkalt [[adaptogen]], og at den har en oppkvikkende effekt som ligner [[ginseng]]. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden [[vikingtiden]]. 

Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://nccih.nih.gov/health/rhodiola|tittel=Rhodiola|besøksdato=2018-10-09|språk=en|verk=NCCIH}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Rosenrot – påstander og dokumentasjon|avis=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2007/03/legemidler-i-praksis/rosenrot-pastander-og-dokumentasjon|besøksdato=2018-10-09|språk=no}}</ref> Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.<ref name=":0" /> 

Rosenrot skal også være en [[antioksidant]]. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.<ref name=":0"/> Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, [[flavonoid]]er.

Planten var ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = }}</ref>