Redigerer Rosa Luxemburg (avsnitt)

=== Attentatet ===
Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte [[frikorps]]-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i [[Berlin]]. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved [[Tiergarten]]-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann». 

Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratiske]] innenriksminister [[Gustav Noske]]. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis ''Vorwärts''. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i [[Faust]]. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dieterwunderlich.de/Rosa_Luxemburg.htm|tittel=Rosa Luxemburg {{!}} Dieter Wunderlich: Buchtipps und mehr|besøksdato=2022-10-26|språk=de-DE}}</ref> Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel og dumpet i [[Landwehrkanal]]. Hun ble først funnet 31. mai.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=pIA7AYyZPfkC&pg=PA302&lpg=PA302&dq=runge+%22rosa+luxemburg%22&source=bl&ots=2jYH-XUjau&sig=BLDtcjEtJiikcEZCw5_KCdiuy14&hl=no&ei=IglvSuSmBszOjAeKrbWUBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result|tittel=Rosa Luxemburg: Ideas in Action|etternavn=Frölich|fornavn=Paul|dato=1972|utgiver=Pluto Press|isbn=978-0-902818-19-4|språk=en}}</ref> 

I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brücke soll symbolisch nach Rosa Luxemburg benannt werden|url=https://www.welt.de/print-welt/article285031/Bruecke-soll-symbolisch-nach-Rosa-Luxemburg-benannt-werden.html|avis=DIE WELT|dato=2004-01-08|besøksdato=2022-10-26|språk=de|etternavn=dpa}}</ref> Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge,<ref>{{Kilde www|url=https://www.firstworldwar.com/features/bloodhounds.htm|tittel=First World War.com - Feature Articles - The Bloodhounds of Berlin|besøksdato=2022-10-26|verk=www.firstworldwar.com}}</ref> fikk, som den eneste, et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». [[Wilhelm Canaris]], senere sjef for [[Abwehr]], var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17. mai 1919 tok han seg turen til [[Moabit-fengselet]] i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette. Tvert om forfremmet riksvernminister [[Gustav Noske]] ham til kommunikasjonsmann.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 284), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> Vogel fikk hjelp til å flykte videre til [[Nederland]], der han fikk [[amnesti]]. Kaptein [[Waldemar Pabst]] som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av det.<ref>[http://books.google.no/books?id=VMqpuY24EkoC&pg=PA44&lpg=PA44&dq=%22kurt+vogel%22+rosa&source=bl&ots=6ayPG1IoVl&sig=87NsVr-FOsVJRA2hDfg_7gBRw3w&hl=no&ei=EUlxSpvQO8SMjAehqeWFDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7 Google Bøker]</ref> Han døde i sin seng i [[1970]].<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 204-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>