Redigerer Ronald Knox (avsnitt)

===Kriminallitteratur, kriminalfortellingens ti bud===
Han utviklet i løpet av sin studietid ved [[Universitetet i Oxford]] en lidenskap for kriminallitteratur. I 1911 holdt han i ''Gryphon Club'' en satirisk tale som gav støtet til den såkalte «[[Sherlockian reading]]». Knox anvendte de historisk-kritiske metoder innen bibeleksegesen på  [[Sherlock Holmes|Sherlock-Holmes]]-historienes «kanon», og lanserte med dette den lektyrepraksis dom søker etter løsningen på problemer med indre mosigelser mellom de forskjellige fortellinger og deres korrekte kronologi. Talen ble utgitt i 1928 i hans ''Essays in Satire'' under tittelen ''Studies in the Literature of Sherlock Holmes''.

Utover ette forfattet han selv egne detektivromaner som ''The Viaduct Murder'' (1925), ''The Three Taps. A detective story without a moral'' (1927) og ''The Footsteps at the Lock'' (1928).

I 1929 forsøkte han som medlem av [[Detection Club]] (som han selv hadde vært med på å stifte) å oppsette regler for den ekte kriminalroman, hans «Ti bud for en ''fail'' kriminalroman» (''Father Knox’s Decalogue''), regler som han offentliggjorde i forordet til sin bok ''Best Detective Stories of 1928–1929''. Ikke alle medlemmer av klubben tok disse ti budene helt alvorliog; noen oppfattet dem som en spøk.De ti budene var:.<ref>Fra ''Introduction'' til ''The Best Detective Stories of 1928-29''. Reprinted in Haycraft, Howard, ''Murder for Pleasure: The Life and Times of the Detective Story,'' Revised edition, New York: Biblio and Tannen, 1976</ref>

# Forbryteren må nevnes tidlig i historien, men det må ikke hver hvis tanker leseren tillates å kjenne.
# Alle [[overnaturlig]]e eller preternaturlige årsakssammenhenger må være utelukkede.
# Ikke mer enn ett hemmelig tom eller én hemmelig passasje kan tillates.
# Ingen så langt ukjente giftstoffer kan benyttes, heller intet hjelpemiddel som ville kreve en lang vitenskapelig forklaring mot slutten.
# Ingen [[kinesere]] må forekomme i historien (Merknad: Dette er en referanse tuil den hyppige bruk ay svært stereotype asiatiske skikkelser i detektivhistorier fra den tidsepoken)<ref>{{Cite journal|last=Rzepka|first=Charles J.|date=2007|title=Race, Region, Rule: Genre and the Case of Charlie Chan|journal=PMLA|volume=122|issue=5|pages=1463–1481|doi=10.1632/pmla.2007.122.5.1463|jstor=25501797|s2cid=143950257|issn=0030-8129}}</ref>
# Ingen tilfeldighet må noensinne hjelpe detektiven, heller ikke kan han få noen uforklarlig intuisjon som viser seg å være rett.
# Detektiven kan ikke selv være den som begår forbrytelsen.
# Detektiven må tilkjenne ethvert sopr ham måtte komme over.
# Detektivens  «sidekick», hans «[[Dr. Watson|Watson]]», må ikke skjule for leseren noen innskytelser han måtte ha fått: hans intelligens må være litt, men bare ganske lite, under det den gjennomsnittlige leser er i besittelse av.
# Tvillingbrødre, eller generelt dobbeltgjengere, må ikke inngå i fortellingeb med mindre leseren er blitt forberedt på det.