Redigerer Rosenkrantztårnet (avsnitt)

== Nyere tid ==
På 1930-tallet ble tårnet åpnet for publikum. [[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] førte til omfattende ødeleggelser på bygningen. Ansvarlig for [[restaurering]]en var [[Gerhard Fischer]], og gjenreisningen var ferdig i [[1966]]. Rosenkrantztårnet ble av [[Riksantikvaren]] erklært som en automatisk [[fredet]] bygning i [[1995]]. [[10. januar]] [[2015]] ble spiret på tårnet blåst ned av [[storm]]en «Nina» som herjet på [[Vestlandet]].<ref>{{Kilde www| url=http://www.nrk.no/hordaland/sperrar-av-delar-av-sentrum-1.12142944| tittel=Spiret har falt, og Bergen er stengt av| utgiver= [[NRK]] Hordaland| dato=10. januar 2015| besøksdato=10. januar 2015}}</ref> Da spiret ble løftet på plass igjen i november 2015, var [[værhane]]n – en [[havfrue]] - fikset, så den kan snu seg etter vinden og klarer seg bedre når vinden står på som verst. Spiret er over ti meter langt, og veier ialt 350 kilo. [[Smijern]]sornamenter og [[kobber]]kuler var reparert og montert tilbake på spiret, som ble rettet ut av [[blikkenslager]]. Etter eksplosjonen i 1944 ble spiret løftet på plass ved hjelp av [[helikopter]]. I 2015 ble det brukt [[lift]].<ref>[http://www.bygg.no/article/1256066] «Rosenkrantztårnet har fått spiret tilbake», bygg.no 21. november 2015</ref>

Etter eksplosjonen i 1944 ble restaureringen foretatt med mer [[sement]] enn man ville brukt i dag. Grunnen under tårnet utsettes for stadige rystelser fra forbipasserende tungtrafikk, og siden sement er mindre elastisk enn [[kalk]], har det gjennom årene oppstått mange sprekker som har gitt lekkasjer inn i bygningen. I [[2016]] startet [[Statsbygg]] en restaurering, der de la om taket og vektergangen slik at taket og murkronen er tettet, og lekkasjer derfra stanset. Pr [[2019]] var det fortsatt lekkasjer gjennom fugene i fasaden, som tettes med kalk i stedet for sement.<ref>Martin Årseth: «Ville dette skjedd i Oslo?» ''[[Bergensavisen]]'' 23. juli 2019</ref> Det måtte brukes selvbærende [[stillas]]er fordi det ikke er lov å sette kroker i den gamle fasaden. På 1960-tallet ble [[betong]] ansett som en garanti mot inntrengende fukt, men når betong sprekker og vann trenger inn, slippes ikke vannet ut igjen. Noen steder var fukt trengt 40 cm inn muren. Nå er det lagt inn kalkfuger som slipper ut fukt. I januar 2022 kom tårnet til syne igjen etter fem års restaurering.<ref>[https://www.ba.no/har-brukt-lang-tid-men-det-er-og-helt-nodvendig/s/5-8-1785692 Tom R. Hjertholm: «Lang, men nødvendig tid», ''Bergensavisen'' 8. januar 2022]</ref>